Stort behov for flere kvinner i styreverv i åra som kommer

Stiftelsen Lokalt Løft ble etablert av Rindal Sparebank i år 2000. Ved etableringen ble stiftelsen tilført over en million kroner fra banken. Stiftelsen har også senere fått tilført midler fra Rindal Sparebank,  totalt om lag 9 millioner kroner. I 2022 fikk stiftelsen en gave på to millioner kroner av bankens overskudd, og 2 millioner til i 2023. 

Lokalt Løft har i årenes løp bygget opp en betydelig kapital på flere millioner kroner, som skal komme næringslivet i Rindal til gode.

Stiftelsen Lokalt Løft har som formål å gå inn med risikokapital/egenkapital i lokale bedrifter i Rindal, enten ved nyetablering eller ved nyinvesteringer i etablerte bedrifter, som for eksempel nye bygg. Det som er mindre kjent er at Lokalt løft også kan bidra til kompetanseheving for nøkkelpersoner i bedrifter i Rindal, og nå er det nettopp dette styret vil ta tak i.

Det blir rift om kvinner som kan ta styreverv

Flere bedrifter vil etter hvert få krav om jevn kjønnsfordeling i styret, og det blir behov for flere kvinner i mange av bedriftenes styrer. Selskapene trenger styremedlemmer som kan tilføre styret noe, og bidra til videre utvikling av bedriften. Det betyr at det vil bli enda mer rift om kvinner som har relevant kompetanse, som lederskap, økonomi, markedsføring osv.

Nå vil Lokalt Løft gi kvinner mulighet til å øke sin styrekompetanse, slik at de blir tryggere på å ta på seg styreverv. De ønsker å høre fra alle, særlig kvinner, som er bosatt i Rindal som kan tenke seg faglig påfyll som er relevant for styreverv. Det er mulig å søke stiftelsen om støtte til en konkret utdanning eller kurs, og stiftelsen kan ta det aller meste av kostnaden.

Kompetanseheving kan være alt fra studier ved BI til nettbaserte styrekurs av mindre omfang. Det finnes mange aktører som tilbyr relevant utdanning og kurs. Dersom det viser seg å være stor interesse for et kurs lokalt, så kan det også være aktuelt å organisere det.

Utviklingen går sakte

20. desember 2023 vedtok Stortinget nye krav til kjønnssammensetning i styrer i mellomstore og store selskaper. Reglene om minst 40 prosent kjønnsbalanse skal innføres gradvis, og innen få år vil 20.000 norske selskaper bli omfattet av endringen (se faktaboks under).

Kjønnsbalansen i styrene i norske selskaper har gradvis blitt bedre gjennom mange år, men utviklingen går sakte. Regjeringen har innført de nye kravene for å få fart på utviklingen. Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO, skriver regjeringen på sine nettsider.

Vil styrke likestilling og mangfold

Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere nesten 13.000 nye styrerepresentanter på landsbasis frem mot 2028. Når første trinn innføres neste år blir det behov for om lag 6.600 nye styrerepresentanter, de fleste av disse kvinner. Endringen er omdiskutert, for mange kvinner mener de vil velges på grunn av kompetanse, og ikke på grunn av en lovregel. Men regjeringen er av den oppfatning at dette er den beste måten å styrke likestilling og mangfold i næringslivet. 

Kravene skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse, og den samlede kompetanse skal brukes som en ressurs i næringslivet.

Som følge av dette ser styret i Lokalt Løft at det vil bli et stort behov for å rekruttere kvinner inn i mange styrer frem mot 2028. 

– Fire år går fort, sier Atle Norli, som er styreleder i Lokalt Løft. 

– Utfordringen gjelder spesielt mannsdominerte bransjer og selskaper med mannlige eiere. Det er forholdsvis få kvinner som har lederjobber, påpeker han. 

Men han understreker at man ikke trenger å være leder for å sitte i et styre. Men kan godt ha en helt vanlig jobb, bare man har relevant kompetanse.

