Inspirasjon og velferds­teknologi på Åpen dag

Torsdag hadde Rindal pensjonistlag en langveisfarende foredragsholder på besøk, da tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Normann, kom helt fra Oslo i ens ærend for å snakke til og med rindalspensjonistene.

Etter 17 år som leder i Pensjonistforbundet reiser han nå rundt og holder inspirasjonsforedrag, og i foredraget hans stod, ikke overraskende, pensjonistene og Pensjonistforbundets arbeid i fokus. - Vi blir så mange eldre, det blir så dyrt, sier politikerne. - Folketrygda blir så kostbar for samfunnet! Vi blir mange eldre, sa Normann, vi har hørt etter. Da røykeloven ble innført, slutta vi å røyke, vi spiser ”fem om dagen”, slik det er anbefalt, vi trimmer og vi holder oss friske lenger, og vi lever lenger. 90 % av oss går gjennom livet uten å være noen form for belastning for samfunnet. De resterende 10 % må vi ha råd til å ta oss av. Folketrygda er en forutsigbar kostnad, folketrygda er utsatt lønn som vi har betalt inn til gjennom et langt arbeidsliv. Dessuten bidrar norske pensjonistene til samfunnet med 29 milliarder i form av frivillig innsats. - Flere eldre betyr muligheter, vi er ikke for mange gamle, men for få unge, sa Normann.

Normann kom inn på flere ting som Pensjonistforbundet arbeider med:

- Å få tilbake forhandlingsretten på pensjonen fra folketrygden, få økt minstepensjonen og slik tette gapet mellom minstepensjonister og andre. Vi er 1 million pensjonister i Norge. Lytt til oss!

- Et egenandelsystem for tannhelse bør vi også få på plass, vi har råd til det hvis vi vil, hevdet Normann

Det er en kjensgjerning at vi blir flere eldre og flere demente. Det er et fint å ha som mål at eldre skal få bo heime så lenge de kan, men vi trenger like vel flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I dag er det et stort problem at kommunene ikke har kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus, og på grunn av dette blir innskrivningsklare pasienter stående i kø får å komme inn. I framtida vil vi få færre hender til å pleie flere pasienter. Dette er en utfordring, men tilby i hvert fall fulltidsstillinger til alle som går deltid. Noen sykepleieoppgaver kan med litt opplæring overtas av helsefagarbeidere, og så må vi selvsagt utdanne flere sykepleiere og helsefagarbeidere og gi dem bedre lønn. I dag står 70 000 unge mennesker ledige og uten jobb. Mange av disse kan helt sikkert bli gode hjelpende hender på sykehjem hvis de får tilbud om det. Og kanskje blir de, ved å få prøve seg i en lønna jobb, inspirert til å fortsette og ta ei fagutdanning innen helsevesenet.

Velferdsteknologi
er et ord som er mye brukt i forbindelse med eldreomsorg for tida, og som også står på Pensjonistforbundets program. Velferdsteknologi kan tas i bruk for å effektivisere arbeidet både på helseinstitusjoner og i heimen. Velferdsteknologi er definert som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke hver enkelts evne til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom og fysisk nedsatt funksjonsevne.

Velferdsteknologi i Rindal
For å fortelle om arbeid med innføring av velferdsteknologi i Rindal kommune var IKT-ansvarlig, Tove Merete Schei, invitert til møtet. Hun er prosjektleder for ei gruppe som arbeider med dette, et nytt prosjekt som er kommet i gang med støtte fra politikerne. – Vi vil tilby et verktøy for å rigge oss for framtida, mens vi hele tida har pasienter og omsorg i fokus, sa Schei.

I praksis vil det si at i Austigard blir nå 10 omsorgsboliger omgjort til HDO-rom (heldøgns omsorg). Leilighetene vil ha standard innredning, men ha digitalt tilsyn, digital medisindispenser og digital dørstyring.

Pasienten vil, ved hjelp av et smykke eller et armbånd, kunne åpne døra til sitt eget rom, men ikke andres. En ”dings” vil plasseres i rommet, som vil fange opp om det skjer noe unaturlig, en fallulykke, om beboeren blir unaturlig lenge på do eller forlater rommet sitt på natta, for eksempel. Da vil vakta bli varslet. Men dette er ikke kameraovervåkning, understreket Skei, det er ulovlig. Dette er ikke å bli overvåket, men å bli våket over. Når vi nå innfører dette, blir en viktig del av jobben å informere både pasienten sjøl, de ansatte og pårørende. Tove Merete Schei lovet å komme tilbake på et senere møte og informere mer om dette, og håpet å kunne ta med pensjonistlaget på et visningsrom for å vise hvordan dette fungerer i praksis.

Teknologiambassadør
Rindal pensjonistlag har for øvrig vært tidlig ute, og etter oppfordring fra Pensjonistforbundet, utnevnt en teknologiambassadør. Ole Trygve Foseide tok jobben, og skal være pensjonistenes lenke til data og teknologi. Han har i mange år holdt datakurs og vært leder for dataklubben i Rindal, som har holdt hus på frivilligsentralen. Det kan ikke understrekes nok at også eldre må gjøre en innsats for å sette seg inn i og bruke data, lære seg nødvendige ting som å bruke nettbank og vipps. Data er kommet for å bli, det går ikke over, sa Fosseide, som håpet på at mange flere møter opp for å få datahjelp.

Et 30-talls personer var møtt opp og lot seg inspirere av Harald Olimb Normann, som virkelig var til inspirasjon og hadde ordet i sin makt. Pensjonistforbundet har 250 000 medlemmer. Hvis hver av oss verver ett nytt medlem, blir vi 500 000. Jo flere vi er, dess sterkere blir vi, og desto mer får vi gjort, sa Normann.

Og folk gikk heim med litt mer kunnskap om både Pensjonistforbundets arbeid og velferdsteknologi, som mange nok vil få personlig kjennskap til og bruk for i framtida.