Feirer jubileum og håper på knallavslutning inn mot ferien

Fra start

Emil Gåsvand startet Rindalshytter i 1964, hvor faren hans og to onkler av Emil var med på å lafte og sette opp tømmerhytter.

60 år har gått, og datter av Emil, Hege Gåsvand, er nå daglig leder for Rindalshytter. Hun og salgs- og markedssjef Tore Heggem startet begge i 2002. Tore med hytter og Hege med listverk.

22 år etter er de fremdeles på samme arbeidsplass, og har mye å fortelle om både historien og nåtiden da Trollheimsporten besøkte dem i forbindelse med jubileet.

–Familieselskapet er fortsatt i familiens eie, og de er det ikke mange av i hyttebransjen, sier de.

Hege Gåsvand er datter av Emil. Hun kan fortelle at Rindalshytter startet ved elva Kysinga, før de flyttet til en laftehall ved Løsetmoan, det som i dag er travbanen.

–Det var ikke vei dit i starten, husker hun.

Senere bygde de hallen i Bjergen, hvor de fortsatt holder til.

–Det var kontor og høvel her, og så var det lafting på Løsetmoan. Frem til 1980-tallet var administrasjonen og produksjonen spredd, forteller de.

–Da ble det bygd nytt industribygg, og alt ble samlet.

Voksende firma

Angående produksjonen forteller Gåsvand at det begynte med tømmerhytter, og så ble det bindingsverkhytter etterhvert.

–Listverkhøvel ble kjøpt for å ha jobb hele året, for å slippe å permittere. Dette ble starten på Rindalslist, mimrer hun.

Både Gåsvand og Heggem begynte i 2002. De forteller at det da var ett firma som het Rindalshytter, mens Rindalslist, Bygger´n og Rindalshytter var som tre egne avdelinger - alt under samme navnet.

–I 2002 ble Rindalslist skilt ut som eget AS. Bygger´n starta som en trelastforretning som skulle serve Rindalshytter med material. Det var også en avdeling av Rindalshytter, og så skilte vi ut det til et byggevarefirma i 2008 eller 2009. Nå er Gåsvand Eiendom morselskapet til Rindalshytter, Bygger´n Rindal og Rindalshytter Eiendom, forklarer de.

Tre byggemåter

Rindalshytter driver med tre ulike byggemåter, hel-laft, stavlaft og bindingsverk. I bindingsverk har de hatt en heftig utvikling de siste årene.

–På bindingsverk har vi et pre-kutt-anlegg, en maskin som kapper og merker alt, og når vi kjører ut det på byggeplass så er det som Lego som er merket, så det blir enkelt for snekkeren å sette opp hytta i motsetning til at de må stå på byggeplassen og kappe og måle. Det kommer ferdig herfra, sier Hege.

Det er ikke bare nye hytter de selger. De jobber også med tilbygg på hytter, i all hovedsak i nærområdet. Og så selger de hus til boligutbyggere.

–Vi har også levert en del pre-kutt på hus. Vi har en to-tre kunder i Trondheim som kjøper pre-kutt fra oss på boligbygging. De kommer med tegninger, og vi kapper til dem. De bruker oss fordi de har blitt så godt fornøyd med hele oppsettet fra oss, alt fra når vi begynner å kappe det, pakkinga, transporten, leveringsssikkerheten - de får det når de trenger det. De er fornøyd med logistikken, forteller de og fortsetter:

–Dette er boligutbyggere. Det er både leiligheter og hus hovedsaklig i Trondheimsområdet. Det er et marked vi har fått fordi vi vil ha flere foter å stå på.

Lokale samarbeid

Rindalshytter samarbeider med lokale grunneiere med tomter, noe som innebærer blant annet at Rindalshytter markedsfører, og blir det solgt en tomt, skal de bygge.

De har samarbeid det lokale håndverkere på samme måte som med boligutbyggerne som kommer dit med tegninger, hvor Rindalshytter tegner opp og ordner pre-kutt.

–Vi har også brukt lokale håndverkere fra Rindal, både på Nerskogen og Oppdal. Vi bruker også håndverkere fra den plassen vi setter opp hyttene, så vi gjør begge deler, forteller Hege.

De samarbeider med lokale firma, og har fokus på å handle mye råvarer lokalt. For eksempel handler de tømmer fra Solem Sag, utvendig kledning fra MøreTre, innvendig listverk og panel fra Rindalslist, og har samarbeid med Fossline i Meldal.

Markedet

Rindalshytter leverer over hele landet. De har opplevd et sviktende marked på Østlandet siste halvannet år, mens hyttemarkedet i Midt-Norge har holdt seg mere stabilt.

Lokalt står det for eksempel to Gapahuker i Kårvatn som de har satt opp til folk som er bosatt langt herfra, og i Tørsetmarka står det flere Lysthus. Både Lysthus og Gapahuker er standardhytter til Rindalshytter.

