Lokale næringsdrivende: – Vi er lei av dårlige veier!

Ordfører Vibeke Langli forteller at representantene fra fylkeskommunen kom på besøk til Rindal for å gjøre seg kjent med kommunen, med hovedvekt på vegnettet og utfordringene der.

Etter å ha startet dagen med et møte reiste de ut på befaring sammen med representanter fra Rindal kommune. Første stopp var Rinna bru, der flere skolebarn må kysse vegen uten fotgjengerovergang, på en tungt trafikkert og lite oversiktlig strekning. Deretter kjørte de strekning fra Sagagrenda til Bolme barnehage. Neste stopp var Holte bru, som er en flaskehals på fv65. Til slutt tok de en rundtur i Lomunddalen og Rørdalen, med stopp på Lomunda.

Farlig krysningspunkt for skolebarna

Ved Rinna bru møtte de Håkon Fredriksen, som er leder i Moan Vel. I boligfeltet på Moan bor det mange barnefamilier, og de er bekymret for barnas skoleveg. Skolebarna fra Moan må krysse fylkesvegen tre ganger på vei til skolen. Det farligste krysningspunket er her ved Rinna bru. Dette er nedre del av bakken opp Bjergen, det er 60-sone og dårlig sikt, og det er ikke fotgjengerovergang

Grunnen til at det ikke er gangfelt her er at man mener at det vil gi fotgjengere en falsk trygghet, når det ligger så nær en sving. Mange fotgjengere ser seg ikke like godt for når de krysser veien på et gangfelt.

Håkon Fredriksen forteller at to tredjedeler av trafikken til Rindal sentrum går denne vegen, og en stor del av det er tungtrafikk. Beboerne på Moan ønsker gangveg under brua, slik at barna slipper å krysse selve vegen her, og nedsatt fart fra 60-sone til 50-sone. Han påpeker også at selve brua er dårlig.

Atle Norli, som er daglig leder i Surnadal transport, var også med på rundturen i bygda. Han forklarer hvorfor det ikke kan være gangfelt eller fartshumper her ved Rinna-bra. Det er mange tunge biler som kjører her hver dag, og de fleste av dem kjører både opp og ned Bjergen. For dem er er håpløst å måtte stoppe i bunnen av bakken på vinterføre. Da trenger de fart for å komme opp. Det kan også være en utfordring å stoppe på et bestemt punkt når man kommer nedover bakken her med lastebil. Han legger til at det å redusere farten til 50 km/t ikke er noe problem, for lastebilene kjører ikke fortere enn det uansett.

– Et annet problem for tungtrafikken er at Rinna-brua bare er godkjent for 50 tonn, mens modulvogntog er 60 tonn. Derfor er det behov for å gjøre noe med brua også, sier Atle Norli.

Ønsket fra transportnæringa er ei ny og bredere bru, og litt rettere veg her. I tillegg ønsker også de gangveg under brua.

Politikerne kjørte videre og så på strekningen mellom Saga og Bolme barnehage. Der er det ikke er gangveg, og et svært uoversiktlig punkt på toppen av Volla-bakken.

Ikke plass for to store biler å møtes

Neste stopp var Holte bru på fv65. Her er det normal bredde på vegen, men brua er mye smalere. I tillegg ligger brua i en sving, så det kommer brått på for de som kommer nordfra. Ordfører Vibeke Langli forteller at utbedring her er lagt inn som en del av Orkdalspakken. Ønsket er å få ei ny og bredere bru, og å få rettet ut svingen.

Atle Norli forteller at lastebiler og vogntog ofte må stoppe ved Holte bru, fordi det nesten ikke er plass til en annen bil sammen med en lastebil på brua. Og det er slett ikke plass for to lastebiler å møtes. Brua er også veldig skummel for fotgjengere, siden det nesten ikke er plass for å svinge utenom myke trafikanter.

