Langs stier på Skei

Først langs Elvepromenaden

Hvorfor ikke vandre langs både nye og igjengrodde stier på Skei, når man likevel må slå ihjel tre timer for å vente på at bilen får sin sekstitusenkilometerservice? Og da går turen naturligvis fra Europris og langs den så mye omtalte Elvepromenaden. Jeg har forstått det slik at første delen grenser opp til eller kanskje er et fredet naturområde. Det kan man forstå av den enkle grunn at det er et våtmarksområde som grenser til Sæterøya naturreservat, med fine evjer dannet av små elver og bekker.
Her kunne man godt ryddet litt langs med kantene. Kanskje kunne man ha dannet foreningen for Elvepromenadens venner? På den måten kunne man ha tatt tak i forefallende estetisk arbeide.
Elvepromenaden går nå rett ut mot en stilleflytende Surna, hvor man har laget en fin hvilebenk. Her kan man godt meditere og la tankene seile av gårde, og se på fiskender og stokkender som dykker og leter etter mat.

Promenaden går nå videre langs med elven mot Svartvassområdet. Her er også en hvilebenk. Jeg rusler oppover til barnehagen i Svartvassområdet. Da får jeg butikksenteret på høyre side og Skei skimtes rett frem. 

 Jeg passerer Svartvassområdet og fortsetter mot Brekkøya. Her får jeg Øye skole og Øye kirke med den gamle prestegården rett over elven, og promenaden går nå igjennom campingplassen mot elven ned for Øye bro. Tilslutt får jeg resepsjonen på Brekkøya, før jeg krysser veien mot Røssmoveien. Her kan jeg avslutte promenaden og gå opp Høyskolebakken forbi Sommerro gård til Skei, men i dag går turen videre via Røssmoveien og videre mot Røssmoen.

Da får jeg Sommerro fellesbusted på høyre side før jeg kommer til de gamle brokarene ved gamle Sommerro bro. Videre går veien forbi Sommerrotunet aktivitetshus, hvor man har dagtilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming og/eller andre sammensatte bistandsbehov. Like ved aktivitetshuset ligger også administrasjonen til bo- og aktivitetstjenesten. Nå åpner Røssmoen seg fremover mot Ranes og Knyken. Dette er et ganske stort område i Surnadal som er litt «bortgjemt». Dette er et åkerlandskap som ligger mellom Bergemshølen, Skeisøya/Skeishølen, Leitet og Skei og er et ganske vidt område.

Nå svinger veien opp bakken forbi Leitet og mot Skei. Her ligger det gamle administrasjonsbygget til Svorka på høyre side, som nå er ombygget til leiligheter og jeg ser gården til Anders Sæter over veien. Jeg svinger til venstre ved undergangen til gården og tar fatt på stien opp mot Kleiva.

På veien opp mot Kleiva får man fin utsikt mot Skei sentrum, og man skimter Hjelmen eller Hjelmene som enkelte Surnadalingene sier. Vi som kommer fra nærområdene til Hjelmen har andre navn på disse Hjelmene, men nok om det.
Jeg går forbi Kleiva i første omgang for å se på det vakre kulturlandskapet som åpner seg ovenfor mot Salen, og videre andre veien mot Lykkjeeidet. Her møter jeg en blidspent mann på en traktorgraver, som kan fortelle at han kommer fra Kyrksæterøra, og skal oppover til sommerfjøshallen til Anders for å grave opp fundament til inngangen til hallen, slik at kyrne kan få hvile og ligge på et fint sementgulv før de går inn i hallen.
Han kan også fortelle at Anders sin nyervervede fellesbeite, som vi skimter mot Lykkjeeidet er på ca. 300 mål. Han fortsetter oppover mot hallen og jeg setter kursen ned mot Kleiva igjen.

På Kleiva nyter jeg utsikten over Surnadalen og skriver navnet mitt i Stikk-ut boka. Husene på Kleiva ser godt vedlikeholdte ut, men jeg savner kanskje at man hadde ordnet mange flere sittebenker til de årlige Kleivadagene. Her er det rike muligheter for å tilrettelegge til det.

Jeg tar fatt på «hjemturen» og etter hvert kommer jeg til Esso stasjonen på Skei. Jeg rusler videre og passerer Thon Hotel på venstre side, mens Kulturhuset med hotellresepsjonen er på venstre side med gangbroen imellom. Jeg rusler ned bakken forbi Møbel Fiske og Frivillighetssentralen til YX stasjonen. Videre forbi Bunnpris langs miljøgaten til butikksenteret igjen. Nå får jeg en telefon som sier at bilen min er fiks ferdig og kan hentes. Jeg brukte altså tre cirka timer på fine stier og fikk mange nye fine inntrykk av for meg nye steder på Skei.

Etter denne turen tenker jeg, at du verden hvis bare elvepromenaden kunne forlenges nedover langs Surna-elvekanten til Øra-broen. Det hadde vært en berikelse for surnadalingene, og utvilsomt noe å slå i bordet med.