-Vi har vært heldige

-Det har gått veldig fint, det har ikke fått så mye oppmerksomhet, men det lille vi hørt har vært positivt, sier Marie Elise Husby-Martinussen. Hun er oppvokst utenfor Bodø, men har bodd mange år i Trondheim. Da hun møtte Merete og skulle flytte til Todalen var hun spent på reaksjonene.

Både Marie Elise og Merete føler seg heldige. Ingen av dem opplevde det å komme ut som skeiv som noe negativt.

-Vi har vært heldig med både familie og venner, er de enige om.

Da Marie Elise kom ut som 20-åring var det ingen som var sjokkert. Både familie og venner hadde nok en anelse.

-De hadde nok mistanke om at det var noe, men kanskje ikke hva. Da jeg fortalte at jeg er homofil, falt brikkene på plass. Å komme ut var kjempeenkelt for min del.

Marie Elise er fra en bygd i utkanten av Bodø, men dialekta vitner om mange år i trønderhovedstaden. For noen år siden melde hun seg inn i datingsida skeiv.no. Der møtte hun Merete fra Todalen.

Fra dårlig film til bryllup

-Jeg var skikkelig voksen da jeg kom ut, sier Merete. Jeg var rundt 30. Før hadde jeg forhold med menn, og har unger. Sakte, men sikkert gikk det opp for meg at jeg var skeiv. I ettertid har ekser sagt at de tenker at det kan være noe av grunnen til at det skar seg. Jeg så det ikke på den tiden. Når jeg nå tenker tilbake på oppveksten nå står det soleklart for meg hva det var. Men jeg skjønte det ikke da.

Daten i Trondheim som skulle føre med seg forelskelse og ekteskap betegner de begge som god, til tross for at de gikk på kino og så «verdens dårligste film».

-Jeg var dårlig i magen da jeg kjørte oppover, husker Merete. Jeg var så nervøs. Men det gikk veldig bra. Det var ikke noe pinlige pauser, praten gikk lett.

-Men vi anbefaler ikke å gå på kino på første date, skyter Marie Elise inn. Da får man jo ikke pratet sammen. Men man har jo noe å prate om etterpå da, til og med når man har sett en dårlig film, ler hun.

For jentene var det helt naturlig å gifte seg borgerlig. Det har ikke noe med legning å gjøre, men med livssyn. De har familie litt rundt omkring både i Norge og utlandet og de måtte få det til å stemme, slik at alle kunne komme. Dermed falt valget på Surnadal. Seremonien ble holdt på Kulturhuset, og festen i Todalen.

Daværende ordfører Lilly Gunn Nyheim utførte vielsen. Hun hadde kledd seg opp i regnbuefarget longs og øredobber for anledningen, og på stangen ved kommunehuset vaiet regnbueflagget. Selv husker de ikke så mye av bryllupsdagen. De husker at det var en spennende dag.

Hat på nettet

De bosatte seg i Todalen og bodde der i to år, men i fjor sommer flyttet de til Trondheim. Det har vært begrenset med sosial omgang etter at de kom dit på grunn av korona, men de har en del venner der oppe. I vennekretsen er ikke legningen noe big deal.

Det som imidlertid er big deal er trakasseringen som foregår på internett.

-Det er helt vilt i kommentarfeltene på Facebook nå, sier Merete. Vi blir tilegnet verdier og handlinger som er milevis unna virkeligheten. Det brukt ord som sadisme, og homofile blir sammenlignet med pedofile og nekrofile.

-Det er slike ting som gjør det nødvendig med markeringer som i dag. Internett gjør oss mer kunnskapsrike og utvider horisonten, slik sett kan det være lettere å være ung og annerledes i dag. Men det er også et fora for å uttrykke hat og diskriminering.

Jentene er stolte over å få gå i Pride i Surnadal og hyller arrangørene for jobben de har gjort.

-Det er utrolig hva de har fått til på så kort tid. Og så på selve Todalsdagen da, spøker Merete.