- Nå kan jeg endelig gå med hevet hode og rak rygg

Ihne er født 10. oktober i 2000. Hun hadde en fin oppvekst med mange venner, men alt var ikke bare fryd og gammen. Ihne vokste fort, og var i tillegg stor og kraftig.

Ihne er i dag 1.90 meter høy.

- Jeg har alltid følt meg annerledes, sier hun.

På barneskolen ble vekta ei utfordring for Ihne, som ikke lenger klarte å holde tempoet til sine klassekamerater.

- Jeg var så mye tregere enn de andre, og ble alltid hengende etter i friminuttene. På fritida forsøkte jeg meg på både fotball, alpin og håndball. Fotball og alpin holdt jeg på med ganske lenge, men alt var naturlig nok tungt for meg, sier hun.

Da Ihne gikk i 4. klasse deltok hun og foreldrene hennes i et forskningsprosjekt på St. Olavs Hospital som omhandlet fedme blant barn og unge.

- Mens foreldrene var på kurs, deltok vi barna på ulike aktiviteter og fylte ut diverse spørreskjemaer. De forsøkte å lære oss om sunt kosthold, og vi var blant annet innom en dagligvarebutikk for å se på næringsinnholdet på ulike matvarer. Jeg er litt usikker på om det er riktig fremgangsmåte for barn på 9-10 år. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noe utbytte av det, sier Ihne.

Ihne sier hun har forståelse for at det kan være utfordrende å være foreldre i en slik situasjon.

- Du ønsker alltid det beste for barnet ditt. På den ene siden ønsker du at barnet ditt skal være som alle andre, men på den andre siden vil du godta barnet ditt slik det er, sier hun.

Usikker ungdom

Ihne sier hun ikke har opplevd å bli mobbet, men det er enkelte kommentarer og hendelser som har gjort inntrykk.

- Som 14-åring ble jeg bedt om å betale voksenbillett på bussen. Jeg husker godt det var en ubehagelig opplevelse, sier hun.

Som ungdom var Ihne mye usikker, hadde dårlig selvtillit og var introvert.

- Jeg brukte mye energi på å grue meg til ting. Skoleturer for eksempel. Da tenkte jeg mye på hva som kunne gå galt for min del. Jeg skjønte at jeg var så mye tregere enn resten av klassen. Likevel var det aldri et alternativ å skulke. Mamma og pappa pushet meg til å være med, og oppfordret meg til å bidra med det jeg klarte, sier hun.

Ihne forteller videre at faget kroppsøving alltid har vært en stor utfordring.

- Flere ganger spurte jeg foreldrene mine om å få slippe å delta i kroppsøvingstimene, men også her satte de foten ned. De lot meg ikke slippe å møte det som var ubehagelig for meg. I dag er jeg veldig glad for at de gjorde nettopp det, sier hun.

Kroppsøving skulle nemlig etter hvert bli noe Ihne likte godt.

- På Surnadal vidaregåande skole fikk jeg en lærer som heter Ingvild Berg. Hun gjorde noe med meg. Kroppsøving ble ikke lenger skummelt, men artig. Jeg opplevde mestring, og fikk positive tilbakemeldinger underveis. Det betydde så mye, og gjorde at jeg fikk en positiv innstilling til fysisk aktivitet. Hun skal ha mye av æren for at jeg i dag liker å trene, sier hun.

Vendepunktet

Ihne innrømmer at hun på et tidspunkt begynte å kjenne på ei frykt for fremtiden.

- Jobb, familie og venner er viktige for meg, og frykten for at jeg en dag ikke kunne etablere meg med en trygg jobb, hus og egen familie var stor. Jeg måtte ta grep, sier hun.

Høsten 2019 flyttet Ihne til Lillehammer for å studere spesialpedagogikk. Det ble på mange måter starten på et nytt kapittel for den unge surnadalingen.

- Som fersk hybelboer måtte jeg skape meg nye rutiner. Jeg hadde en gylden mulighet til å innføre gode vaner, og den muligheten grep jeg. Jeg bestemte meg for å gå i butikken to ganger i uken, og kjøpte bare det jeg trengte for å lage passelig mengde mat, sier hun.

Ihne startet også med små gåturer i nærmiljøet.

- Hybelen min lå bare fem minutters gange fra Lysgårdsbakken, og etter hvert ble trappene i bakken en fin treningsøkt. Jeg merket stor fremgang på kort tid, noe som motiverte meg til å fortsette å spise sunt og bevege meg litt hver dag, sier hun.

Da Norge ble stengt på grunn av korona i mars 2020, kom Ihne tilbake til Surnadal og fulgte undervisningen digitalt.

