Håper på kalde dager

-Vi er helt avhengige av kanonene i dag. Kuldegrader er viktigere enn at det kommer snø. Vi vil heller ha kunstsnø enn naturlig snø, sier Hoem. Den naturlige snøen smelter raskt, mens kunstsnøen tåler både nedbør og varmegrader. Det er ikke uten grunn at snøen ligger lenge i slalåmløypa om våren. Det må imidlertid produseres snø i rundt en uke, før bakken kan åpne.

Han forteller at vi fjor var de heldige i og med at det ble en kuldeperiode allerede i november, noe som gjorde det mulig å starte produksjonen tidlig.

Til gjengjeld ble det så som så etter jul. Sæterlia gikk glipp av flere store renn etter at koronaen kom.

-Koronaen hadde mye å si, sier Hoem. Foruten avlysning av renn, gikk vi glipp av påskerushet. Påska er stor for oss, da er det mange som kommer hjem, og det er mye hyttefolk.

Ut av vinduet på Hoems kontor ser vi noen unger som kjører akebrett og koser seg i den lille snøen som har kommet.

-Det er bra at det er noen som kan bruke bakken, smiler Hoem.

Tidlig krøkes..

Hoem var selv aktiv alpinutøver da han var barn, og var Surnadalsmester flere ganger. Den gangen var det i Bergheimsbakken det foregikk. Det var også slalåmbakke på Røen på Kvanne. Da var det Surnadalsrenn annen hvert år på Bergheim og Røen.

-Bestefar var primus motor, minnes Hoem. Jeg begynte tidlig i bakken. Jeg husker at da jeg startet var jeg for liten til å ha kroken mellom beina. Jeg måtte holde meg fast etter hendene oppover, ler han.

Fremdeles trives Hoem i slalåmbakken.

-Når jeg får skiene på føttene, blir jeg som en guttunge igjen.

Berømmer foreldre

Som voksen har Hoem hatt mange timer i Sæterlia som frivillig. I dag har han unger som kjører slalåm.

- Det er mange ivrige foreldre, både i alpingruppa og i freeskigruppa. Disse er gull verdt, det hadde ikke gått uten dem. Vi skal alltid ha folk oppe i løypa som passer på, og vi må ha en person til å hjelpe til i heisen.

Vi har i det hele tatt godt samarbeid med både alpingruppa og freeskigruppa. Til sammen er det mellom 50 og 60 barn i de to gruppene.

-Det skal bli artig å få ungene hit igjen, sier Hoem. Også for deres skyld håper jeg det snøen kommer snart, nå trener de i Idrettshallen.

26. – 28. februar skal Hovedlandsrenn for freeski arrangeres, og helga før er det Sæterlirenn. Rennet er åpent for alle, men det er stort sett barn og unge opp til junior som stiller.

Hovedlandsrennet omfatter Sør-Trøndelag skikrets, og det kommer deltakere fra Trondheim, Vassfjell og Oppdal.

-Da regner vi med at det blir bra liv her.

Hoem krysser fingrene for at snøen er på plass til det, og helst lenge før.

-Det er dårlig inntjening slik det står nå. Men det blir aldri noen gullgruve, smiler Hoem. Vi er fornøyde om vi går i null.

Nok å gjøre

Selv om bakken er stengt, er det nok å henge fingrene i for Odd Rune Hoem. Løypa skal stadig vedlikeholdes. Det samme skal maskineriet. De har en fast rutine med skifting av deler i heisen etter et visst antall år, så hvert år er det noe som skal skiftes. Hoem forteller at i året som gikk, var det gearet som måtte fornyes. En operasjon som kostet rundt 100 000 kroner.

I løpet av året er det blitt montert en stor viftekanon på toppen av bakken. Denne sprer snøen rundt seg på en annen måte enn de andre kanonene gjør.

I sommer har også blitt jevnet ut en del oppe i bakken, noe som gjør det lettere å få utover snøen. Nå slipper de å fylle i alle gropene. Ellers vokser småskogen flittig oppover lia, og må trimmes vekk jevnlig.

-Det er litt vesen med di, smiler Hoem.

Rart når det blir stille igjen

I sesongen er det også en del som tar heisen opp og går innover i fjellet. Hvert år kjører de opp løype via Sjøasætervatnet til Strengen.

-Dette er ikke noe vi tjener på, sier Hoem. Vi gjør det fordi vi synes det er artig.

Det blir travle, men artige dager på Odd Rune Hoem når det står på som verst, og litt vemodig når sesongen er slutt.

-Det er rart når bakken stenger, og det plutselig er bare meg igjen her, sier han.

Hoem mener slalåmbakken er blitt en viktig del av bygda, både som idrettsarena og hvordan bygda står fram om vinteren.

-Synet av slalåmbakken hører liksom med. Det er flott å sjå på når bakken lyser opp lia en mørk vinterkveld. Det er noe helt spesielt.