- Håper det blir den siste

Et rom med mange følelser

Lørdagens markering var i regi av Surnadal Kommune i foajeen på kulturhuset. Det var svært mange oppmøtte og mye følelser i rommet.
I foajeen løpte barn rundt som lekte og lo slik barn skal gjøre, rommet bar også et preg av håp, savn, mot, samhold og naturligvis tristhet.
Ordfører Hugo Pedersen holdt tale og fikk hjelp av varaordfører Annett Ranes.
Det ble også servert kaffe og kaker.

Det var ukrainske flyktninger i alle aldre. Den yngste på kun 7 måneder og den eldste på 89 år. 

En trist men viktig markering

Olav Bergheim er enhetsleder for voksenopplæring og integrering i Surnadal.
I Surnadal bor det nå omtrent 200 ukrainske flyktninger, 111 flyttet hit i 2023 og i 2024 kommer det 50 til.
Bergheim forteller også at det nylig også har kommet en familie på flukt fra Syria, og da er det viktig at de får en plass å bo og den hjelpen de trenger.
I fjor var det også markering, men han håper at dette blir den siste og at krigen er over til neste år. 

- En ulovlig og forferdelig handling

Dette sier Hugo Pedersen om invasjonen av Ukraina som startet for 2 år siden. 
Talen er rørende og man kan se at dette er en tung dag for de som har opplevd flukt.
Ordføreren skryter av deres imponerende kampvilje og deres evne til å holde motet oppe.
Det er en engasjert ordfører som viser forståelse ovenfor de som har flyktet fra hjemlandet og som savner sine kjære.
I sin tale forteller han om hvor viktig det er at de får hjelp til å lære seg språket, slik at det blir enklere å kommunisere, da de som har flyktet har mye å lære videre til oss.

 Ett minutts stillhet og nasjonalsang

Etter Pedersen hadde holdt tale reiste alle seg for ett minutts stillhet.
På alle bordene lå teksten til deres nasjonalsang og med norsk oversettelse ved siden av. 

Med rak rygg og hånden på hjerte sang de nasjonalsangen sin, etterfulgt av rop på ukrainsk ledet av Andrii Dmytruk.

- Ukraina er ikke tapt

Varaordfører Annett Ranes viser mye omsorg og empati for de som har flyktet.
Med tårer i øynene forteller hun at vi skal hjelpe og ta godt imot de som trenger det. 
De ukrainske viser hver dag at Ukraina ikke er tapt.

Takker Norge

Alona Vlasova kom til Norge fra Mariupol for snart 2 år siden.
I sin tale viser hun stor takknemlighet for all hjelpen de har fått fra Norge.
Hun takker Norge for å være et eksempel på solidaritet og forteller hvordan de aldri vil glemme den hjelpen de har fått. 

Arina Nurkhametova er 11 år og kom fra Kirovograd til Surnadal for kun ett halvt år siden. Hun har allerede blitt svært god i både norsk og engelsk.

Yuliia flyktet fra byen Rivne og har vært her i nærmere ett år, for 7 mnd siden fikk hun en datter som heter Marta. De trives godt og er glad for at de har møtt veldig mange gode mennesker siden de kom hit. Heldigvis er hun glad i vinteren og synes derfor ikke at det er for kaldt her.

Olha Kudlaienko kommer fra Sumy i Ukraina, men kom til Surnadal for 6 måneder siden. Med hjelp fra Google Translate forteller hun Trollheimsporten hvor takknemlig hun er.
Olha takker for all støtte og hjelp de har fått som nasjon og som enkeltpersoner. 
Hun forteller at ikke alle er like heldige og er glad for at hun fikk komme til et land hvor man står sammen.
Olha savner hjemlandet sitt ekstremt mye og forteller hvor høyt de elsker Ukraina. 

Lidiia var på markeringen sammen med sin mor Valentina som er 89 år.
De har også vært her i seks måneder og synes det var utrolig vanskelig å skulle forlate hjemlandet sitt.