Stram økonomi skaper utfordringer

Møte startet med en orintering om kommunens anmeldelse av slamutslipp i Surna. Neste orientering handlet om Todalsfjordprosjektet.

Todalsfjordprosjektetet - stadig nærmere målstreken

Ordfører Hugo Pedersen påpekte at Møre og Romsdal fylkeskommune som kjent er i en alvorlig økonomisk situasjon, men fylkesordføreren har signalisert at det skal bli bru over Todalsfjorden.

Tove Lise Torve, styreleder i Todalsfjordprosjektet AS, og daglig leder Trond Skogseth holdt en orientering for kommunestyret om status på prosjektet.

Torve sa at dette prosjektet, som alle vet, stadig kommer nærmere målstreken, men det er fortsatt usikkert hvor målstreken er.

Hun forklarte at Todalsfjordprosjektet AS er et selskap som har tre formål. Det ene er å være en pådriver for realiseringa va en fergefri fjordkryssing, som vedtatt av vegeier, mellom Surnadal og Sunndal kommuner. Selskapet skal også utarbeide gode finansieringsløsninger, og bidra til eierskap og god kunnskap om prosjektets framdrift og effekter blant alle interessenter, lokalt og regionalt.

Det er altså ikke Todalsfjordprosjektet AS som driver utredninger, planarbeid osv. Det er det vegeier, altså Møre og Romsdal fylkeskommune, som har ansvaret for.

Selskapet Todalsfjordprosjektet AS eies av fylkeskommunen, av Surnadal kommune og Sunndal kommune, og i tillegg mange små eiere, blant annet Rindal kommune og Tingvoll kommune. Fylkestinget har vedtatt at de skal ut som eiere i en rekke selskap, inkludert vegselskap som Todalsfjordprosjektet AS. Det er styrets vurdering at det er det ingen dramatikk i. Fylkeskommunen er en stor eier, men de vil avhende aksjene til andre, sa Tove Lise Torve. Hun la til at Todalsfjordprosjektet er det eneste fergeavløsningsprosjektet som er prioritert i fylkeskommunen, og det står ingen andre på venteliste heller.

Mangler finansiering av planarbeidet

Det mangler nå 30 millioner kroner til fullfinansiering av planarbeidet for «Svinvik»-alternativet. Her har blant annet prisveksten spilt inn. Planarbeidet ble dobbelt så dyrt som først antatt, og vil koste 60 millioner kroner. Det var satt av 30 millioner. Dette skal opp som sak i fylkestinget i slutten av april.

Når det gjelder finansieringen av selve prosjektet, så ser man at slik som fylkeskommunens økonomi er i dag så blir det svært krevende å få gjennomført prosjektet slik som man ønsker så raskt som man ønsker, sa Torve.

Trond Skogseth gikk raskt igjennom historikken siden ferjetrafikken Kvanne - Rykkjem starta i 1939. Helt siden den gangen har det vært et ønske om å komme seg til andre sida av fjorden uten ferje. I 1997 satte fylkeskommunen opp ei prosjektprioriteringsliste med Imarsundet, Eiksundet, Nordøyvegen og Todalsfjorden. Nordøyvegen ble åpna i 2022, så nå er det bare Todalsfjordsambandet av disse fire prosjektene som står igjen å gjennomføre. Men det er fremdeles en lang vei igjen mot målet.

Skogseth viste blant annet flere mulige finansieringsløsninger.

Klarer ikke å finansiere prosjektet i nærmeste framtid

Tove Lise Torve tok ordet igjen, for å presisere hva som var hovedformålet med denne orienteringen. Budskapet er at med det alternativet som man arbeider med nå er så dyrt at fylkeskommunen med dagens økonomi ikke klarer å finansiere Todalsfjordprosjektet slik som kommunestyrene i Sunndal og Surnadal ønsker, i nærmeste framtid. Dersom man skal se på andre alternativer for å få ned kostnadene, så må det tas initiativ til politisk, sa hun.

Etter orienteringen var det mulighet for spørsmål og innlegg fra kommunestyrerepresentantene.

Hele orienteringen og representantenes innlegg i møtet kan sees på Kommune-TV.

Flere representanter tok ordet i saka, og det var delte meninger om man skal være åpne for å vurdere andre alternativer enn Svinvikalternativet, eller om man skal stå fast på det alternativet som er vedtatt.

Orientering om økonomi, regnskap og budsjett

Økonomisjef Vibeke Langli holdt en orientering om kommunens årsregnskap for 2023, og status på økonomi så langt i år.

– Det som kjennetegner 2023 er at alle inntekter og alle utgifter ble vesentlig mye høyere enn da budsjettet ble lagt. Det har vært en voldsom vekst innenfor alle områder, sa økonomisjefen.

Det største kostnadene er knytta til varer og tjenester. Kommunen hadde også en del ekstraordinære kostnader i 2023, blant annet var det behov for å leie inn vikarleger gjennom hele året. Leger kan man ikke unnvære, så her har kommunen tatt ansvar, sa økonomisjefen. Det at kommunen har overtatt Surnadal legesenter har også medført ekstra kostnader, men samtidig ser det ut til at det har gjort legesenteret mer attraktivt, slik at kommunen har fått flere søknader til utlyste fastlegehjemler. Nå har to nye leger takket ja til å bli fastleger i Surnadal.

Kostnader til økonomisk sosialhjelp og tilskudd til boutgifter har økt betydelig, samtidig som det har vært mange ekstraordinære kostnader knytta til bosetting, sa Langli.

