Slår ring om Ombruksbua

-Vi grovrydder her av og til, men vi må innrømme at vi er ikke så flinke til å tørke støv, smiler Arne fiske ved ReMidt gjenvinningsstasjon i Surnadal. Det var meningen at dette skulle gå av seg selv, og vi har ikke kapasitet til å følge opp så mye. Men det viser det seg at det trengs oppfølging.

Bjørg Garte , Ellen Jorunn Østbø og Ingrid Palmieri har rigget seg til med mopper og koster i Ombruksbua. Det planlegger de å gjøre hver tirsdag framover. Men her det ikke bare koster, det vanker en kaffesup også. Både krydderkake, bakels og kjeks står på menyen. En gammel skolepult fungerer som kaffebord. Ombruksbua har blitt et samlingspunkt.

Ombruksprinsippet

-De fleste RemMidt-stasjoner har ei bu slik som dette, forteller Arne Fiske. Tanken er at folk skal kunne sette fra seg ting som de ikke lenger vil ha, og at folk kan komme å ta med seg saker. Alt er gratis, det er et lavterskeltilbud. Gjenbruk er et satsningsområde for ReMidt.

Det meste som finnes i bua i dag er bøker og husgeråd, samt litt møbler. Fiske forteller at det er en del av det de ser folk kaster på dynga som kunne egnet seg i bua. Men det er ikke til å stikke under en stol at det av og til kommer ting inn på Ombruksbua som hadde egnet seg best i kontainerne også. Krus uten hank og stekepanner fulle av fett, har de lite bruk for, er Arne og damene enige om.

Bjørg Garte mener at mange er for dårlige til å sortere det de kommer med. Her er det en hylle for pyntesaker og kjøkkengeråd, med en krok for julepynt. En hylle er for bøker, og på gulvet er det plass til møbler.

-Det virker som mange bare setter fra seg kassene og går, observerer Garte.

-Det klødde i fingrene etter å sette i gang med å rydde her, sier Ingrid Palmieri

Gjerne bredere sortiment

Arne Fiske sier det er mest kopper, kar og interiørting som kommer inn. Det er vel og bra, men han skulle gjerne sett at det kom litt andre ting også. På gjenvinningsstasjonen ser de ofte større saker som er fullt brukbare. Det blir kastet mye fullt brukbart hageredskap som hakker, spader og river. Også av sportsutstyr og sykler er det mye bra som kunne kommet andre til gode, mener Fiske.

-Vi som arbeider her ser ofte at mennene sitter i bilen og venter mens fruen er inne og kikker. Vi skulle ønske at flere menn kom innom. Det kunne kanskje blitt lettere å få til om det kom flere varer som appellerer til dem. Vi skulle gjerne hatt et bredere sortiment

Fiske mener at det kanskje spiller en roller hvor bua er lokalisert.

-Den er et stykke fra kontainerne og ned hit, så mange synes kanskje det litt ekstra bry å få saker ned til Ombruksbua. Muligens spiller det en rolle, sier Fiske. Husene her sto her da ReMidt (tidligere Hamos) flyttet hit.

Verdt å bevare

-Vi er mange som hadde blitt lei oss om Ombruksbua ble lagt ned, sier Bjørg Garte. Det hadde kanskje blitt resultatet om ikke noe hadde blitt gjort. De som arbeider her, har ikke kapasitet til å ordne opp så ofte. Vi fikk høre om situasjonen, og fant ut at vi ville gripe inn. Ombruksbua vil vi fortsatt ha!

Eva Hagen er en av dem som er innom jevnlig. Hun innrømmer at hun prøver å begrense seg til en gang i uken. Hun har fått seg en kaffekopp og slår av en prat med ryddegjengen.

-Jeg både leverer og henter ting, sier hun. Det er spennende å komme hit, og i tillegg er det sosialt. Jeg kjenner mange av de som er her, vi møtes ofte på loppemarkeder. Det er flere skrotnisser enn meg, smiler hun.

Hun forteller også at hun vet av folk som kommer hit, tar med seg bøker og leverer dem tilbake etter at de har lest dem. På den måten fungerer bua nesten som et bibliotek.

Hagen kan også fortelle om at barn synes det er spennende å komme dit. Hun har selv hatt med barn hit, sier hun og forteller om den gangen de fant en lilla lysestake som barnet ble så begeistret for at de måtte de ta med seg. En stund etter kom naboen besøk, og dro kjensel på lysestaken. Det var hun som hadde donert den.

-Det må være ombruk på sitt beste, ler Hagen.