Fergetakster og kvinnehelse på agendaen i valgkampen

Reduksjon av fergetakster er en sak Arbeiderpartiet i Møre og Romsdal har arbeidet med, nå går de til valg på halvering av fergepriser både på riksvegs- og fylkesvegferger.

-Dette er særlig viktig i vårt fylke, sier arbeiderpartiets andrekandidat Åse Kristin Ask Bakke. Mange her er avhengig av ferge for å komme seg på jobb og for å drive fritidsaktiviteter

Lørdag formiddag sto Ask Bakke, samt Surnadal Arbeiderpartis Oddny Hoem og Annett Ranes på fergekaia på Kvanne med plakat der budskapet var halvering av fergetakstene.

Betaler nok

Kjetil Eikli og Tore Karlsen venter i fergekø på Kvanne. Ferga har pause, og det blir tid til en prat med damene fra Arbeiderpartiet. Selv er de fra Orkland, og er ikke avhengig av ferge hver dag. Likevel har de forståelse for problemet.

-Jeg forstår at dette er et stort problem for de som er avhengig av ferge på daglig basis, sier Karlsen.

Eikli forteller at han og familien besøker slektninger på Fosen innimellom, og synes de betaler me renn nok for ferga. Han kjenner til folk som tar i bruk to biler for å komme seg på arbeid.

-De har en bil på hver fergekai, dermed slipper de unna med å betale persontakst. Det er ikke bra at det skal være slik.

Kvinnehelse må løftes fram

-Uansett hva det er snakk om, er det biologiske forskjeller, sier Ellinor Bolme, fylkesleder i Møre og Romsdal Sanitetsforening. Det er et faktum at det aller meste av helseforskning foregår fra et mannlig perspektiv, og at det forskes for lite på typiske kvinnesykdommer. Det virker nesten som det er lavstatus å forske på kvinnesykdommer.

Bolme har utfordret mørebenken på Stortinget på temaet kvinnehelse. Norske Kvinners Sanitetsforening støtter forskning på kvinnehelse med 25-30 millioner kroner årlig.

Åse Kristin Ask Bakke, som er nyutdannet sykepleier, stusser over at temaet kvinnehelse har så liten plass i utdanningen.

-Det lille som er, setter søkelys på fødsel og barsel, som er viktige tema, men det er mange aspekter ved kvinners helse som er utelatt. Det er et slik tema som vi brukte en dag for å gå gjennom, sier fylkespolitikeren.

Også Vegard Sjøvoll, som sjøl er sjukepleier, har merket hvor lite kunnskap helsearbeidere går ut med om temaet etter endt utdanning.

-Kunnskap om kvinners symptomer på hjerteinfarkt, kan for eksempel være utslagsgivende. Symptomene hos kvinner er ikke de sammen som hos menn.

Det er enighet rundt bordet om at det må settes søkelys på helseproblematikk for kvinner i alle ledd, fra utdanning via praksis til helsearbeideres vurderinger i arbeidshverdagen.

Uvitenhet hindrer diagnose

Et annet eksempel er kvinnesykdommen endometriose, som det tradisjonelt har vært liten kunnskap om i helsevesenet. Sykdommen er smertefull, og smertene kan minne om de krampene kvinner har ved menstruasjon.

-Det finnes eksempler på kvinner som har gått i mange år uten å få den rette diagnosen, men blitt sendt hjem og fått beskjed om å ta smertestillende medisin mot de sterke «mens-smertene»

Britt May Hollås, leder i Surnadal Sanitetsforening og selv utdannet sykeleier peker på at det fremdeles kan være flaut å oppsøke lege med plager i underlivet. Dette er et veldig privat tema som kan være vanskelig å snakke med utenforstående om. Når en møter uvitenhet i helsevesenet i tillegg, blir det ekstra vanskelig. Hollås mener at mye av det som sliter med fort oppfattes som psykiske plager.

Vil anerkjennes som beredskapstjeneste

Et annet tema som sanitetskvinnene tar opp, er spørsmålet om tilskudd som beredskapsorganisasjon. De mener at de bør bli anerkjent på linje med for eksempel Røde Kors.

-Vi står ikke i frontlinjen i kriser, men vi jobber i bakgrunnen og sørger for at de som rykker ut klarer å stå i jobben. Ved å sørge for mat, klær og annet til de som står i førstelinjene gjør vi en innsats som er uvurderlig.

Helga Krangnes var blant de bøndene som ble rammet under flommen i Surnadal for et par år siden. Hun roser sanitetenes innsats for å ta vare på de rammede og de som skulle hjelpe dem.

-De sto klar med frokost, og senere med suppe. Det var spørsmål om vi trengte noe hele tiden. Selv var jeg helt fra meg den dagen, og visste ikke att fram på meg selv. Vi var uendelig takknemlige for den hjelpen vi fikk av de som sto på i kulissene. Det er en skam at ikke en slik organisasjon skal bli skikkelig anerkjent for jobben de gjør.

Lang vei å gå

Ask Bakke har med seg Arbeiderpartiets partiprogram, som har et eget kapittel om kvinnehelse.

-Jeg er stolt av at vi har en egen del om dette i partiprogrammet vårt. Noe er på gang, men vi er langt fra i mål. Å ta kvinners helse på alvor innebærer en endring i flere ledd, oppsummerer Åse Kristin Ask Bakke. Til syvende og siste bunner dette i likestilling. Det forteller oss at vi fremdeles har mye arbeid igjen.

-Vi må begynne med å ta tak i den status kvinners helse har i utdanningen av helsearbeidere. Leger, sykepleiere og andre helsearbeidere bør skoleres temaet. Sanitetsforeningens støtte til kvinneforskning er viktig, men det er ikke nok alene. Her må det en perspektivendring til.

Ask Bakken mener at kvinner ofte blir møtt med argumentet «du har valgt det sjøl» når de krever skikkelig anerkjennelse og godtgjørelse for jobben de gjør enten i omsorgsyrker eller i frivilligheten.

- Til syvende og sist bunner dette i likestilling, mener hun. Vi har fremdeles en stor jobb å gjøre. Derfor liker jeg å få direkte innspill på denne måten