Viktig å opprettholde et bredt utdannings­tilbud

1. mars er søknadsfristen til videregående opplæring, og rektor Hilde Andersen ved Surnadal vidaregåande skole er spent på søkertallene. Hun håper at det er nok søkere til alle klasser, slik at skolen kan opprettholde det tilbudet de har i dag.

Surnadal vidaregåande skole har, i likhet med mange andre skoler i distriktene, hatt synkende elevtall de siste åra. En avtale mellom fylkeskommunene Møre og Romsdal og Trøndelag gir ungdom fra Rindal og gamle Halsa mulighet til å søke til Surnadal vgs. på lik linje med elever med ungdomsrett i Møre og Romsdal, men synkende fødselstall i distriktene gjennom mange år har gjort at elevgrunnlaget er mindre enn før. På tross av dette har skolen klart å opprettholde et bredt tilbud med stor grad av valgfrihet for elevene. Det er rektor Hilde Andersen veldig godt fornøyd med.

Skolen er helt avhengig av avtalen med Trøndelag, for å få elever fra Rindal og gamle Halsa. Det er også veldig naturlig for disse elevene å søke plass ved Surnadal vgs. Rindal og Surnadal er samme bo- og arbeidsregion. Mange av elevene fra gamle Halsa og Rindal er også mye i Surnadal på fritida, mange får læreplass i Surnadal, og kanskje også en framtidig arbeidsplass, sier Andersen. Det er en historisk, kulturell og geografisk tilhørighet som det er viktig å legge til rette for, synes hun.

Kombinert skole

En distriktsskole kan ikke spesialisere seg slik som byskolene kan, men må heller sørge for å ha et tilbud som passer flest mulig, særlig det første året på videregående.

Surnadal vgs. er en kombinert skole, det vil si at de har både yrkesfag og studiespesialiserende fag. Omtrent halvparten av elevene går studiespesialiserende fag, og i inneværende skoleår er det to klasser på vg1, en klasse på vg2, en klasse på vg3, pluss en klasse med påbygging til generell studiekompetanse.

I studiespesialiserende fag tilbys programfag innenfor realfag, språk, samfunnsfag og økonomi. En del elever velger også idrettsfag. Her er det mulighet for å tenke bredt, eller velge å spesialisere seg nærmere innenfor sin egen idrett. De siste årene har elever spesialisert seg i taekwon-do, fotball og håndball og e-sport. Dette tilpasses elevgruppa til enhver tid.

Skolen har tilbud innen fire forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi, teknologi og industrifag og helse- og oppvekstfag.

Etter vg1 bygg- og anleggsfag kan man ved Surnadal vgs. fortsette med vg2 tømrer. Fra vg1 teknologi og industrifag kan man gå videre til vg2 industriteknologi, som er en av utrolig mange valgmuligheter innenfor dette utdanningsprogrammet. Etter vg1 elektro- og datateknologi kan man velge vg2 automatisering og vg3 automatiseringsfaget. Og med vg1 helse- og oppvekstfag i bunnen kan man gå videre på vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag eller vg2 helsearbeiderfag.

De som ønsker generell studiekompetanse etter yrkesfag kan ta et år med påbygging til generell studiekompetanse etterpå.

Godt samarbeid med næringslivet og opplæringskontoret

Rektor Hilde Andersen er opptatt av å bevare den videregående skole i Surnadal. Det er viktig for ungdommene selv at de kan få utdanning uten å være nødt til å bo på hybel. Det er også viktig for det lokale næringslivet å få utdannet fagfolk lokalt, påpeker hun. Skolen har et svært godt samarbeid med det lokale næringslivet, og dette samarbeidet har blitt styrka de siste åra. Bedriftene i regionen tar mer enn gjerne imot elever i praksis, og lærlinger.

Indre Nordmøre opplæringskontor holder også til på skolen. De hjelper til med å skaffe lærlingplasser til de som trenger det, så her er det også et godt samarbeid.

Lærer mye i praksis

Trollheimsporten fikk bli med Hilde Andersen på en liten omvisning på skolen, for å møte elever og få et lite innblikk i noe av det som foregår i undervisningstida.

Dette året begynte med en delt klasse med sju elever på vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag og sju på vg2 helsearbeiderfag. Disse har noen fag felles, og noen hver for seg. Etter ei stund valgte tre elever å bytte fra barne- og ungdomsarbeiderfag til helsearbeiderfag.

Vi tok turen innom de fire som går vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Denne dagen lærte de om selvfølelse, identitet og personlighetstyper. Det er et godt grunnlag når man skal jobbe med folk, synes de. I barne- og ungdomsarbeiderfag jobber man med barn og ungdom fra 0 til 18 år, så det er et bredt spekter.

Elevene forteller at de har vært ute i praksis tre dager i uka i en periode. To av dem har vært i barneskolen på SUBUS, og to har vært på Buan gård i Orkland, og jobba med ungdommer der. De synes alle at de har lært mye av å være ute i praksis, man får «flere knagger å henge teorien på», slik at den blir enklere å forstå. Etter vinterferien blir det en ny praksisperiode, og det er til sammen 54 dager med praksis i løpet av skoleåret.

