Høytidsgudstjeneste og kransnedleggelse i Stangvik kyrkje

Høytidsgudstjeneste i Stangvik kirke

Klokken 10 startet høytidsgudstjenesten i Stangvik kirke. I dagens preken talte prest Torbjørn Brøske om evangelisten Matteus, som blir regnet som en av de 4 evangelistene i det nye testamentet, som altså er det første av evangeliene i det nye testamentet ved siden av Markus-, Lukas- og Johannesevangeliet. Evangeliene forkynner historier om Jesus sitt liv, dvs. troen på den levende Jesus som hadde stått opp fra de døde. Matteus var tolltjenestemannen(apostelen). Den første og største talen til Matteus er den vi kjenner som Jesu Bergpreken. 

Teksten i dag er fra kapittel 22, sier Torbjørn. Torbjørn siterer. Jesus sa til folket og disiplene sine; «På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet». Og det opplever vi stadig vekk i vårt samfunn, og jeg vil rette noen skarpe blikk til ordføreren vår i så måte, sier Torbjørn med et glimt i øyet, og til munterhet i forsamlingen. Hvor mange av lovnadene politikerne lover i forkant av et valg, og som blir innfridd i de fire årene de har til rådighet, er alltid et interessant tema. 

Spørsmålet fariseerne stilte til Jesus var altså; «Har man rett til å betale skatt til Romerne - ja eller nei». Jesus visste at samme hva han svarte, så ville det bli feil. «Vis meg mynten, som man skal betale skatten med», sier Jesus. Som et eksempel, så tok Torbjørn frem to mynter, den ene har bilde av «Kong Oscar II», den siste unionskongen fra 1878, og den andre fra 1914 har bilde av «Kong Haakon VII» - Alt for Norge. Jeg tok med disse fordi ungdommen vet jo ikke hva mynter er lengre, sier Torbjørn, til munterhet fra menigheten. Som svar til fariseerne sa Jesus etter å ha sett på mynten; «Gi keiseren det som er hans, men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud». 

Torbjørn pekte også på at det ikke er gitt alle land å ha en slik demokratisk forfatning som Norge har. Vi er så heldige at vi kan betale skatt til egen myndighet, ikke en okkupasjonsskatt. Den skatten vi betaler får vi mye igjen for. Skoler, veier, helsevesen, vi har frie valg som blir respektert, og politikere som vi kan snakke til og om uten å bli straffet for det. En fin tale for en lydhør forsamling.

Kransnedleggelse på Halvor Røens bauta

I slaget ved Gratangen vårdagene i 1940 var det mange nordmøringer som deltok, og enkelte av disse måtte ofre livet for fedrelandet sitt. Halvor Røen var en av disse, som ble såret under trefningene i Gratangsbotn 25.april, da Trønderbataljonen ble utsatt for et overraskelsesangrep av tyskerne og led store tap. Halvor fikk store skader og døde noen dager senere. Han var som så mange andre nordmøringer soldat i 1.bataljon/IR12 i 6.brigade. Ordfører Hugo Pedersen var kommet for å ære hans minne ved å legge ned krans på han grav, mens Halvor Røen også ble æret med flaggborg fra medlemmer fra Stangvik skole.

Litt historikk 

I år er det altså 210 år siden den dagen vi feirer som Norges grunnlovsdag, og som vi siden midten av 1820-årene har feiret som nasjonaldagen. På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll, som deretter enstemmig valgte regenten Christian Fredrik til konge av et uavhengig Norge. Men svenskene ved kong Karl Johan gjorde fortsatt krav på Norge etter Kieltraktaten, og etter en kort krig hvor svenskenes makt var overlegen, måtte Christian Fredrik frasi seg Norges trone og vende tilbake til Danmark, hvor han ble konge av Danmark og tok navnet Christian VIII. Vi beholdt grunnloven, og var fortsatt et selvstendig land, men måtte altså gå i union med Sverige og senere samme året valgte man Karl XIII til norsk konge, men døde i 1818, slik at han var norsk konge kun i fire år. 

Karl III Johan tok så over som norsk konge til sin død i 1844. Fra 1844 til 1859 var kong Oscar I konge i Norge. Karl IV ble etter han konge i Norge til 1872. Til slutt ble Oscar II konge i Norge fra 1872 til unionsoppløsningen i 1905. Fra 1905 ble altså Norge atter et selvstendig land. 

Man regner med at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, dvs. året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang, men den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 etter initiativ av den dansk-trønderske Mattias Conrad Peterson. Han ville gjøre dagen til en stor nasjonal festdag, og senere i 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevolden i Trondheim. Russefeiringen blant avgangselevene ved gymnasiene bygger også på danske tradisjoner og ble første gang feiret fra 1905, altså samme året som unionen med Sverige ble oppløst. Fra unionsoppløsningen ble Haakon VII konge av Norge til sin død i 1957.