Historikk rundt «Den Trondhjemske Postvei»

Historikk
«Den Trondhjemske Postvei» mellom Stangvik og Grytskog/Melhus i Lykkjebygda ble bygget i årene 1831-1841. Stangvik kommune var en egen herredskommune fra 1837 til 1965. En gren av postveien gikk fra Molde inn Fannefjorden, over Osmarka til Angvik, hvor den krysset fjorden inn til Tingvoll. Så fra Tingvoll over til Vågbø, hvor den så krysset fjorden ved Bølset over til Stangvik der de la til ved postvorren 100m unna Bondehuset.

Sist på 1800-tallet ble det bygd dampskipskai som lå rett ut for Bondehuset som igjen ble bygd i 1921. Dampskipskaien ble altså bygd før Bondehuset. Post fra Kristiansund N kom med båt inn Stangvikfjorden og la til ved disse plassene.

I Austigard Stangvik budde fra 1850 klokker, lærer, skysstasjonsmester, tingvert, kirkesanger, altmuligmann og fra 1851 også poståpner, Christen Hallvarson Bruseth. Men også sønnen Christian Tokle og kona Nina arbeidet tidvis som poståpnere.
«Den Trondhjemske Postvei» gikk altså fra vorren opp forbi Austigard, oppover Lerbruveien, over Lerbrua og derifra oppover lia. Stedsnavn her er blant annet Gossmannsbrekkå, Persbrua, Porkarbrekkå, Svarthaugen, Langbrekkå som går oppover til Tjønnmyra og Høgst Marka.

Herfra følger veien forbi Myrset, Trobakkan, Lyngstad, Røøya, Geilmyra, Totållån, Kårshauann, Mobøen, hvorpå den svinger ned i Budalen over Røssåa like før klubbhuset ved golfbanen på Mo. Veien går innover over Kloppinn og derfra over Grytåa mot Nestua Grytskog, forbi gammelskolen og videre til Melhusgardene.

Som man ser så lå ikke Kvanne på denne delen av «Den Trondhjemske postvei». Dog hadde Kvanne også post og skyss-stasjon. Posten ble fraktet fra Skrivarstuvorren inn til Mogrinda, oppover til Mo og ved klubbhuset ved golfbanen ble veien innlemmet i veien som kom fra Stangvik via Vang og videre til Kloppinn, Grytskog og Melhusgardene.

· «Mo i Stangvig» blir først nevnt i posthistorien fra 1774 og var trolig først poststasjon og gjestegård. I 1776 nevnes stedet under navnet «Qvande», der «poståpneren, en kaptein, omtales som ikke lett å ha med å gjøre, da han ut-rettet alt med pryl og tvang». Senere omtales «poståpneriet» igjen som «Mo i Stangvigen». Det har trolig holdt til på flere plasser i prestegjeldet. I «For-klaring til Pontoppidans kart fra 1785» er navnet igjen «Qvande», men fort-satt som poststasjon og gjestegård. I første fortegnelse (1808) over poståp-nerier som skal tildeles nytt segl grunnet skifte av konge (Christian VII døde i 1808 og Fredrik VII overtok), er navnet «Qvande i Stangvigen», vekslende med «Qvande», fram til 1848. Da er navnet «Stangvig i Stangvig prestegjeld, Nordmør fogderi, under Christiansund N. postkontor». Fra 01.07.1860 er det meddelt at poståpneriet skal flytte tilbake fra Kvande til gården Ytre Stang-vig, og fra poststedsfortegnelsen 1889 er navnet skrevet «Stangvik». Det er ikke funnet noen offisiell opprettelse av «Stangvik» som poståpneri. Man kan også nevne at Norges første frimerke ble utgitt i 1855, og all posthistorie før frimerkets tidsalder, blir betegnet som pre-posthistorisk tid. Poståpne-riet «Stangvig» nyttet først 3-rings kassasjonsstempel nr. 281. Den første ti-den ble også blekkannulering av frimerker benyttet. Poståpneriet fikk til-sendt 1-rings stempel med stenskrifttypebokstaver nr. 6642 05.03.1859. Det kan nevnes at på en Skanfil auksjon for frimerker her forleden, ble Nor-ges første frimerke(utagget merke med riksvåpenet pålydende 1 skilling) med blekkannulering «Stangvik 16/5» med brede gode marger, lagt ut til prisen kr. 15000,-

De første som ordnet med post i Stangvik er ukjente, men en timeseddel fra 1835 er attestert av Lied, som muligens var poståpner på den tid. (Merk: Dette må være Herman Ulrik Lied (f. 9.september 1827 i Stangvik på Nord-møre, (d.5.juli 1900). Han var sønn av gårdbrukerparet Ulfert Brunbas Lied og Eli Ellefsdatter f. Bøe. Han var apoteker,og hadde en rolle som poståpner, men uvisst om dette var i Stangvik, da han flyttet med familien til Gjøvik i 1879 og var her bla. nestleder for styret i Gjøvik Sparebank, så her kan det være en sammenblanding. Dog kunne han ha startet som poståpner i Stang-vik, men det man vet er at han en tid var poståpner på Tynset hvor han var apoteker en tid.). Kirkesanger Bruseth var poståpner fra 01.04.1851. Knud Larsen Kvande notert 01.05.1859. Kirkesanger Bruseth igjen fra 01.04.1860. Knud Bruseth kst. fra 16.04.1881. Gårdbruker og gjestgiver Jakob Christian Bruseth fra 15.08.1881(f.1851). Frk. Nina Marie Bruseth fra 01.04.1922(f.1897). Sverre Nilsen midlertidig fra 14.05.1945. Jacob Kvande midlertidig fra 01.12.1945. Frk. Nina Marie Bruseth fra 01.06.1947. Ola Nilsen fra 01.07.1970(f.1914), og tilslutt Lisbeth Solenes midlertidig fra 01.11.1981, og fast fra 01.08.1985(f.1947).

I 1954 var det registrert 2252 innbyggere i Stangvik herredskommune, og salget av frimerker var kr. 11779,- og totalt antall brevpostsendinger var 25800. Postkontoret 6642 Stangvik ble nedlagt fra 01.08.1996.

Man kan også nevne at Kvande poståpneri (på gården Qvande) i Stangvig prestegjeld, Nord-Møre fogderi under Christiansund postkontor ble ifølge en eldre poståpnerprotokoll underholdt fra 01.01.1863 med virksomhet un-der dampskipet D/S Nordmør sin fart. Poståpneriet fikk helårlig virksomhet fra ca. 1867-1870. Navnet ble fra 01.10.1921 endret til Kvanne. I følge «Norske Filatelistika» fikk poståpneriet datostempel først i 1886 av 2-rings vanlig type med åpen stjerne nr. 6640. Poståpnere/styrere her var gårdbruker Knud Kvande fra 01.01.1863, gårdbruker Lars Knudsen Kvande fra 01.01.1876(f.1843), urmaker Ole Johnsen Svorken fra 14.10.1918(f.1876) og Arna Gunnlaug Svorken ble kst. 01.05.1970(f.1927). Mette Kvande drev post i butikk på Kvanne til ca. 2010.