Takk, Mari
I går hadde Mari Vattøy offisielt sin siste dag som medarbeider i Trollheimsporten. Det er over elleve år siden Mari hadde første dag i Trollheimsporten.
– Jeg tok kontakt med Willy Karlstrøm og Bjørn Tore Brøske, som var redaktør og journalist den gangen. Det tok vel cirka en time fra jeg sendte e-post til jeg fikk mitt første oppdrag, som var Barn i løypa den 6. januar 2011, sa Mari.
Undertegnede har dessverre ikke alle historiske data, men det som er helt sikkert er at Trollheimsporten har hatt en formidabel vekst siden Mari dro på Nordmarka i 2011. Bare de siste fem årene har Porten hatt en lesertallsøkning på nesten 2 millioner visninger, og omsetningen økt med mange hundre tusen. Nå har selvfølgelig ikke Mari drevet Porten alene, men Mari har representert en kontinuitet og en lidenskap for at Porten har skulle bli bedre og bedre og bedre. Slikt lar seg vanskelig erstatte.
Det siste oppdraget Mari gjorde for Trollheimsporten var dekningen av 70-årskonserten til Henning Sommerro som avsluttet Vårsøghelga.
– Det sier noe om spennet i jobben at jeg gikk fra å dekke Barn i løypa til avslutningskonserten på Vårsøghelga. Jeg er så glad og takknemlig for mulighetene jeg har fått gjennom Porten. Jeg har lært så mye om både Rindal og Surnadal, og mangfoldet i det som skjer i bygdene våre.
– Og så har jeg fått møte så mange interessante mennesker som jeg er så takknemlig for at har åpnet seg opp for meg og leserne våre.
Som enkelte i dalføret muligens har fått med seg, så søker vi Trollheimsporten etter nye skribenter samtidig som Mari fra i dag starter opplæring i sin nye jobb i Driva. Om dette har en sammenheng lar undertegnede den enkelte leser gjøre seg opp en mening om. Men selv om Mari nå skifter beite, har hun bare gode ord og oppfordringer til den som kan være interessert i å utvide egne horisonter.
– Jeg hadde ikke møtt alle menneskene jeg har møtt og fått oppleve alt jeg har gjort uten Porten. Folk er så glade for at Porten kommer, så man blir jo møtt på en så god måte. Jeg oppfordrer alle med skrivelyst til å prøve seg. Det er ikke skummelt! Man begynner i det små, og så spiser det plutselig på seg. Jeg har aldri angret på at jeg kontaktet Willy og Bjørn Tore i 2011, sa Mari.
– Til slutt vil jeg gjerne få takke alle de flinke og hyggelige folka som jeg har fått jobbe sammen med i Porten.
Og på vegne av leserne og alle du har jobbet med i Porten, Mari, vil jeg takke deg for en formidabel innsats. Trollheimsporten hadde ikke vært det den er i dag uten deg.
Så får du ha sånn passe lykke til dit du nå skal…