– Ingen A4-tannlege
For ett år siden på denne dag, kom det en ny tannlege til Surnadal. Øst-finnmarkingen Vilde Olsen fra storbyen Vardø, ifølge henne selv, forteller om en rekke av tilfeldigheter som gjorde at hun forvillet seg til Nordmøre – og fortsatt holder ut.
Vilde har invitert til en kaffekopp på tannklinikken på Øye, der hun for tiden styrer skuta alene. Det vil si, alene i den forstand at den andre tannlegen på klinikken, Marlene Lund, for tiden er ute i mammapermisjon, samt at stillingen som tannpleier på klinikken ikke er besatt.
– Jeg har vært alene som tannlege siden slutten av november. Den eneste avlastningen har vært tannlege fra Sunndal.
Som både nyutdannet tannlege og nytilflyttet nordmøring, er det trygt å si at Vilde sorterer under den uredde delen av befolkningen. Selv om tilværelsen som splitter ny både tannlege og surnadaling ikke bare har vært enkel.
– Jeg fikk meg en knekk da Marlene gikk ut i permisjon. Hun var en trygghet på jobben, og privat så manglet jeg foreløpig et nettverk. Jeg snakket mye med Marlene før jeg kom hit, og hun inviterte meg med på ting etter at jeg kom. Hun og Erlend (ektemann, red. anm.) inkluderte meg mye, som var kjempefint siden det kan være skummelt å flytte til ny plass.
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Det var imidlertid tilfeldigheter som gjorde at det ble nettopp Surnadal. I likhet med ekteparet Lund er også Vilde tannlegeutdannet i Tromsø. Hun forteller at da studievenner begynte å søke etter jobb allerede høsten 2020 så måtte hun også tenke i de baner.
– Som nyutdannet går det ikke an å søke til byer, så da tenkte jeg at jeg fikk søke jobb dit ingen andre ville. Det er stygt å si, men det ble Surnadal, ler Vilde. Jeg fant Surnadal midt mellom Trondheim, Kristiansund og Molde, så for en finnmarking kvalifiserer Surnadal som bynære forhold.
Vilde beskriver seg selv som klimaflyktning. Heldigvis for tannhelsen i kommunen gjorde hun dårlige undersøkelser på nordmørsklimaet.
– Jeg fant fort ut at det var mye regn her også.
– Tanken var å være her ett år, men nå har det gått ett år og jeg har fortsatt ikke sagt opp. Nå har jeg funnet meg en, og vi flytter nå sammen, smiler tannlegen.
En sosial søken
At Vilde etter hvert skulle lande med begge beina godt plantet på nordmørsk jord var ikke en selvfølgelighet.
– Jeg kunne jo ikke dilte etter Erlend og Marlene hele tiden, så jeg måtte finne meg noe å gjøre på egenhånd. Det syntes jeg var litt vanskelig, men jeg meldte meg på skyting. Det var bare noe jeg meldte meg på. Jeg leste på «hva skjer i Surnadal» på et innlegg jeg fant litt før jeg kom hit. Jeg hadde aldri skutt før.
– Men skytingen var liksom ikke nok det heller, fordi jeg er en ganske sosial person som er vant med å ha folk rundt meg. Det var en stor overgang til Surnadal. Så da begynte jeg å jobbe på hotellet.
Det blir mer og mer klart at Vilde er en tiltaksrik og ikke minst uredd person. I forbindelse med det som var en av de første vaktene Vilde hadde på hotellet, deltok undertegnede på markedsmøte med tiltagende høy glassføring i et tidligere jobbengasjement. Vilde kuppet hele showet, og det går gjetord om «hun nordlendingen» den dag i dag i enkelte avdelinger hos den arbeidsgiveren.
– Det var aldri for inntekta å jobbe for hotellet, kun for det sosiale. Men det er jo litt artig å jobbe i bar; det var noe jeg hadde tenkt på før, men aldri hadde gjort siden jeg har jobbet på apotek i sikkert ni år innimellom studier og videregående.
Tannlege ved en tilfeldighet (og hardt arbeid)
– Jeg har alltid visst at jeg har ville jobbe innen helse der jeg kan prate med andre. Mamma er farmasøyt, som er grunnen til at jeg begynte å jobbe i apotek selv. Det hadde blitt for ensidig å gå i samme spor. Men at det ble tannlege var egentlig bare tilfeldig, det var noe jeg bare søkte på. Men jeg traff heldigvis på første forsøk. Og da vi begynte med pasienter på studiene skjønte jeg at jeg hadde truffet.
– Jeg var aldri en sånn person som bare fikk det til. Jeg måtte alltid hjem og lese for å få gode karakterer. Jeg har jobbet knallhardt for å komme dit jeg er. Og det er kjempetungt, det er snakk om utallige timer.
Etter et halvår i bygda begynte Vilde å kjenne at livet i Surnadal ikke bare var en dans på roser. Som nevnt gikk kollega Marlene ut i permisjon i november, og kombinasjonen med manglende sosialt nettverk på privaten og tapet av den cirka jevnaldrende kollegaen gjorde tilværelsen til Vilde krevende.
– Det ble litt mye i førjulstiden. Dette har jeg ikke sagt til noen, men jeg søkte faktisk ny jobb lenger sør og fikk tilbud der i midten av januar. Men så hadde jeg møtt Bjørnar.
Landing med stil
Bjørnar er kjæresten til Vilde, som hun nå skal flytte sammen med i splitter ny leilighet i andreetasjen over Napoli Pizzeria på Skei.
– Jeg traff for så vidt Bjørnar i oktober, men det var i desember at ting skjøt fart med ham. Så da jeg fikk jobbtilbudet følte jeg at jeg burde ta sjansen på forholdet. I tillegg vet jeg at dersom jeg hadde dratt så hadde det ikke kommet noen ny tannlege, og jeg føler et ansvar for pasientene her.
Vilde beskriver seg selv som en ansvarsfull person, og som en kuriositet kan det nevnes at Vilde, sammen med Bjørnar, dro til Kristiansund for å hente adoptivkatten Vim.
– Etter at vi hentet katten ble vi i grunn kjærester. Vi har ikke klart å sette noen klar dato for forholdet vårt, men den dagen vi hentet Vim er nok det nærmeste vi kommer, smiler Vilde.
Ansvar og kjærlighet
Og så har Vilde fått mer ansvar på jobb. Med Marlene ute i permisjon har Vilde overtatt klinikklederrollen. Da tar Vilde møter med andre klinikkledere, ser over regnskap, sender inn oversyn til fylkeskommunen og svarer på spørsmål.
– Det høres ikke så mye ut, men det blir mange småting å tenke på. Det er mye jeg ikke har tenkt på blir jobben min, men man må bare hoppe uti det. Og når Marlene kommer tilbake så vil nok prøve å fordele ansvaret, sier Vilde.
Så nå, ett år etter at Vilde satte fot første gang i den brede bygd, har hun gått fra å nærmest pakke sekken og flytte enda lenger sørover, til å flytte inn i ny leilighet med både samboer og katt. Hvis vi sammen med Vilde skal prøve å oppsummere ett år i Surnadal, er det liten tvil om at det har vært en innholdsrik tid.
– Jeg har fått landet litt. I starten hadde jeg liksom ingen å lene meg på, men nå har jeg fått både venner, katt og kjæreste. Jeg traff masse folk mens jeg jobbet på hotellet, men der hadde jeg siste arbeidsdag i mai og det skal bli godt å nyte litt fritid i godt selskap. Jeg har ingen planer om å flytte, smiler hun.