Da sjansen bød seg, tok Sigurd og Marte med seg barna og flyttet til Texas

Sigurd Einum (49) fra Surnadal jobber som professor på institutt for biologi på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Han er gift med Marte Norman Einum (45) fra Surnadal, og sammen har de guttene Sjur Magnus (10) og Mats Edvard (6). Familien er bosatt på Nardo i Trondheim, men så ofte som mulig drar de til feriehuset sitt på Surnadalsøra.

Alle vitenskapelige ansatte ved NTNU får mulighet til å søke om et «Sabbatsår» i utlandet, hvor de får tid til å forske på et bestemt område.

Sigurd og familien har i noen år tenkt på å utnytte denne muligheten, og i 2021 bestemte de seg for å ta sjansen. I august i fjor satte den lille familien kursen mot Texas. Delstaten ligger i den sentralsørlige delen av USA, og er den nest største delstaten i både areal og folketall.

- Vi reiste fra Surnadal natt til 18. august. Dagen før var vi på fjelltur nedenfor Strengen, og suget til oss å mye som mulig av norsk natur før avreise. Det var en spent familie som landet på flyplassen i Texas med bare fire kofferter. Vi ante ikke hva som ventet oss, sier Marte.

NTNU ønsker at sine ansatte drar til utlandet for å skaffe seg internasjonal erfaring.

- Jeg fikk fritak fra undervisning og administrativt arbeid i ett år, for å fokusere 100% på et forskningsfelt som interesser meg, sier han.

Sigurd er tilknyttet University of Texas Arlington, og skal i korte trekk forske på invaderende arter av krepsdyr i Great Lakes.

- Det er en konkret «case» i Great Lakes i Nord-Amerika, hvor det ha vært invasjon av en ny art av krepsdyr. Vi fokuserer på hvordan artene som finnes der i utgangspunktet, utvikler seg evolusjonært som en respons på de nye artene. Vi tar ut kjerner fra bunnen av innsjøen, og finner organismer som har eksistert på ulike tidspunkt. Finner vi egg fra en type krepsdyr, kan vi deretter gå inn å vekke til live krepsdyr som levde der før den nye arten kom. Deretter sammenligner vi individene med den samme arten som finnes der i dag. I laboratoriet kan vi beskrive egenskapene arten har, og hvordan de har forandret seg som en respons på den invaderende arten. Som et resultat av dette skal jeg skrive rapporter og artikler.

Og ja; jeg er klar over at dette er veldig nerdete, ler Sigurd.

Sigurd er glad for at mye av jobben kan gjøres fra hjemmekontor.

- Vi bor en halvtimes kjøring fra campus, og det å kjøre på disse veiene er ikke akkurat som å kjøre oppover bygda i Surnadal. Det er ekstrem hektisk trafikk, som kan oppleves som stressende. Jeg kjører nedover et par ganger i uka, og resten av tida jobber jeg fra hjemmekontor. Det er ei fin ordning, sier han.

Inkludert fra første dag

Familien er bosatt i en leilighet i byen Grapevine, hvor det bor rundt 50 000 innbyggere. Hjemme i Norge jobber Marte som rådgiver i Skatteetaten, men i Texas er hun hjemmeværende.

- Det er veldig uvant å ikke jobbe, men jeg kjeder meg ikke. Jeg kjører og henter barna på skolen, baker rundstykker og går meg turer i nærområdet. Jeg prøver å være ute minst to timer hver dag, for å utnytte det fine været. Etter skoletid tar vi en runde på lekeplassen, hvor vi møter andre barn og foreldre. Der er vi flere timer hver dag, sier hun.

Marte forteller at guttene har taklet overgangen veldig bra, men at de i forkant naturlig nok var spente på hva som ventet i et fremmed land.

- Mats på 6 år har vært positiv og gledet seg hele veien. Det var litt verre for Sjur, som i større grad kjente på utfordringer knyttet til å forlate skolen, kamerater og fritidsaktiviteter, sier hun.

Mats og Sjur startet i henholdsvis 1. og 5. klasse på Silver Lake Elementary School, som består av i overkant 500 elever.

- De ble tatt imot på en særdeles god måte av både medelever og lærere, og ble inkludert fra første stund. Skolen er vant med å ha elever fra andre land, men nordmenn er sjelden kost, sier Marte.