Får mange henvendelser om dårlig vegstandard

Følget fortsatte befaringa med en rundtur på Lomunddalsvegen og Rørdalsvegen, før de tok en stopp på Lomunda. Der møtte de flere næringsdrivende som kunne fortelle om daglige problemer som følge av dårlig vegstandard.

Ordfører Vibeke Langli forteller at hun har har fått mange henvendelser om Lomunddalsvegen og Rørdalsvegen, både fra næringsdrivende og private som kjører der til daglig. Vegdekket er av svært dårlig kvalitet.

Kommunen hadde invitert næringsdrivende til å delta på befaringen, slik at de selv fikk uttale hvor viktig det er for dem å ha gode og framkommelige veger.

Har venta lenge nok

Gardbruker Ola Syrstad påpeker at man nok merker problemene i minst i en buss. Han kunne tenkt seg at alle representantene fra fylkeskommunen hadde fått seg en tur med traktor eller motorsykkel, for virkelig å merke på kroppen hvor ille det er.

Det er nesten 20 år siden det ble lagt nytt dekke på vegen her. Og ikke nok med det, rett etter at det var lagt nytt dekke ble stikkrennene bytta ut. Det ble humper for hver stikkrenne, og nytt dekke har fortsatt ikke kommet etter alle disse åra.

– Dette er den tida på året da vegen er finest. Dere kan gjerne komme tilbake til våren, når det blir telehiv, sier Ola Syrstad, og legger til:

– Vi har venta lenge nok nå.

Mye tungtrafikk

I Lomunddalen og Rørdalen er det mange store gardsbruk i drift. Mange har satsa på landbruket, det er bygd flere store fjøs, så verdiskapninga er stor, og det fører naturlig nok med seg mye tungtransport. Det er også to steinbrudd/masseuttak i området. Nå som vegdekket er i ferd med å gå i oppløsning så sliter det både på folk og utstyr. Enkelte steder vokser det gras på vegen, i sprekkene i asfalten.

Ivar Myklegard er også gardbruker, og kjører mye med traktor, blant annet for å frakte rundballer. Han betegner vegstandarden som elendig.

– Man kjenner det på kroppen når man kjører mye traktor, og det er ofte vanskelig å holde seg på rett side av vegen, sier han.

Biler og utstyr blir ødelagt

Jon Ole Røen er gardbruker og maskinentreprenør. Han kjører ofte her, men sier at han kan bli nødt til å hente masse andre steder, bare på grunn av at vegen nesten ikke er kjørbar. Han mener at det er livsfarlig når man må svinge utenom store fordypninger i vegbanen, ikke klarer holde seg på rett side. Det er rart at det ikke har skjedd ulykker, påpeker han. Selv har han en helt ny og moderne traktor, men opplever at utstyret slites voldsomt når man må ferdes på slike veger. Det innebærer store økonomiske tap for de næringsdrivende. Han stilte også spørsmålstegn ved hvorfor vegen repareres bitvis, for da oppstår det bare nye humper.

Sigurd Røen, som også er gardbruker, påpeker at den ujevne vegbanen også gir utfordringer ved brøyting. Det blir liggende igjen store mengder snø og slaps i de store gropene på vegen.

Det finnes flere eksempler på at folk har fått bilene sine ødelagt på grunn av vegen.

– Det er hardt å være både kar og bil nå man har sitt daglige virke her, og kjører fram og tilbake mange ganger om dagen, sier John Bjørnholm fra Gåsvatn grus.

Milliarder i etterslep på vegvedlikehold

Det var enighet i forsamlingen om at det er behov for bedre grunnarbeid før det legges nytt dekke på disse vegene igjen, men representantene fra fylkeskommunen kunne ikke si noe om når dette vil kunne prioriteres. Det ble påpekt at det er et etterslep på flere milliarder kroner på fylkesvegnettet i Trøndelag.

Hallgeir Grøntvedt, som er leder i hovedutvalg for veg, takket for innspillene, og lovet å ta dem med seg i det videre arbeidet.

Rørdalsvegen og Lomunddalsvegen: