Hybridplanter - en fare for naturen

-Rododendronplanten passer nesten ikke inn i artskategorien, sier Duncan Halley, forsker i populasjonsøkologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Planten hybridiserer seg hele tiden, og hybridene gjenhybridiserer, dermed kan de fort tilpasse seg, og det blir vanskelig å vite hva som er opprinnelsesplantene. Frøene kan spre seg flere hunder meter fra hagen, og kan dekke store områder som før var skog eller beitemark.

Pen, men ødeleggende

Skrekkeksempler på dette ser en i Storbritannia, særlig i Irland og Skottland, som har et klima tilsvarende det det vi finner i Vest-Norge. Der har man ikke vært klar over alvorlighetsgraden i problemet, og nå dekker rododendron store områder helt opp til fjellet. Også i Tyskland, England og New Zealand har problemet økt.

-Det er jo pent, men det dreper all annen vegetasjon på stedet, sier Halle

Det er en økonomisk død, rododendronplanten kveler all annen vegetasjon, og området blir ikke egnet for dyr, beite, jakt, bærplukking, sopplukking eller skogsdrift. Hvert år koster problemet britene flere hundretalls millioner kroner, det meste blir brannslukking, å sørge for å unngå videre spredning.

I Storbritannia hadde man rododendronplanter som stueplante allerede på 1700-tallet. Storbritannia hadde en langt mer utpreget overklasse enn her, og i de store herskapshusene var det ofte rododendron i hagene. Planten kom først til Norge på 1960-tallet, og dermed har problemet dukket opp først de senere årene her til lands.

Duncan Halley selv fra Skottland, men har bodd i Norge siden på nittitallet. Han forteller om et tilfelle da han kom til Skottland etter et opphold på 20 år, og ble sjokkert over hvordan spredningene hadde artet seg. På de britiske øyer har de ikke sett problemet før spredningen var kommet helt ut av kontroll.

For å unngå slike tilstander her til lands, mener Halley det er viktig å ta grep på et tidlig stadium.

-Å ta tak i problemet på det stadiet der er nå rundt Svinvika, koster noen tusen, men millionene går fort om en lar planten spre seg videre.

Flerårig prosess

Målet er nå komme ned på et nivå der bestanden kan reguleres.

Frøene kan spre seg mange hundre meter fra morplanten, og den som har gått den populære trimruta Svinvikrunden har kanskje sett eksemplarer av arten vokse langs veien og turstien. Det er dette Svinviks arboret i samarbeid med Duncan Halley nå er i ferd med å ta kontroll på.

-Det er nå vi har sjansen til å utrydde problemet, sier Halley.

Første steg er å ta bort så mage av plantene som mulig. De større eksemplarene sprayes med plantegift, likevel kan det kan ta flere år før planten dør for godt. Dessuten kan frøene ligge i jorden i 3-4 år før de spirer. Dette er altså en prosess som foregår over flere år. Områdene må sjekkes jevnlig for å holde bestanden nede.

-Vi har søkt og fått midler fra Miljødirektoratet, sier avdelingsleder i Nordmøre museum, Maja Frønes. Vi søker for ett år om gangen søker for ett år i gangen, men her er det viktig at det kommer inn midler i flere år I og med at dette altså er et flerårig prosjekt.

-Det er viktig å understreke at folk ikke skal ha dårlig samvittighet for å ha rododendron i hagene sine, Sier Duncan Halley. Målet er å få begrenset den ville bestanden slik at den håndterlig.