Innholdsrik eldredag

Styret i Rindal pensjonistlag kan si seg svært godt fornøyd med gårdagens arrangement på Bolme pensjonat der Den internasjonale eldredagen og Frivillighetens år ble markert. Arrangementet hadde fortjent mer en knappe 40 oppmøtte, men de som kom, fikk i hvert fall en fin dag.

Arrangementet ble åpna med at Rune Dalager og Mona Løften fra kulturskolen spilte to Beatles-melodier fra 1960-tallet. Kjente toner og flott levert!

Så ble ordet gitt over til dagens foredragsholder, Tor Erik Jenstad, kjent språkforsker, ordbokredaktør og folkemusiker. Han hadde kalt foredraget sitt for ”Ka sie du, ka sa du?”

Jenstad er fra Sunndal, og påpeikte likheten mellom hans dialekt og rindaling med at vi begge sier oss og ikke vi. Alle dialekter er i konstant forandring, enten vi vil eller ikke. Hva sa vi før og hva sier ungdommen no? Det ser ut til at talemålet blir mer ensarta. Før kunne språket være forskjellig fra grend til grend. No opplever vi at ord og former fra regionsenter og byer som for eksempel Trondheim, spres utover på bygdene. Denne regionaliseringa er felles over hele Vest-Europa, sa Jenstad. På plasser som før har hatt svært særprega dialekter, som Numedal, Setesdal og Hallingdal er disse i ferd med å vatnes ut etter sterk påvirkning fra Oslo. Mens andre steder, som på Røros, i Valdres og Gudbrandsdalen holder dialektene seg ganske godt, trolig på grunn av at folk her føler en sterkere identitet til heimplassen sin.

Det ser også ut til at ungdom som ser si framtid i lokalsamfunnet holder bedre på dialekten sin enn de som tidlig bestemmer seg for å flytte ut.

Jenstad kom også med eksempel på ord og uttrykk fra rindalsdialekten som er på veg ut eller allerede er glømt, om dialektord på blomster, dyr, fulger og sykdommer som forsvinner. Gullhøk blir leirfivel, skjettutrast blir gråtrast og kregda blir meslinger. Dess flere ord som forsvinner, dess fattigere blir dialekten.

Etter middag hadde kulturprisvinner Karsten Mauset ei fin avdeling der han gav til beste flere viser som han sjøl hadde tonesatt til dikt av Hans Hyldbakk, Jørgen Gravvold og Astrid Krog Halse. Applausen tydet på at dette gikk inn hos publikum.

Det er Frivillighetens år i år, og Anni Karlstrøm, leder for Rindal frivilligsentral var invitert for å fortelle om alle de tilbud frivilligsentralen i Rindal har både til unge og gamle. Etter at stillinga som flyktningkonsulent ble inndratt, har frivilligsentralen tatt over arbeidet med flyktninghjelp. Og i det siste har frivilligsentralen, med hjelp fra frivillige, vært opptatt med å legge til rette for krigsflyktningene fra Ukraina som nylig kom til bygda. Matombringing, aktivitets-/ besøks- og pratevenn er et tilbud som tilbys, dataklubb og datakurs for eldre og kaffekrok og fritidsklubb for ungdom. Men det blir ofte trangt om plassen i de nåværende lokalene. På frivilligsentralen er alle velkomne, sa Anni Karstrøm, som også skisserte hvordan frivilligsentralen ønskes utformet og hvilket innhold de ønsker at frivilligsentralen skal få den dagen den blir flytta til Rindalshuset og de får bedre rom.

Pensjonistlagets leder, Helene Marie Nergård, avsluttet dagen med å understreke hvilken ressurs pensjonistene er i Rindal. Tenk på pensjonister som en ressurs og ikke som en byrde. Den frivillige innsatsen som pensjonistene yter i Rindal utgjør et ufattelig antall dugnadsdager og -timer både rundt Igljønna, på Elvepromenaden, på skimuseet og med henting/bringing av barnebarn til ulike aktiviteter.

Hei på hverandre, snakk hverandre opp! Vis til alle fordeler det er å ha flere generasjoner i lag på bygda! Snakk bygda opp! Dette var Helenes avslutning og oppfordring på eldredagen i frivillighetens år.