Guttene kunne snakke litt engelsk fra før, men språkutviklingen skjøt virkelig fart etter få dager på engelsktalende skole.

- Nå snakker begge flytende engelsk med texansk aksent, sier Marte.

Det tok heller ikke lang tid før guttene fikk nye venner, og ble inkludert i aktiviteter utenom skoletida.

- Omtrent det første jeg gjorde da vi ankom Texas, var å sende e-post til alle foreldrene i klassen til Sjur. Der presenterte vi oss, og spurte om noen spilte fotball. Jeg fikk raskt svar fra to familier, og vi opprettet kontakt. De tok vare på oss, og hjalp oss med organiseringen for å få Sjur med på fotballaget. Dette er familier vi har mye kontakt med på fritida, og har gjort at vi voksne også har fått et godt nettverk, sier Marte.

Store forskjeller

Hva opplever dere en den største forskjellen på hverdagslivet i Trondheim og Texas?

- Det er veldig uvant for oss at barna blir så overvåket av sine foreldre. De er aldri noen plass uten voksne til stede. Ingen besøker hverandre uten at det er organiserte «Play Dates» med foreldre på slep. Det er en enorm forskjell fra hjemme, hvor vi omtrent lever som «Alle barna i Bakkebygrenda», smiler Marte og Sigurd.

Surnadalingene opplever også at det er stor forskjell på fattig og rik.

- Det er ingen tvil om at det er store økonomiske forskjeller. Noen bor i enorme slott, mens vi i samme nabolag ser folk bo i «Trailer Parks». Det er både rart og trist å se, sier Marte.

Texas er kjent for å være «The Friendly State», noe familien Norman Einum har merket godt.

- Folkene her er hyggelige, høflige, åpne, snakkesalige og ikke minst inkluderende. Vi føler at alle vil oss vel, og det er godt å kjenne på, smiler Marte.

Flere reisemål ble vurdert av familien, og det var mange faktorer som måtte være på plass før de bestemte seg for hvor de ville dra.

- Klimaet var vesentlig. Vi ville ha sol og varme, og av hensyn til guttene ville vi til et engelsktalende land. Eldstemann ville også ha mulighet til å spille ishockey, som er noe både han og jeg driver aktivt med i Trondheim. Vi ønsket også ha mulighet til å se hockey på høyt nivå. Texas hadde alt dette, så da havnet vi her, sier Sigurd.

Sol og varme har det blitt mye av. Ishockey derimot har Sigurd og Sjur måtte legge på is foreløpig.

- Jeg oppdaget at reiseforsikringen min ikke dekket skader i forbindelse med lagidrett for voksne, så da ble det uaktuelt for min del. Det er ingen andre på skolen til Sjur som driver med ishockey, så da ble det heller ikke aktuelt for hans del. Vi får ta igjen det tapte når vi kommer hjem til Norge, sier Sigurd.

Guttene hadde også et viktig krav før avreise.

- Vi måtte ha et basseng tilknyttet leiligheta, og det fikk vi. Det har vært flittig i bruk, til og med på julaften, sier Marte.

Vellykket lutefisk og mislykket ribbe

I Texas har det vært rekordvarme i mange måneder, og desember kom med temperaturrekord med godt over 20 grader.

- Vi fikk tilsendt en stor pakke fra familien i Norge, med både julemarsipan, risgrøt, kakemenn og julehefter. Julaften tilbrakte vi på solsenger rundt bassenget, med norske julehefter som lesestoff i 25 varmegrader. Vi hadde en koselig feiring, men vi kjente på at vi savnet Norge litt ekstra mye rundt juletider. Det var vanskelig å få den rette julestemningen, sier Marte.

På menyen julaften stod det både lutefisk og ribbe, men det hele gikk ikke helt etter planen. Sigurd fikk seg et godt måltid med lutefisk, men det var verre med ribba til Marte.

- Da nordmenn utvandret til Texas på 1800-tallet, samlet de seg på et sted. Her bor det fortsatt folk med norske aner. Dette stedet er et par timers kjøring fra her vi bor, og vi kjørte dit ei helg vi visste at de skulle ha et «event» med lutefisk på menyen. Det ble en stor skuffelse. Fisken var ikke tilbrakt på måten vi er vant med, og tilbehøret var helt feil. Heldigvis fikk jeg kjøpt med meg fisk hjem, og laget det på min måte på julaften. Det ble et herremåltid om jeg skal si det selv. Lutefisk med tacolefse, servert med den beste akevitt, smiler Sigurd.

