Planlegger å starte historielag i Rindal

Rindal heimbygdlag har gjort en enorm jobb med å bevare lokalhistorie for ettertida. Før jul hvert år har de gitt ut et årsskrift med lokalhistorisk innhold. Men heimbygdlaget sliter med rekruttering, og det er bakgrunnen for at laget på det siste årsmøtet gjorde vedtak om nedleggelse. Heimbygdlaget er tilknytta Noregs Mållag, og det kan være en del av grunnen til at det har vært lite rekruttering til laget. Det er naturlig at det ikke passer for alle å være medlem i mållaget.

Rindal heimbygdlag sitt årsskrift 2021 blir altså det siste i rekka, og det vil bli et savn for mange. Summen av alle årsskrifta fra heimbygdlaget er kanskje den beste kilden til Rindalshistorie som finnes. Men nå er det altså håp for at denne tradisjonen kan føres videre i en eller annen form.

Håper på mange medlemmer

Historieinteresserte rindalinger har starta arbeidet med å opprette et historielag i bygda. De fem som står i bresjen for arbeidet er Magne Løset, Bodil Børset, Ola T Heggem, Anne Skjølsvold og Jon Solem. De håper at mange flere vil fatte interesse for å være med og ta vare på lokalhistoria. De håper på mange medlemmer, og ikke minst at også ungdom er interessert i å bli med i historielaget.

De understreker at Rindal heimbygdlag sitt arbeid har gitt dem et veldig godt grunnlag å arbeide videre med, og de håper at ildsjelene fra heimbygdlaget blir med i historielaget og bidrar med sin kunnskap.

Ola T Heggem, Magne Løset og Bodil Børset forteller at de har en ambisjon om å stifte Rindal historielag senest i første halvdel av desember. Stiftelsesmøtet vil bli annonsert, og de gleder seg til å komme i gang.

Vil ikke konkurrere - bare samarbeide

De presiserer at de ikke stifter historielaget for å konkurrere med andre lag og organisasjoner. De vil legge vekt på å samarbeide mest mulig med alle som er interessert i bygdehistorie og historie generelt, og de synes det er naturlig å knytte seg opp mot Rindal skimuseum og museets venneforening.

Til stiftelsesmøtet ser de for seg å invitere historielag fra nabokommunene. Laget i Meldal har vært veldig aktivt opp igjennom åra, og i Todalen er det et relativt nystifta historielag. Når man starter opp med noe nytt så er det viktig å lære av de som har holdt på ei stund, påpeker de.

Dessverre er det slik at man alltid er noen år for sent ute, når det gjelder å ta vare på historien. Gode kilder blir borte etter hvert som åra går. Men det gjelder å ta vare på det man kan.

De påpeker at alt som skjer fort blir historie, om det ikke nødvendigvis er lenge siden. Og de som opplevde 60- , 70- og 80- åra har opplevd en helt annen verden enn den vi har i dag. Historielaget vil legge vekt på å ta vare på nyere historie også.

Papirer på loftet?

I forbindelse med stiftelsen av historielag passer det også å etterspørre gamle dokumenter som ligger på loft og lager rundt omkring bygda. Det kan være at mange har gamle protokoller og lignende som gir et innblikk i historien til diverse lag og organisasjoner. Slike kilder er de interessert i å få se på. Flere lag og foreninger i bygda har mista deler av historien sin ved at protokoller har blitt gjemt bort og glemt.

Amerikabrev nevnes også som interessante kilder til å få vite mer om hvordan dagliglivet var i tidligere tider. Det finnes sikkert fortsatt en del amerikabrev rundt omkring, og enda mer interessant hadde det nok vært å få tilgang til brev som ble sendt herfra til Amerika, påpeker de.

Har tanker om hva de vil jobbe med

Ola T Heggem forteller at han har et ønske om å bidra til å fullføre Kulturstien i Rindal, i henhold til de planene som opprinnelig ble lagt. Planen var at det skulle legges inn noen kulturhistoriske stoppesteder på Kulturstien, blant annet ved kraftverket, meieriet og Rinnvollen. På disse stoppestedene skulle det ha vært satt opp skilt med informasjon.

Magne Løset har et ønske om å gjøre kraftverket ved "Storstoin" til et turmål. Der er bygget og maskinene intakt, forteller han. Men det må gjøres en jobb for å gjøre vegen dit mer framkommelig.

Bodil Børset har inntrykk av at mange i hennes generasjon og yngre også er interessert i lokalhistorie. Og historie kan være så mangt, påpeker hun. Hun har merker at rindalinger flest har en sterk identitetsfølelse knytta til heimplassen. Selv har hun alltid vært interessert i lokalhistorie. Hun har flytta tilbake til heimbygda, og tatt over heimgarden, som det er knytta mye historie til. Nå er hun i ferd med å restaurere våningshuset tilbake til det opprinnelige utseende.

Hun påpeker at interessen for det lokalkunnskap er økende, og at det er en kontrast mellom det globale og det ultra-lokale. Jo mer man blir en del av den store verden, jo mer interessert blir man i det de nære tingene. Et historielag har veldig mange muligheter å ta tak i, som for eksempel lokal treindustri eller gamle byggeskikker, sier hun.