- Det er magisk å se at lyset blir tent i øynene

- Dette var skikkelig artig! Dere har veldig lydhøre og koselige unger her i Surnadal, det var gøy at de var så med, sier de tre musikerne fra Trio Krøll og Bøll etter fredagens barnehagekonsert på Kulturhuset. 

Barnas egen konsert

Vårsøghelga ønsker å gi både store og små gode opplevelser med musikk og kultur. Fredag formiddag var det barnehagenes tur, og det var mange spente barn på Kulturhuset iført gule og rosa vester. Nå skulle de på konsert! 

Mai-Britt Wagnild, Andrea Otterstad Johansen og Henriette Øfstedal Kolset utgjør til sammen Trio Krøll & Bøll. De hadde tatt turen fra Trondheim for å gi barna et møte med variert musikk, dans og drama. Det var tydelig at det fenget, for barna satt konsentrerte og fulgte med under hele forestillingen som varte i 25 minutter. Barnehagebarn er det mest ærlige publikummet man kan ha, så dette var åpenbart godkjent. Kulissene var enkle, men alt hadde en hensikt. Regi, kostyme og scenografi er utviklet av trioen selv i samarbeid med Marit Grytnes Dullaert. 

Krøll og bøll

Musikkteateret handlet om to jenter som var nokså forskjellige. Fabularia er høylytt, vilter og får stadig beskjed om å være stille. Hun viser store følelser og blir så sint at hun må synge "Sinnasangen". Enkelte barn holdt seg for ørene, for det er ikke alltid så kjekt når noen blir sinte. Men hva skal man gjøre når ingen vil leke med en, og en alltid får beskjed om å oppføre seg bedre? 

En dag ser Fabularia den pene Andrine som danser ballett og spiller fløyte. Noe så fint, sånn vil hun også bli! Men hvordan skal hun som bråker og ikke kan danse, bli venner med henne? Når hun forsøker å nærme seg, blir den andre bare skremt og løper sin vei.. 

Heldigvis har hun noen hjelpere som heter Mio og Pio. De av oss som husker Tøfflus i Skomakergata, dro litt på smilebåndet ved synet av de to crocsene iført store øyne og hårmanke. Mio og Pio diskuterer løsninger på problemet mens det som viser seg å være ei heks, spiller på munnharpe. For en magisk lyd! Ungene strakte hals for å få med seg alt som skjedde, det var veldig spennende. Kanskje de kjente igjen problematikken fra egen hverdag?

Knute på tråden

 Når man har et problem, må det også finnes en løsning, formidler Mio og Pio. Hva om Fabularia får sitt eget instrument? Dette fører til at hun utvikler en Tuttafon, laget av et rør og en ballong. Den lager en høy og bråkete lyd, og Andrine blir bare enda mer frustrert. Hvordan kan de bli venner nå? Her må det trylling til! 

Sammen med Mio og Pio forhekser Tsuki de to jentene, så de står i frys. Deretter binder de dem sammen med et langt tau, et vennskapsbånd med knute på. Knuten kan bare løses opp om de greier å bli venner. Men i stedet slåss de to jentene, de river hverandre i håret og dytter. Barna sitter fjetret og følger med, tenk at voksne slåss! 

Men plutselig begynner Andrine å le. Det er jo så komisk! Og da finner de tonen, slik at tauet løsner. Det måtte et felles problem til for at de skulle finne sammen. Nå blir de kjent med hverandre, og ser at de utfyller hverandre. For de er jo skikkelig gode på helt forskjellige ting. Nå kan en synge mens den andre spiller. Barna inviteres med til å spille på slurva til en rockete låt, og lyden i rommet stiger mange hakk. Her er det musikk og bråk i skjønn forening.

-  To jenter blir venner og en plan gikk i boks. Takk for oss, var siste setning. Deretter ble barna eskortert ut til freidig musikk. 

Mange har talent

 - Vi bruker bevisst mange ulike instrumenter, sier Henriette Øfstedal Kolset. Hun spiller underveis i forestillingen, og har blant annet med seg trommer, symbaler, gitar, munnharpe og xylofon. Andrea Otterstad Johansen spiller på tverrfløyte, saksofon og fløyte mens hun danser ballett. Og Mai-Britt Wagnild bruker stemmen på mange varierte måter mens hun spiller både den ene jenta og de to figurene. Hun forteller at hun har bakgrunn fra opera. 

- Mange barn får sjelden høre live musikk. Derfor er vi opptatt av å gjøre alt akustisk, det skal være levende her og nå. Vi er innom mange ulike sjangre, og det er alltid noe som treffer. I dag var det trallen på slutten som var den største hiten, smiler Mai-Britt Wagnild. De tre damene blir ivrige når de skal oppsummere dagens forestilling. - Så du han gutten som satt og trampet takten? Og de to som holdt seg for ørene når jeg spilte trommer? 

Henriette Øfstedal Kolset forteller at det de gjør oppleves som viktig. - Tenk om dette var det første møtet med instrumenter og levende musikk? Kanskje dette vekket noen drømmer, at noen forstod at dette vil de også holde på med? Jeg liker å tenke sånn når vi fremfører: Hva om dette blir starten på noe mer for en del av barna her? Det er jo så mange talenter der ute, det handler om at vi voksne må plukke dem opp og gi dem muligheter. - Jeg håper de ansatte i barnehagene så at lyset ble tent i flere øyne i dag! sier en engasjert Kolset. 

Trio Krøll & Bøll har egen hjemmeside og kommer gjerne på besøk til barnehager, institusjoner og arrangementer: https://mvocals.no/trio-kroll-og-boll