Surnadal Pride arrangeres for første gang:
-For åpenhet og inkludering
I morgen, lørdag, skrives det surnadalhistorie. En gruppe initiativtakere arrangerer Surnadal Pride, den første Pride-paraden i bygda.
m-En venn av meg satte meg på tanken om Pride-parade i Surnadal. Det tenkte jeg at vi måtte få til, så jeg tok kontakt med en håndfull mennesker som jeg tenkte kunne være positive til tanken. Alle tente på ideen med en gang, og da var det bare å sette i gang med planleggingen, sier Lilly Gunn Nyheim.
En av dem som ble kontaktet var Karina Kalvik. Hun hadde gått med tanker om et slik arrangement sjøl, men hadde ikke kommet så langt at hun hadde fått gjort noe med det. Dermed kastet hun seg på.
Neste steg var å etablere facebookgruppen Surnadal Pride. Den fikk god mottagelse, og til nå er det over 230 personer som har vist sin interesse for arrangementet. Det vil også komme hjem utflyttede surndalinger for å telta i paraden.
Overveldende respons
Arrangørgruppa er overveldet over hvor positiv alle har vært. De har vært i kontakt med handelsstanden i miljøgata, og det blir mange regnbuefargede flagg oppover gata under paraden.
På Alti har alle butikker som har flaggstang på taket sagt seg villig til å heise prideflagget. Det betyr at det vil bli rundt 10 flagg på taket til Alti. Samtidig har Svorka sponset arrangementet.
Politiet stiller opp i toget. Også brannvesen og ambulansetjenester har stilt seg positive, og arrangørene ser ikke bort fra at også de dukker opp. Det blir også ymtet frampå om muligheten for overraskelser underveis.
-Det er helt fantastisk, sier Kari Evensen. Responsen har vært over all forventing.
Arrangørgruppa er enige om at prideflagget har signaleffekt også utover inkludering av skeive. Det står for åpenhet og inkludering på alle områder.
-Målet er et åpnere samfunn der alle kan føle at de er like mye verdt, sier Lilly Gunn Nyheim. Vi trenger ikke å gå lenger enn til debatten i egen kommune for å se at det er behov for en slik markeirng.
-Stor dag for bygda
Marit Sjøsæter er en av dem som vokste opp som skeiv i Surnadal på 80-tallet. Hun satt alene med hemmeligheten helt til hun som 19-åring flyttet til Trondheim for å studere.
-Trondheim var litt større, og ikke så gjennomsiktig. Jeg hadde vært alene med dette i alle år, og til slutt ble det nok. Jeg måtte snakke om det. Det var smått og pent i starten. Jeg betrodde meg til noen venninner først. Jeg har 33 års erfaring ute av skapet, smiler hun.
Det skulle gå enda noen år før hun sto fram for foreldrene. På den tiden var homofili noe man for stille med. Marit mener hun var heldig med familien sin. De godtok budskapet, samtidig var de redd for hva bygda skulle si, og hvordan hun ville bli behandlet.
-Det skulle ikke snakkes om. Vi var flere som var skeive i bygda, men vi visste ikke om hverandre. Dermed ble vi sittende med våre egne tanker alene på hver vår tue.
Marit har inntrykk av at det fremdeles er slik at det ikke skal snakkes om i bygda. Hun sier hun har snakket med skeive som bor her i dag, som mener at det fremdeles er slik at det ikke skal snakkes om, og at det stadig er litt hysj-hysj.
Hun håper at mer åpenhet skal gjære det lettere å bli akseptert. Ikke minst for unge som føler seg alene og annerledes. Det er ikke til å stikke under en stol at det er høy selvmordsrate blant unge skeive.
-Derfor er det stort for meg at det skal arrangeres Pride i Surnadal. At så mange er positive, er jeg veldig glad for. Dette er en stor dag.
Marit er ikke særlig imponert over det som skjer i Ungarn for tida, der det akkurat er kommet en lov som forbyr all positiv omtale om homofili og kjønnsmangfold.
-Det er et skritt tilbake. Russland og Polen er andre eksempel på land som liger langt etter oss. Marit har kjæreste fra USA, og mener at der er de òg kommet kortere enn man skulle tro.
Sjøsæter bor i dag i Oslo, og forteller at det også der er områder hun helst unngår. Åpenheten kanskje er større, men det er fremdeles steder der det er problematisk å være åpen homofil.
Marit har ikke bodd i Surnadal etter at hun ble student som 19-åring.
-Jeg kan vel ikke si at det at det at jeg er skeiv var grunnen til at jeg flyttet, men det er nok grunnen til at jeg ikke flyttet tilbake, sier hun.
Lang kamp for normalisering
Kampen for homofiles rettigheter har pågått lengre en man kanskje tro. Regnbueflagget ble designet i Amerika på 70-tallet.
-Jeg tror nok det begynte med Stonewallopprøret, sier Lene Søyseth. Stonewallopprøret i 1969 bestod av en rekke demonstrasjoner med utgangspunkt i gay-baren Stonewall i New York. Det var starten på tradisjonen med Pride-parader.
Etter flere år borte, blant annet i Trondheim, har Lene bosatt seg på hjemgården på Kvanne.
-Lene har bygdas kuleste jobb, mener Kari Evensen.
Lene er nemlig hovslager. Det innebærer at hun farter mye omkring. Hun synes det kan være godt å komme seg ut av bygda litt.
-Jeg vet ikke om jeg hadde bosatt meg her om det ikke var for at jeg reiser såpass mye, og har venner andre steder, sier hun.
Hun er enig i at det fremdeles er litt hysj-hysj omkring temaet i Surnadal. Det forbigås i stillhet. For henne, som hører til i et miljø der det å være annerledes ikke er en stor sak, føles det rart. Søyseth håper paraden skal ha positiv effekt med hensyn til normalisering.
Selv opplever hun egen legning som lite problematisk.
-Jeg forholder meg ikke til folk som har problemer med det, i min omgangskrets er det ingen som reagerer på det, sier hun.
Surnadal Pride starter klokken 13.00 fra Alti og går opp miljøgata. De som vil bli med anbefales å møte opp kl 12.30.