Så var det ribba til Marte.

- Jeg ville ha ribbe, og den skulle være akkurat slik min mor lager den. Vi oppsøkte en kjøttbutikk, og tok oss tid til å studere kjøttdiskens mange gode råvarer. Vi fant fine stykker med ribbe, og var riktig så fornøyd. Ti biter for 400 kroner måtte bli suksess, sier Marte.

Sigurd var enig.

- Jeg husker Marte si; dette må være en skikkelig bra gris, ler han.

Under tilberedningen julaften begynte Marte å få bange anelser.

- For det første luktet det ikke ribbe. Kjøttet var seigt, og det smakte overhodet ikke ribbe. Kjøttet fra den gode grisen skulle vise seg å være storfekjøtt. Det ble en stor nedtur, men jeg tok det med et smil, sier Marte.

Tilbake i mai

Før avreise var de spente på hvordan Covid-19 ville prege hverdagen i Texas.

- Vi står midt oppi en ekstrem bølge av omikronsmitte. Alle har det. I Mats sin klasse var det bare tre elever på skolen i går. Forskjellen fra Norge er at det ikke er noen særlige tiltak for å stoppe smitten. Det er svært sjelden vi ser noen med munnbind. Individets rett står veldig sterkt i Texas. Du får bestemme selv, sier Marte.

Delstaten tilbyr vaksinering for alle aldergrupper.

- Det er mulig å bestille seg time til vaksine overalt, til og med på supermarkedet. Både Sigurd og jeg har tatt tre doser, sier Marte.

I høst fikk både Sjur og Mats påvist korona.

- I oktober ble Mats syk, og deretter Sjur. De fikk en forkjølelse, og var ikke veldig syk. Etter det vi vet, ble verken Marte eller jeg smittet, sier Sigurd.

Marte forteller at de lokale sykehusene kneler.

- Ei venninne av meg havnet på sykehus på grunn av Covid-19, og måtte vente i fem timer før hun fikk hjelp. Venterommet var stappfullt av hostende koronapasienter. Det er både bemanningsproblemer og kapasitetsproblemer, sier hun.

Sigurd, Marte, Sjur Magnus og Mats Edvard har i skrivende stund vært amerikanere i fem måneder, og har dermed gjort unna halvparten av oppholdet.

- Tiden fremover vil nok gå veldig fort. Vi har planer om å få til noen bilturer for å utforske området rundt oss. Det gjorde vi i forbindelse med Thanksgiving i november, og det ga mersmak, sier Sigurd.

Turen Sigurd nevner gikk sørover mot Mexicogolfen. Der besøkte familien byen Port Aransas, som blant annet er kjent for 30 kilometer lang strandlinje, gode fiskemuligheter og et rikt dyreliv.

- I mars er det «Spring Break», og da har vi lyst til å kjøre nordover i retning Oklahoma. Kanskje vi får se en tornado før vi reiser hjem? Det hadde vært spennende på trygg avstand. Vi bor i det såkalte «Tornadobeltet», så det er slettes ikke umulig, sier Marte.

Siste skoledag for guttene er 26. mai. Planen er å reise hjem til Norge dagen etter.

- Når vi kommer så langt, er vi nok veldig klare for å sette kursen hjemover. Vi har ikke hjemlengsel, men gleder oss veldig til å komme tilbake til Trondheim og Surnadal. Vi savner familien og Trollheimen, sier Marte og Sigurd.

Hva tror dere at dere vil sitte igjen med etter ti måneder i frivillig eksil?

- Det er ingen tvil om at vi alle fire har gått ut av komfortsonen. Vi har opplevd det å måtte starte på bar bakke både sosialt og praktisk, og erfart at det har gått veldig bra. Det gir mestringsfølelse, og særlig for guttene. Nå setter vi enda mer pris på å være nordmenn. Norge må være verdens beste land på alle vis, sier Marte og Sigurd.

Avslutningsvis ønsker familien Norman Einum å hilse hjem.

- Vi ønsker å hilse til alle i familien vår, venner, hyttenaboer og ellers alle kjente. Vi gleder oss til å se dere igjen!