Helsearbeiderfag-klassen har det samme antallet praksisdager i løpet av et skoleår, i eldreomsorgen og i habiliteringstjenesten.

Jernbane og kraftverk

I bygghallen var det ikke noe aktivitet når Trollheimsporten var innom, så turen gikk videre til vg2 automatisering. Der var de i gang med å bygge en modell av en jernbane, helt fra grunnen, der stasjonene skal programmeres. Modeller av vindkraftverk, solkraftverk og vannkraftverk inngår også i hovedmodellen. Slik får elevene bruke det de kan på en praktisk måte, de får være kreative og planlegge mye selv.

Elevene fortalte at de skulle ut på utplassering i ulike bedrifter, som Pipelife, AS Elektro, Talgø MøreTre og El-Co, og de gledet seg til det. Flere lokale bedrifter er veldig interessert i å få folk med denne utdannelsen, og noen av bedriftene kommer til og med til skolen for å markedsføre seg som arbeidsgiver.

Arbeidere går opp til fagprøve

I elektro-avdelinga møtte vi også tre praksiskandidater fra Bratseth som akkurat har starta på en ukes fagprøve. Skolen samarbeider med en del bedrifter om praksiskandidatløp, både i automatiseringsfaget, i produksjonsteknikkfaget og i helsearbeiderfaget. Motiverte arbeidere med lang fartstid i bransjen som går opp til eksamen i disse fagene. De fortalte at de startet med teori og teoretisk eksamen, før de nå går opp til fagprøve. I tillegg til Bratseth har skolen denne typen samarbeid med Hydro Sunndal, Pipelife, Talgø MøreTre og Surnadal kommune.

Stor etterspørsel etter lærlinger

Neste stopp var vg2 industriteknologi. To av elevene jobba med et oppdrag fra kirkekontoret i Surnadal. De lager en kirkeklokke-hammer til hver an de seks kirkene i kommunen. Disse har elevene utforma og bygget opp selv, og de har testa prototypen i klokketåret på Øye kyrkje. Hammeren festes ved klokka i kirketårnet, og når man bruker hammeren og slår mot kirkeklokka så gir det en annen og svakere klang enn når man ringer med kolven.

I arbeidet med klokke-hammeren brukes blant annet et CNC plasmaskjærebord, som programmeres til å skjære ut deler fra metallplater. Materiale og tykkelse kan variere, forklarte de.

Også innenfor disse fagene opplever de at det er flere lærlingplasser enn det er lærlinger, så her er det gode valgmuligheter. Skolen har god kontakt med lokalt næringsliv. De lokale bedriftene og skolen kjenner hverandre, og det gir mange fordeler.

Trivsel og samhold på skolen

Siste stopp på runden var studiespesialiserende fag. Rektoren har en god tone med elevene, og flere av dem fortalte om sine ulike valg. Alt i alt er elevene fornøyd med fagtilbudet ved skolen. Det er så bra som man kan forvente på en såpass liten skole. Noen skjøt inn at økonomiklassen på vg3 er en koselig klasse. De er veldig fornøyde med faget, og har nylig fått en supervikar som lærer, fortalte de. Politikk er også artig, ble det sagt.

Det kunne selvsagt ha vært enda flere fag å velge i, men de fleste elvene har funnet fagkombinasjoner som passer dem godt.

På spørsmål om hva som er det beste med Surnadal vgs. svarte de at den er lokal, oversiktlig, og det er mye kjentfolk, trivsel og samhold.

– Ikke så ille som de vil ha det til

Ved bordtenninsbordet i kantina møter vi tre jenter som har valgt påbygging til generell studiekompetanse, etter først å ha gått to år på henholdsvis barne- og ungdomsarbeiderfag og helsearbeiderfag.

Mange sier at påbygging til generell studiekompetanse er veldig krevende, men disse tre mener at det ikke er så ille som mange vil ha det til. Det er bare å møte opp, mener de, og med yrkesfag og påbygging til generell studiekompetanse har de mange valgmuligheter. Det er veldig mange yrker der det er en stor fordel å ha yrkesfaglig kompetanse i bunnen, som sykepleier, for å ta et eksempel.

Håper på oppstart av alle klassene

I år som i fjor knytter det seg stor spenning til søkertallene til skolen. Etter søknadsfristen er tallene fort klare. I fjor var det få søkere på noen av klassene, og det var ikke umiddelbart sikkert at alle klasser ville blir starta opp, men heldigvis ble det bestemt at alle skulle igangsettes. Håpet er at det skal bli nok søkere til alle klassene i år også.

Til syvende og sist er det politikerne som bestemmer, og rektor Hilde Andersen håper at politikerne skal se viktigheten av å ha gode utdanningstilbud i distriktene.

– Det er veldig viktig for oss som distriktsskole å opprettholde bredden i tilbudet vårt, og at vi både har ivaretatt yrkesfag og studiespesialisering på den måten vi gjør, slik at elevene har et reelt valg i forhold til videregående opplæring lokalt. Ikke minst for at de skal slippe å flytte på hybel rett etter ungdomsskolen, og at de skal kunne finne en utdannelse som passer dem og gjøre de valgene de er motivert for.