Her har tiden stått stille

Vigdis Rodal jobber på Øye skule, og tok turen innom sløydsalen en aller siste gang før rivingen av «blåbygget» og deler av «gulbygget» starter. Bildeserien ble publisert på Facebookgruppen "Surnadal i bilder", og mange deler gode minner fra tiden på sløydsalen i kommentarfeltet. Se bildeserie nederst i saken.

Dette skriver Rodal i innlegget sitt:

Da er dagen kommet og blåbygget ved den flotte arbeidsplassen min skal rives. Et lite stykke historie er sløydsalen ved Øye Skole. Et lite stykke nostalgi. Jeg tok med meg fotoapparatet og brukte lang tid på de tilhørende rommene - en aller siste gang. Lukten er den samme som når jeg selv var elev der, og alt det andre også. Tiden har stått stille på denne delen av skolen. Det henger mye fint på veggene og flotte keramikkfigurer laget av ivrige barnehender står på utstilling. Mange gode forslag på hva som kan lages står også på rommene, og mange kan nok kjenne igjen modellene som de laget selv. Det er trist at alt blir borte nå, men de gode minnene lever videre. Ville så gjerne dele dette, og kanskje noen ser en kjent figur eller to.

Her gjengir vi noen av kommentarene som har kommet under Facebookinnlegget:

«De beste timene var der».

«Det er få lærere som har klart å lære meg såpass mye som Håvard Orset. Han var et fint menneske».

«Så moro å se! Husker verdens mest tålmodige sløydlærer Håvard Orset godt - og mitt livs første møte med svipenn».

«Så artig, Vigdis. Kjenner igjen alt! Kjenner til og med lukta i rommet når jeg ser på bildene - og jeg har ikke vært der siden 1982».

«Kom plutselig mange minner som jeg hadde glemt, lukta av sløydsalen og den rolige gode stemmen til Håvard. Nesten litt rørt».

«Her er det laga mange julegaver! Utrolig at tida har stått så stille».

«Så flott at du har fotografert og deler! Tenk på all kunnskapen og kjærligheten til elevene som har gått gjennom disse rommene! Tenker spesielt på Håvard Orset og jobben han la ned for at elevene skulle lykkes på "sløydsal'n"! Takk for at du deler bildene, Vigdis! Uforstand å rive dette».

«Takk for at du har tatt bilder Vigdis, og dokumenterer og deler. Rommet med modeller/eksempel husker eg som eit rom med draumer».

- Rørende å se at pappa har satt spor etter seg

Eli Orset er datteren til sløydlærer Håvard Orset - mannen som for mange er selve symbolet på sløydarbeid på Øye skule.

Eli er oppvokst i Bøfjorden sammen med storesøster Randi, mamma Målfrid og pappa Håvard. Søstrene har begge flyttet til Smøla, men besøker feriehuset «Orsetbua» i Bøfjorden så ofte de kan. Håvard døde i 2003, Målfrid i 2018.

- Pappa jobbet på Øye skule i rundt 40 år. Han underviste i engelsk, kristendom og sløyd, men det var ingen tvil om at sløyden stod hans hjerte nærmest. Dette var livsverket til pappa. Han jobbet lange dager, og la virkelig sjelen i arbeidet sitt. Han var ærekjær og genuint opptatt av elevene sine, sier Eli.

Spesielt husker Eli at Håvard la ned ekstra innsats for elevene før jul.

- Det var ikke alle som rakk å bli ferdige med julegavene på sløydsalen før siste skoledag. Da brukte han tid på å gjøre ferdige produktene, og kjørte hjem til elevene med gavene før julaften. Slik var pappa, sier hun.

Eli har også minner fra ferieturer hvor faren alltid hadde med seg fotoapparat og tegneblokk.

- Titt og ofte måtte han frem med blyanten og kameraet. Da hadde han sett noe og fått en «sløyd-idè». Det viser hvor opptatt han var av faget sitt, sier hun.

Eli synes det er fint å se at tidligere elever har gode minner fra sløydsalen.

- Det er rørende å se at pappa har satt spor etter seg, og at så mange har fine opplevelser fra sløydsalen på Øye skule, sier hun.

- Alle som heter Eli er snille og greie

I påska fikk Eli og Randi være med på sløydsalen på Øye, noe de satte veldig stor pris på.

- Ingen av oss var elever på Øye skule, men pappa tok oss med på besøk på sløydsalen av og til. Det var en spesiell opplevelse å være der på nytt. Det var akkurat som at tiden har stått stille. Alt lå på samme plass og lukten var akkurat slik jeg husker den. Vi brukte et par timer på å mimre, og vi er svært takknemlige for at vi fikk ta turen. Vi fikk også ta med oss hjem noen ting som pappa hadde laget. Det har fått plass på «Orsetbua» i Bøfjorden. Ikke minst fant vi hørselvernet til pappa - akkurat som om han hadde lagt det fra seg i går. Det var utrolig rørende, og noe som betyr mye for oss, sier Eli.

Eli sier hun har arvet interessen for forming, og liker selv godt å drive med maling.

- Sannheten er at jeg for noen år siden faktisk kjøpte meg en tredreiebenk. Det er jo så gøy! Jeg har store planer om å forsøke meg på litt trearbeid, men foreløpig har ikke tiden strukket til, sier hun.

Eli avslutter med å fortelle en artig historie om hvorfor hun heter nettopp Eli.

- Mamma fikk bestemme navnet til min storesøster Randi. Hun ble kalt opp etter sin bestemor. Pappa fikk bestemme mitt navn. I alle år sa pappa til meg: «Du er kalt opp etter snille jenter på sløydsalen. Alle som heter Eli er snille og greie». Jeg vet fortsatt ikke om han snakket sant, men jeg tviler ikke. Pappa kunne fort ha gjort noe slik, ler hun.

BILDESERIE: