-Dette er veldig personlig

-Jeg føler meg veldig nær pappa inne i teltet, sier Sara Skorgan Teigen. Måten å takle sorgen på etter at faren døde, er blitt del av en kunstutstilling.

-Tapet av pappa var min første store sorg i livet. Jeg har mistet besteforeldrene mine, som jeg var utrolig glad i, men å miste en forelder er noe helt annet. Gjennom de intuitive handlingene jeg utførte for å takle min egen sorg, ble jeg veldig nysgjerrig på hva sorg egentlig er. Derfor inviterte jeg tre kvinner som hadde mistet faren sin for å kommunisere om sorg uten ord.

En del av dette er brukt i utstillingen. Vi får blant annet se film med bevegelser og sang.

Rom i rommet

En viktig del i utstillingen er det Teigen kaller The Sharing tent eller The Mourning tent. Sara, mannen og sønnen bor i et kollektiv i Oslo, og da sorgen rammet, følte hun behov for å være alene, samtidig som hun ville delta i fellesskapet med de andre. Løsningen ble å sette opp et telt på stua. Der har hun dekorter veggene med biter av farens hvite sceneklær.

Gulvet er dekket av et teppe laget av familiens ullsokker. Her er både hennes, sønnens og farens sokker sydd sammen. Hun forteller at det i utgangspunktet var et lite teppe. Faren Jan var veldig glad i teppet, og brukte det blant annet som sengeteppe.

Teltet har hun hatt med seg i en bag hvor hen hun har dratt. Hun har brukt det mye, sittet alene, invitert folk inn, og sovet i det sammen med sønnen. Utstillingen skal stå på Kulturhuset fram til 9. juni, og det blir første gang hun skal sette det igjen. Hun føler at hun er klar for det.

Navnet på utstillingen, The Fool, kobler hun sammen med kovnen.

Klovnen vet hvordan han skal sørge, han slår ut med hendene og ler og er ikke redd for å verken le eller gråte. Narren, klovnen, Chaplin, Harlequin og mimeartister er utgangspunktet for navnet The Fool. De er troskyldige, ekte og naive.

-Pappa brukte hvite klær på scenen de siste ti årene. Det er deler av disse klærne jeg har brodert på teltet. Det handler også om å ære foreldrene og det de har gitt deg. Pappa oppfordret meg til å drive med kunsten.

-Forandret meg

Sara mener hun alltid har vært innadvendt. Hun ble litt sjenert av fokus på farens sanger, og ville aldri opptre selv, til tross for at hun liker å synge.

Etter farens død opplevde hun imidlertid en forandring. Hun føler at hun har blitt midre introvert, og gir mye mer av seg selv.

Lørdag skal hun opptre på Kleivakvelden sammen med mor Anita Skorgan. Det er nytt for å henne å ville eksponere seg på en scene.

-Jeg ville aldri i verden gjort det for noen år siden. Når jeg får spørsmål om slikt i dag, tenker jeg: Hvorfor ikke? Nå prater jeg hele tiden, og er ikke redd for å åpne meg. Det er helt merkelig. Det er akkurat som om noe av pappas utadvendthet har satt seg i meg.

Også forholdet til farens fans har endre seg. Da hun var barn opplevde hun det som om fansen tok faren bort fra henne. Da de gikk ute sammen, kom det stadig folk bort og ville ha en bit av faren, mens hun sto på sidelinjen.

-Etter pappas død, føler jeg slikt varmt fellesskap med fansen. Jeg var ikke klar over at pappa betydde så mye for så mange. Folk har skrevet til meg og fortalt historier om hvordan pappa har påvirket livene deres. At han besøkte barn på sykehus på eget initiativ, for eksempel, ante jeg ingenting om. Mange sørget da pappa døde, og jeg føler at deres «minisorg» ble en del av min store sorg.

-En klovn

Teigen har utdanning fra den danske fotokunstskolen Fatamorgana, International Center of Photography i New York og Kunsthøgskolen i Oslo. Underveis har hun hatt en rekke fotoprosjekter og utstillinger.

De fleste utstillingen har hun hatt i utlandet. Der er navnet hennes ukjent, og hun har kunnet stå på egne bein, uten å bli knyttet til Skorgan Teigen-navnet. Hun har arbeidet mye med fotografi. Denne gangen har hun ett bilde som er ren fotografi. I tillegg har hun noen fotocollager og andre fototeknikker, blant annet med skraping i negativer og tegning.

Noen av verkene er også del av bearbeidelse av et traume som hun hadde tidligere i livet, og som blant annet førte til hukommelsestap. Dette gjelder blant annet boken The Tool-the artistbook, som hun har fått pris for. Hun vil gjerne at folk skal se i boken. Antibac og hansker er å finne ved boken. Alle som vi bla i boken må bruke hansker.

-Kunsten er for meg en måte å søke etter svar på. Jeg har ikke noe budskap jeg skal ut med.

Teigen er ikke i tvil om hvordan faren ville reagert på å få såpass stort fokus under utstillingen.

-Han hadde likt det, å opptre var jo det eneste han ville. Pappa var jo en klovn.