–I Tørsetmarka er det seks Lysthus innen 200 meter, og nå nettopp er det solgt en tomt i området til kunder som Heggem traff på hyttemesse i Oslo. Favoritthytten til de er også modellen Lysthus. Vi ser frem til å gå i gang med prosessen med å tegne drømmahytta til de.

Rindalshytter opparbeidet et godt samarbeid med grunneier i Hafjell under utbyggingen av OL-landsbyen i 1994, og det har resultert til at Rindalshytter har kjøpt et stort tomteområde i Hafjell. All infrastruktur er nå bygget til dette hytteområdet, og tomter med byggeklausul er klare for salg. Det er allerede opparbeidet infrastruktur til opp i mot 50 tomter.

Tradisjon og moderne

Rindalshytter har mange typer hytter som kan treffe et bredt marked.

–Rindalshytter har hatt fokus på å tatt vare på det tradisjonelle samtidig som vi ønsker å være moderne, så at det går litt hånd i hanske, sier Gåsvand.

Et eksempel på hytter de selger, er Lysthus som kom i 2009. Det er en serie hytter som har slått an veldig bra i det norske markedet.

–Vi selv ser på det som et design-ikon. Det ble utarbeidet i samarbeid med industridesigner Ole Petter Wullum. Vi håper selv at Lysthuset skal bli reknet som en av klassikerne blant hytter, og føler det holder på å bli det. Den er mer populær nå enn da vi lanserte den, smiler de.

–Det handler helt sikkert om designet og arkitekturen. Det er moderne, men så er det også tradisjonelt. Skal noe stå seg i lang tid - så det ikke bare blir et blaff - tror jeg det må være en sånn type modell. Man må treffe så mange skal det komme under den karakteriskikken, forklarer Heggem.

–Vi fant en kombinasjon som er moderne, ikke pragende, tradisjonell, og tåler godt å stå både ved sjøen og på fjellet. I starten var det nok noen som syntes den var uvant i forhold til det som var tradisjonelt, men den har blitt veldig populær så det har tydeligvis endret seg. Vi ser at de som har kjøpt Lysthus, ofte følger hverandre på Instagram. De har ofte egne instagramkontoer som starter med Lysthus, og så følger de hverandre. Det er mer som en sekt - Lysthus-sekta, ler de.

–De har et veldig bra forhold til hytta. Det er liksom mer enn en hytte for mange.

Lysthus kan du få både i bindingsverk og stavlaft, og i Lysthus-serien er det hytter fra 68 til hele 177 kvadratmeter.

De har en egen katalog med mange modeller av Lysthus-hytter, men det er så og si alle som vil ha sin "egen hytte" så det blir "sin", så de aller fleste blir tilpasset kunden, men innen visse kriterier da de har noen særtrekk i serien de ikke vil forandre på for å ikke ødelegge konseptet. Heggem er veldig glad i å tilpasse hyttene til kundenes ønsker og tegne om hyttene. Det ser ut til å være det han synes er mest morsomt i jobben.

I samarbeid med Snøhetta har Rindalshytter utviklet hytten Gapahuk, som kom på markedet i 2017. Den har trekt mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Det er slike Gapahuker som står i Kårvatn.

I forbindelse med jubileet har Rindalshytter kommet med nye modeller i hytteserien som heter Kvist.

Kvalitet

Rindalshytter startet med fire menn. 60 år etter er det hele tjue ansatte i firmaet, med snekkere, produksjon, administrasjon og salg. To sitter i Trondheim, mens resten er i Rindal.

De driver med håndlaft.

–Vi jobber under strenge krav. Vi velger å være medlemmer i Norsk Laft, og det er et slags kvalitetsstempel, forklarer Heggem og Gåsvand, og forteller videre at Rindalshytter var med å starte Norsk Laft sammen med flere lafteprodusenter i Norge fordi de var så opptatte av å ta vare på håndlaften i Norge. Det er tøff konkurranse med maskinlaft, men vi velger å holde hardt på håndlaften.

–For å lære seg å bli en god lafter må man i alle fall rekne med 3-4 år. Og man må ha håndlaget i tillegg. Det er en kunst, sier Gåsvand.

Heldigvis har de stabilt mannskap og lite gjennomtrekk, noe de er veldig takknemlige for.

–Det er en fantastisk arbeidsplass med varierte oppgaver til alle ansatte, smiler Heggem som har jobbet der i 22 år.

–Og det er bra det er stabilt for det er mye å sette seg inn i og vi fører en tradisjon videre. Det er jo et ansvar man føler på.

–Og det har med identiteten vår å gjøre. Og modellene, det at vi ikke aksepterer alt. Det at vi klarer å beholde særegenheten er med på å gjøre at Rindalshytter blir sett på som en merkevare det også, forklarer de og fortsetter:

–På messer blir vi oppfattet som større enn vi er, og det er særegenheten vår med de modellene - og det at vi har stått her i 60 år - som gjør at vi blir oppfattet sånn.

