Tilfører et annet perspektiv

En erfaringskonsulent er en som selv har erfart på kroppen de problemene som brukerne opplever. Man bruker erfaringskonsulenter for mange brukergrupper som for eksempel for pasienter med diabetes eller kreft. Petter Forberg er ansatt som erfaringskonsulent i kommunens rusteam. Der skal han blant annet jobbe opp mot brukere og pårørende med bedringsprosesser og som mellommann i møte med andre instanser, som for eksempel NAV.

Rop- teamet jobber for voksne over 18 år og består, foruten Forberg, av psykiatrisk sjukepleier Anita Faksnes Melkild, psykolog Daniela Bjerklund, aktivitetskonsulent Linda Margareth Øye, Vibecke Warvik fra hjemmesjukepleien og Gro Hauge Venås, som er boligkonsulent. I tillegg er det ruskonsulent i teamet. Stillingen er for tiden ubesatt, men utlyst.

-Jeg kan tilby et helt annet perspektiv enn andre i teamet, for jeg har vært gjennom det, sier Petter. Jeg kjenner gangen i det, har selv prøvet, feilet og droppet ut, og vet at man lurer seg sjøl i annenhver sving. Jeg vet at en ikke kan blir rusfri sjøl uten hjelp. Selv holdt jeg på lenge for å bli rusfri.

-Vi har vært på studietur til Averøy, der fortalte erfaringskonsulenten at hun fikk tilbakemelding om at folk har en anna tillit til henne fordi hun har vært gjennom det samme sjøl, sier Anita Faksnes Melkild.

Det er mange som har att kontakt med Petter, særlig etter at han sto fram i media, som rusfri narkoman. Men tidligere har det vært begrenset hvor mye og hva han kunne hjelpe til med. Men nå er han i en annen situasjon, med en offentlig stilling og resten av Rop-teamet i ryggen. Forberg mener det er på tide å kombinere erfaring med den faglige biten.

-Det er noe som heter å være boksmart, og så er det noe annet å ha erfaring, og ha kjent problemet på kroppen sjøl. På mange måter tror jeg det er en fordel at jeg ikke har noen utdannelse på feltet . I tillegg til fagfolk trenges den rå kompetansen jeg har. Jeg er ikke formet av systemet, og har ingen papirer å slå i bordet med, bortsett fra et foreldet rulleblad, smiler Petter.

Utfordre systemet

Forberg kjenner til deler av rusmiljøet i bygda, imidlertid har han ikke oversikt over de som har kommet til de siste årene. Men man hører jo ting, som han sier.

Mange tar kontakt, men Petter tar også kontakt med mulige brukere. Han kjenner tegnene, og kan han sende en Snap eller melding og spørre om de ikke skal ta en kaffe eller en klatretur. Han kan også besøke folk hjemme.

Forberg driver et enmannsforetak der han holder foredrag og tilbyr aktiviteter og arrangementer. Han mener at en del av jobben hans må være å finne aktiviteter som fenger brukeren.

-Det er viktig å ha noe å glede seg til, ha planer og å føle at en er god til noe. Det kan være å få et adrenalinrush gjennom for eksempel klatring, eller det kan være en rolig aktivitet, som en fisketur eller en tur med metalldetektor. Aktivitet er identitet, sier Forberg.

Han mener oppleggene ofte er for rigid, og vil gjerne utfordre systemet på dette.

-Det er ikke alle som passer inn i samme formen, sier han. For noen kan det passe, for andre ikke. For meg var det viktig med faste rammer og rutiner da jeg skulle bli rusfri, men det er ikke sikkert det passer for andre. Det gjelder å se enkeltmennesket.

Systemet bør bli rundere i kantene, og en må tenke nytt. Det betyr ikke at en skal vrake det som er fra før, men at en har andre måter å jobbe på i tillegg. Jeg sitter ikke med fasiten, og må prøve meg fram fra person til person.

Det er ikke sikkert målet skal være å bli helt rusfri for alle, for noen skal en kanskje konsentrere seg for eksempel om å bli kvitt de tyngste stoffene. Økt livskvalitet er et viktig stikkord.

Usikker finansiering

Stillingen blir foreløpig finansiert med koronamidler fra Statsforvalteren. Hvordan stillingen skal finansieres framover er de usikre på.

-Vi vet at det kan være vanskelig å finne midler til nye stillinger i en dårlig kommuneøkonomi, sier Anita Faksnes Melkild, men vi håper finansiering kan komme på plass slik at Petter får fortsette.

-Det gjelder å ha gode resultater å vise til, men samtidig er mye av jobben vi gjør vanskelig å dokumentere. Jeg brenner for forebygging, med det kan være vanskelig å vise til faktiske resultater på det feltet, sier Forberg. Det er dyrt for samfunnet å ha rusmisbrukere, så jeg tror alle er tjent med forebygging i stedet for å springe etter med brannslukker.

Fordommer

-Det er mange fordommer når det kommer til rusmisbruk. De narkomane har ofte fordommer til behandlingsmåter og til systemet. En del tenker for eksempel at LAR (legemiddelassistert rehabilitering) er det samme som at myndighetene deler ut rusmidler. Jeg kan skrive under på at en ikke blir rusa. Jeg er like klar i hodet som hvem som helst, smiler han.

En narkoman møter også andre fordommer. Selv om jeg har vært rusfri i 10 år opplever jeg av og til fordommer. Samboeren min hadde for eksempel problem med å få kjøpt hostesaft fordi hun bodde sammen med en eksnarkoman.

-Men jeg er jo ingen vampyr som kaster meg vilt over hostesaften, ler han. En del av fordommene bunner rett og slett i uvitenhet.

-Rusavhengighet er en diagnose, sier Anita Faksnes Melkild, det handler ikke om vond vilje og dårlig karakter. En må ha en god porsjon ydmykhet i denne jobben.

-Du må få med at det er bare å ta kontakt, både for de som føler at de trenger hjelp sjøl, og for pårørende. Av og til kan det være vanskelig å manne seg opp til å kontakte med det offentlige systemet. Da kan de godt sende en melding eller ta en telefon til meg personlig, så tar vi det derifra, sier Petter Forberg