- Koronaen førte til at jeg fikk mye tid til overs. Alt var stengt, og det var lite å finne på. Jeg benyttet tiden til å gå turer. Først små turer i nærmiljøet i rolig tempo, og etter hvert økte jeg både farten og lengden på turene. Da treningssenteret åpnet igjen, ble også det en fast aktivitet. Vekten gikk ned, og formen ble betydelig bedre. Det var en skikkelig god følelse, sier Ihne.

Sommeren 2020 ble en aktiv ferie for Ihne, og stadig flere mål ble nådd.

- Jeg har aldri vært på Strengen, og satte meg et mål om å komme meg til toppen én gang i løpet av sommeren. Det ble åtte turer, smiler hun.

Ihne har klart jobben med vektnedgang helt på egen hånd.

- Jeg har ikke deltatt på kurs, eller hatt noen til å veilede meg. Derfor har jeg til tider vært usikker på om jeg har gjort det rette. Jeg spiser vanlig mat, bare mindre og sunnere enn før. Hver helg unner jeg meg sjokolade, og spiser med god samvittighet, sier 20-åringen.

Ikke bare gode dager

Ihne innrømmer at det har vært flere tunge dager, og at en livsstilsendring ikke nødvendigvis er en dans på roser.

- Struktur, vaner og dedikasjon er stikkordene som har vært viktige for meg. Hvis jeg faller ut av rytmen, må jeg stramme inn umiddelbart. Motivasjonen har slettes ikke vært på topp hver dag. I disse periodene har støtte fra familie og venner vært avgjørende for meg. Det har vært hardt å komme hit jeg er i dag, men det var minst like hardt å leve slik jeg gjorde før. For meg var det avgjørende å "Choose My Hard", sier Ihne.

Er du overrasket over hva du har oppnådd?

- Ja, veldig. Jeg var ikke klar over at jeg hadde en slik viljestyrke. Jeg har bevist overfor meg selv at jeg klarer det jeg vil, smiler Ihne.

Ihne ønsker å ikke meddele hvor mange kilo hun har gått ned.

- Jeg ønsker ikke at vekta skal være hovedfokuset. For meg er ikke antall kilo det viktigste, men endringene jeg har gjort for å komme dit jeg er i dag. Og ikke minst helsegevinsten livsstilsendringen har medført. Det er ikke bare den fysiske helsen som har blitt bedre, men også det mentale, sier hun.

Ihne sier hun på mange måter har fått et bedre liv.

- Jeg har alltid hatt lav selvtillit, dårlig kroppsholdning og vært mye anspent. Nå har jeg mer energi, er mer effektiv i hverdagen og har blitt tryggere i møte med folk. Jeg går med rettere rygg, har blitt mer utadvendt og smiler oftere enn før. Ikke minst har det blitt artig å kjøpe klær, sier hun.

Ihne måtte bytte ut hele garderoben.

- Å kjøpe en helt ny garderobe er ikke forenelig med å være student. Jeg har brukt veldig mye penger på klær, ler hun.

Ihne føler ikke at hun er helt i mål selv om målstreken nærmer seg.

- Jeg har ingen konkrete vektmål jeg vil nå. Det viktigste for meg er at helsa ikke skal sette en begrensning for meg, og at jeg ikke skal begrense de i rundt meg. Det føler jeg at jeg er i ferd med å oppnå, sier hun.

-Vær snill med deg selv

Ihne deler gjerne sine beste tips for en sunnere livsstil, men påpeker at selv om dette fungerte på henne, er det ikke sikkert det vil være slik for andre.

- Jeg er ingen ekspert på verken kosthold eller trening. Det handler om å finne sin egen måte å leve godt på, og som vil fungere over tid.

Her er Ihnes beste tips:

• Vær tro mot eget opplegg
• Ha tålmodighet - resultatene kommer ikke etter en uke
• Ha gode støttespillere som heier på deg når ting går litt trått
• Det er lov å kose seg en gang iblant – UTEN dårlig samvittighet
• Spis nok næringsrik mat - lettere å unngå utskeielser
• Vær forberedt på at det vil komme tunge dager – hold ut!
• Vær snill med deg selv
• Ikke sammenlign deg selv med andre
• Gjorde du noe i går, som kan gjøres bedre i dag?

Ihne jobber selv med disse punktene hver eneste dag.

- Dette er noe jeg må minne meg selv på. Ikke bare i dag, men sannsynligvis i lang tid fremover. Jobben er ikke ferdig, sier hun.

Nå ser Ihne frem til sommeren og forhåpentligvis en normal høst med studier. Til høsten flytter hun til Oslo for å ha praksis på Vestre Aker skole.

- Jeg gleder meg veldig til å starte i praksis. Egne erfaringer har nok preget utdanningsvalget mitt. Jeg har alltid følt meg annerledes, og nå får jeg jobbe med barn og unge som kanskje føler på mange av de samme følelsene jeg gjorde i oppveksten. Jeg har med meg en bagasje som jeg tror kan være nyttig i mitt fremtidige yrke innen spesialpedagogikk, avslutter hun.