Fra en liten til en litt større skole

Sussann bor på Krokstadøra i Orkland, tidligere Snillfjord, hvor hun er født og oppvokst. Det er noen mils arbeidsvei til Rindal, men det ser hun ikke på som noe problem. Med elbil med firehjulstrekk går det greit, selv om vær- og føreforholdene varierer.

– Jeg synes det er godt å koble av med en biltur både før og etter jobb. Jeg har vel aldri hørt så mye radio som nå, så jeg er fullt oppdatert på nyheter, smiler hun.

Bytta til en større skole

Hun kom fra jobben som rektor ved Krokstadøra oppvekstsenter, en kombinert barne- og ungdomsskole og barnehage med betydelig færre skoleelever enn på Rindal skole. Og elevtallet var synkende. Sussann begynte først som lærer, så fikk hun vikariat som rektor, og så fast stilling. Den jobben hadde hun i mange år, og etter kommunesammenslåinga ble Krokstadøra en utkant i storkommunen Orkland.

Hun forteller at det er et stort spekter av arbeidsoppgaver i en slik stilling på en så liten plass, i og med at det omfatter både skole og barnehage. Det var ofte vanskelig å få tak i vikarer, så hun måtte selv steppe inn som vikar over alt, på barnehage, på SFO og på skolen. Da måtte lederoppgavene ofte utsettes og tas på kveldstid.

Da stillingen som rektor ved Rindal skole ble lyst ut i fjor bestemte hun seg for å sende inn en søknad.

– Jeg kunne tenke meg litt større utfordringer med litt flere elever og ansatte. Jeg trodde ikke at jeg kom til å få jobben, men så fikk jeg tilbudet, sier hun.

I og med at Rindal skole er en litt større skole, så blir det enklere å fokusere på lederjobben. Her er det ikke fullt så vanskelig å få tak i vikarer, og det er flere ansatte som kan trø til når det trengs. 

Elevtallet ved Rindal skole går også noe ned, slik som de fleste andre steder i landet, men det har faktisk gått litt opp fra i forrige skoleår, forteller hun. Det ligger ganske stabilt på litt over 200 elever.

Veldig glad i kunst og håndverk

Sussann har variert arbeidserfaring og utdannelse som favner bredt. Hun forteller at hun starta arbeidskarrieren i Posten på østlandet, hvor hun fraktet post til og fra det som den gangen var flyplassen på Fornebu. På slutten av 80-tallet, da det første barnet meldte sin ankomst, flytta hun hjem til Krokstadøra. Hun jobba i Posten, både i hjembygda og i Trondheim. Etter hvert bestemte hun seg for å ta utdannelse som førskolelærer, og senere bygde hun på med lærerutdanning og utdanning i kunst og håndverk.

– Det er kunst og håndverk, og begynneropplæring, som egentlig er fagene mine. Jeg liker alt av kunst og håndverk, og trives veldig godt med det, sier hun.

Hun har tatt rektorutdanning, og også noe utdanning innen digitalisering. Nå er hun halvveis til master i skoleledelse, men nå er det stopp, sier hun. Hun har holdt på med videreutdanning ved siden av jobben gjennom hele arbeidskarrieren, og nå føler hun at det er nok.

Godt mottatt

Sussann forteller at hun trives veldig godt i jobben, og at hun har blitt veldig godt mottatt både på skolen og i bygda ellers. Hun har deltatt på så mange som mulig av foreldremøtene i høst, for å møte foreldrene. Etter hvert blir hun kjent med elevene også. Hun kan ikke navna på alle, men skolekatalogen er til god hjelp. Hun har vært litt ute i friminuttene, og hun har steppa inn som vikar i kunst og håndverk på 5. trinn og 8. trinn, helt frivillig. Det er en fin måte å bli kjent med elevene på, synes hun.

Døra inn til kontoret står som oftest åpen, så hvis det er noen som vil slå av en prat så er de velkommen innom, sier hun. Det gjelder både elever, ansatte og foreldrene. Det hender at elever kommer innom for å gi henne noe eller vise henne noe, og det setter hun stor pris på.

– Når jeg møter elevene ute i friminuttene er det mange som hilser og vil prate. Det er trivelig. Jeg liker denne uformelle kontakten, sier hun.

Hun påpeker at Rindal skole har en stabil stab, både med administrasjon og lærere. Det er mange som har jobba der i mange år, som kjenner rutinene og alt veldig godt.

– Jeg føler at jeg blir godt oppbacket, på alle sett og vis, og det setter jeg pris på. Vi er et godt team, som drar lasset sammen.

Skogsdrift er fin avkobling

Sussann har en tilknytning til Rindal gjennom sønnen, som har bodd i bygda i noen år, og svigerdattera. Hun liker å drive i skogen, og det har hun fått praktisert både på gården til sønnen og svigerdattera i Rindal og hjemme på Krokstadøra. Hun har holdt på mye med ved, og en dag tenkte hun at hun kunne vel alltids klare å skjære ned et tre selv. Da kjøpte hun motorsag.

– Det er en fin måte å koble av på, synes jeg. Man finner muskler som man ikke bruker til vanlig, da kjenner man at man lever ei stund, ler hun.

Neste prosjekt med motorsaga blir å rydde fram kirka på Krokstadøra. Der har det grodd litt for mye igjen, så hun og mannen ble spurt om å fjerne litt skog og kratt.

Brenner for bygda

Sussann forteller at hun trives veldig godt med å både bo og jobbe på bygda. Hun brenner for at det skal være liv i bygdene, og hun kunne ikke ha tenkt seg å jobbe på en byskole. Landbruket ligger også hjertet nært, og begge sønnene hennes har utdanna seg innen landbruk og er bestemt på å jobbe med det, forteller hun.

Etter å ha blitt litt kjent i Rindal har hun konkludert med at rindalingene og krokstadøringene er ganske like.

– De tar ikke av, smiler hun.