Disposisjonsfondet er halvert

Kommunens regnskap for 2023 ender opp med et negativt netto driftsresultat på ca 9,5 millioner kroner, som dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Dette gjør at disposisjonsfondet er halvert. Det gjenstår nå ca 13 millioner kroner på disposisjonsfondet, så det er en vesentlig reduksjon, påpekte økonomisjefen. Merforbruk på drift er på ca 6 millioner kroner, i forhold til budsjettet.

Økonomisjefen viste også en oversikt over kostra-tall, utgifter pr innbygger fordelt på tjenesteområder, sammenlignet med andre kommuner i samme kostra-gruppe. Her ligger Surnadal vesentlig over mange sammenlignbare kommuner på en del områder. Det gjelder særlig, skole, barnehage og sosiale tjenester. Det tyder på at kommunen har svært gode tjenester på disse områdene. Man kan kanskje spørre seg om vi har for gode tjenester, sa økonomisjefen.

Videre orienterte økonomisjefen litt om analyse av den økonomiske situasjon, og mulige tiltak. Hun sa at det har blitt gjennomført et møte med alle enhetslederne, hvor det ble diskutert og reflektert over hva man kan gjøre noe med. Det har også vært møter med alle enheter, etterfulgt av en gjennomgang i politiske utvalg, og nå i kommunestyret. Langli signaliserte tettere oppfølging av enhetene framover.

Krever omstilling

Så langt i 2024 er det klart at kommunen fortsatt vil ha store kostnader knyttet til tilskudd til sosialhjelp og tilskudd til boutgifter. Kostnader til innleie av legevikarer fortsetter, blant annet.

Økonomisjefen påpekte at det kan bli nødvendig å justere rammene for enhetene. Dert er nødvendig å se på mulige tiltak for å redusere sykefraværet, og det er nødvendig å se på investeringsbudsjettet på nytt og vurdere å redusere eller utsette noen av de vedtatte investeringene.

– Vi må i gang, og vi er for så vidt også i gang, med prosesser som innebærer endringer i organisasjonen. Slike omstillinger vil nesten alltid ha en positiv effekt til slutt, sa Vibeke Langli.

Orienteringen og den påfølgende spørsmålsrunden kan sees på Kommune-TV.

Beholder bredden på Solemsbrua

Ordføreren Hugo Pedersen orienterte om ulike saker. Den ene var saken om Solem bru, som ser ut til lå ha løst seg. Det har nå startet et omfattende vedlikeholdsarbeid på brua, og flere næringslivsrepresentanter som jevnlig bruker brua har bedt om at det fortsatt må bli stor nok åpning på brua til at man kan komme over med brede kjøretøy og bredt landbruksutstyr. 

Ordføreren opplyste at hovedutval for tenesteutvikling var på befaring på stedet i forrige uke. Der ble det orientert om at brua, etter justering av arbeidsplan, beholder lysåpninga på 3,60 m, slik som før. En ekstra kostnad, på maksimalt 400 000 kroner, kommer under budsjettregulering. Ordføreren beklaget overfor de som ble hardt rammet av stenging av brua på kort varsel.

Presentasjon av ny kommunedirektør

Lars Inge Kvande, som er nyansatt kommunedirektør, holdt en liten presentasjon av seg selv for kommunestyret, med en oversikt over tidligere jobber og verv som han har hatt.

Kommunedirektøren snakket også litt om noen av kommunens prosjekter, demografi og økonomi framover.

Interpellasjon om motorferdsel i utmark

Arve Ervik (H) stilte en interpellasjon til kommunestyremøtet. Som nylig folkevalgt har han fått flere henvendelser om å gjenoppta saken angående antall turer og tidsbegrensninger på motorferdsel i utmark. Her kan de folkevalgte se på Stjørdalsmodellen, som innbyggerne på Stjørdal erfarer er praktisk og velfungerende. Det er hyttefolket som ønsker endring av Surnadal Kommunes vedtak i en tidligere sak, saksnr. 48/22, skriver Ervik i saken. Med bakgrunn i Stjørdalsmodellen ønsker han at kommunestyret åpner saken på nytt, og at administrasjonen legger fram ei ny sak for å se på kommunale retningslinjer for motorferdselslova i utmark.

Ordfører Hugo Pedersen sa i sitt svar at det er et omfattende arbeid å endre vedtektene, samt å gi nye kjøretillatelser. Ordføreren sa at han i utgangspunktet er positiv til å se på vedtektene på nytt, men mener også at saken kommer for tidlig nå. For å komme interpellanten i møte la han fram forslag om at kommunestyret ber administrasjonen i løpet av 2025 om å starte arbeidet med å revidere retningslinjene for motorferdsel i utmark i Surnadal kommune, med sikte på endelig vedtak før vintersesongen 2026. Ordførerens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Åpner for utredning av nytt brannsamarbeid

Kommunestyret behandlet en sak om brannsamarbeid i Trøndelag, lagt fram av brannsjef Tor Arne Moen. Brannsjefen presiserte at kommunestyret i denne omgang bare tar stilling til å Surnadal skal være med på utredninga av brannsamarbeidet i Trøndelag. Vedtaket var enstemmig, og det ble slik:

1. Surnadal kommune sender inn søknad om å bli med i «Brannsamarbeid Trøndelag» - ein mulegheitsstudie om regionalt samarbeid innafor brann- og redningsområdet i Trøndelag».

2. Om kommunen i etterkant av dette studiet vel å gå vidare i eit meir formalisert samarbeid, vil kommunen om det er tenleg:
- bytte medlemskap frå NIUA Nordmøre (interkommunalt utval mot akutt forurensing) til IUA Midt-Norge.
- bytte tilhøyrigheit frå Møre og Romsdal 110-sentral til Midt-Norge 110-sentral.

Saksdokumentene til møtet finnes på Surnadal kommune sin hjemmeside. Her kommer også protokollen etter hvert. Hele møtet kan sees på Kommune-TV.