Et styreverv innebærer jo også et stort ansvar, og det vil føles tryggere å ta på seg et styreverv dersom man har styrekompetanse. 

– Kanskje vil økt kompetanse i neste omgang gjøre at man blir tryggere på å ta en lederjobb, sier Norli.

Interessant og lærerikt styrearbeid

Et styreverv kan være veldig givende. Det er både interessant og lærerikt å få et så godt innblikk i en annen bedrift enn den man selv er ansatt i, kanskje en helt annen type bedrift. Slike verv er som kjent vanligvis også økonomisk kompensert.

Når de blir krav om en viss andel av kvinner i styrene, så er det viktig at de kvinnene har nødvendig kompetanse og føler seg trygge på det. Det blir håpløst å ta inn kvinner i styrene bare fordi de er kvinner, de må også kunne bidra med noe. Det vil bli en «kamp» mellom bedriftene for å få de best kvalifiserte kvinnene med i styret, og det er jo begrenset hvor mange styreverv hver enkelt kan ha.

Det er ulike typer kompetanse og erfaring som er nyttig i et styre. Norli nevner transportbransjen som et eksempel. Der mangler man ikke folk med transportkompetanse, med det kan være stort behov for folk med kompetanse på økonomi, strategi og markedsføring. Slik er det i mange bedrifter. Det kan også være svært nyttig å ha god erfaring med styrearbeid fra tidligere.

Utdanning til nøkkelpersoner

– I Lokalt Løft sine vedtekter står det at stiftelsen skal bidra med kapital i lokale selskaper, når det er behov for det. Men stiftelsen skal også gi tilskudd til utdanning av nøkkelpersoner i bedriftene, og det har vært lite brukt, sier Atle Norli.

Stiftelsen har kanskje ikke vært flinke nok til å markedsføre muligheten for støtte til utdanning, men det er jo ganske vanlig at bedriftene tar slike kostnader selv, påpeker han. Dersom en ansatt i en bedrift ønsker mer utdanning som er relevant for jobben, da er det ikke vanskelig å gå til ledelsen å be om støtte til videreutdanning. Men dersom man ønsker kompetanseheving på styrearbeid, da er mest sannsynlig ikke ledelsen like villig til å stille opp. Man sitter jo vanligvis ikke styret i den bedriften man er ansatt. 

Og her er det Lokalt Løft kommer inn, som en «nøytral» part. Bedriftene vil naturlig nok ikke støtte kompetanseheving som bare andre bedrifter nyter godt av, men Lokalt Løft kan bidra økonomisk til kompetanseheving på styrearbeid, som alle aksjeselskaper og har behov for.

Positive ringvirkninger

I Rindal er det ikke mange bedrifter som er så store at de blir berørt av de nye reglene, men noen er det nok. De nye reglene gjelder også stiftelser, som det også finnes noen av i Rindal. Mange selskaper ønsker jo også å ha kjønnsbalanse i styret selv om det ikke er et krav.

Norli tenker også at når kvinner som jobber i Rindal får økt kompetanse og tar på seg styreverv i nabokommunene, så er det bare positivt. Da vil de ta med seg kompetanse fra styrearbeidet inn i sine egne bedrifter igjen.

Han tror også at kvinner ofte har en litt høyere terskel for å si ja hvis det blir spurt om å ta et slikt verv, fordi kvinner ofte setter litt høyere krav til seg selv enn menn gjør. Det kan også være en av grunnene til at det sitter mange menn i bedriftsstyrene rund omkring. Men det betyr absolutt ikke at kvinner er mindre kvalifisert. Og hvis man først får en kvinne inn i et styreverv, da er man som oftest trygg på at det blir gjort en god jobb, mener han.

– Meld din interesse!

Styret i Lokalt Løft vil altså gjerne høre fra kvinner som har interesse av styrearbeid, om hva de kan tenke seg av kurs eller utdanning. Det er selvsagt også åpent for menn å søke, og det er gode muligheter for støtte. Det eneste kravet er at man er bosatt i Rindal, da den begrensingen ligger i Lokalt Løft sine vedtekter.