Variert

Gåsvand og Heggem er enige i at å jobbe med hytter er veldig artig og veldig positivt.

–Det er så lystbetont. Og så må man ha stor respekt av det man selger, for det er en ekstremt stor avgjørelse den kunden skal ta. Og så klart det er lystbetont å sitte å få de bildene de har i hodet sitt ned på et tegneark. De har sett på nett og forskjellig, og så må man sy det sammen. Det er i alle fall morsomt for meg, det er det artigste jeg vet, sier Heggem entusiastisk og fornøyd, og det er tydelig han er glad i å utfordre kreativiteten sin og er rett mann på rett plass.

–Det er ikke én situasjon som er lik den andre, for det er forskjellige innfallsvinkler fra kundene. Det er stort tempo. På en uke kan jeg på det meste tegne ti hytter.

–Om man tegner, prosjekterer, er prosjektleder eller snekker, så er ingenting likedan, det gjør at det er mer attraktivt å være her. Det er noe nytt hele tiden og det er stor variasjon i hva du gjør. Det er varierte arbeidsdager for alle ansatte. Det tror vi er kjempeviktig, smiler de.

Bruker nedgangstiden godt

Det har vært skikkelig nedgangstid i byggemarkedet generelt, både med hus og hytter. Men hytter er et luksusprodukt så det er kanskje det som ryker først. Det har de merket godt.

–Det er en hel kundegruppe som er helt borte. Den som er fra 30-40 år. Kundene begynte å bli yngre og yngre, men de er på en måte kommet bort igjen, sier Gåsvand.

–Og vi ser at Østlandet er mye mer borte enn Midt-Norge. 1/3 av vår produksjon har normalt gått til Østlandet i perioder, og kanskje mer også. I de siste 1,5 år har Østlands-markedet vært mest preget av nedgangen i byggeindustrien. Det har vært mer aktivitet i Midt-Norge, det har vært mer stabilt. Litt over 60% av det vi har solgt i år, er faktisk i Midt-Norge. Det har snudd helt, forklarer de.

Heggem beskriver vinteren for 1,5 år siden, da det ble krig, strømprisene gikk opp og renten begynte å stige, og at summen av dette ble for mye og alt stoppet. Og det henger i enda.

–Det er klart at omsetningen vår har vært preget av dette, og hadde mindre omsetning i fjor og kommer til å få det i år, men vi ser at markedet holder på å snu og ser ikke bort fra at 2025 blir et normal-år igjen, sier en reflektert og optimistisk daglig leder, som er ærlig på at det har vært en hard periode.

–Det har vært tøft for mange hytteutbyggere og mange har gått konkurs. Som jeg og Tore vet om er dette - etter vi begynte - den tøffeste tiden vi har vært gjennom.

De er helt enige i at det er tøffere enn finanskrisen.

–Jeg vil si at Rindalshytter har kommet bra ut av det i forhold til mange andre, det ser vi nå når vi ser resultater rundt om. Vi har holdt oss flytende med plusstal. Men det har vært tøft, og vi hadde permisjoner i fjor på produksjon og litt i administrasjonen. Nå har vi tatt tilbake alle igjen.

Koronatiden hadde motsatt effekt. Det ble solgt unormalt mange hytter, og det er med å prege nedturen nå. Mange av de som kjøpte hytter da holder på å selge nå, så bruktmarkedet har blitt stort og har derfor blitt en stor konkurrent.

Heggem forklarer at de er så små at de ikke blir så veldig påvirket hverken av opp- eller nedturer. De har klart seg bra, og står støtt på føttene sine og går i pluss, noe de er godt fornøyd med.

–Men det er ikke over. Det er bare å brette opp ermene noen måneder til, tror jeg.

Om det har vært mindre forespørsler og mindre salg, så har de måtte jobbet på mer for å få inn de kundene som er der.

–Vi jobber med alle som får katalogene. Vi har jobbet veldig aktivt i denne perioden slik at når de bestemmer seg, så kommer de hit. Om det blir i 2025 og 2026 også, så er det viktig. Vi har hatt veldig fokus på profilering ut i både sosiale medier og alle mulige kanaler sånn at vi er synlige, sånn at folk er klar over oss, og at når de tenker hytte så tenker de Rindalshytter. Det har vi vært veldig bevisst på. Vi har ikke tatt ned noe aktivitet i forhold til det, sier Gåsvand.

–Nesten heller økt på markedsføring og å være synlig, legger Heggem til.

–Man merker at konkurransen er mye tøffere. Det er det ikke noe tvil om. Det må vi også gjøre noe med og da er det pris det handler om. Så de to siste rundene med endring av prisliste så har vi sett ned prisen, og det tror jeg er første gangen i min karriere. Så det blir mindre marginer, forklarer Heggem, og fortsetter:

–Så håper vi å få en knallavslutning inn mot ferien. Er vi riktig heldige nå så håper vi på å selge mellom fire og seks hytter. Det hadde vært veldig artig (eller "guste gøttj" som de sier på rindalsk).