Senterpartiet vil styrke forsvaret, distrikta og totalberedskapen, samt ta kontroll over krafta

Forsvarsløftet må gjennomførast

Vi må sikre ressursar og infrastruktur for å handtere kriser, anten det er naturkatastrofar, pandemiar eller sikkerheitspolitiske utfordringar. Vi må auke forsvarsbudsjettet vesentleg for å sikre at heile landet er godt rusta mot truslar. I Møre og Romsdal har den maritime næringa ei viktig rolle med blant anna bygging av skip til forsvaret. Den maritime utdanninga i fylket må styrkast.

Under Senterpartiets leiing i regjering er det tatt ei rekke kraftfulle initiativ for å styrke forsvar, sikkerheit og beredskap. Eit formidabelt forsvarsløft gjennom ny Langtidsplan for forsvarssektoren fekk einstemmig tilslutning i Stortinget.

Alle deler av totalforsvaret må no styrkast. Forsvarsløftet må gjennomførast. Det betyr ei fordobling av forsvarsbudsjettet. Presidentskiftet i USA har gitt oss uforutsigbarheit og utryggheit, og Norge og Europa må ta større ansvar for eigen sikkerheit, i ramma av NATO. Norsk suverenitet og sjølvbestemming er avgjerande for å kunne føre ein politikk som er tilpassa våre nasjonale behov og interesser. Vi står difor fast på vårt nei til EU-medlemskap.

Opprusting av sivilsamfunnet for krise

Totalberedskapsmeldinga trekk opp eit breitt sett av tiltak for å beskytte sivilsamfunnet. Vi må styrke Sjølvforsyning av mat vesentleg fram mot 2030, og gjeninnføre beredskapslagring av korn nasjonalt og regionalt. Kommunane har ei viktig rolle i beredskapen, og vi må styrke eigenberedskap og kommuneøkonomien. Auka sjølvforsyning og jordvern er avgjerande for mattryggleiken. Senterpartiet vil styrke økonomien og vilkåra til bøndene, slik at vi kan drive med norsk matproduksjon også i framtida. Vern av natur og biologisk mangfald er viktig for Senterpartiet. Difor ønsker vi å forvalte våre naturressursar på ein berekraftig måte.

Distriktspolitikk er beredskap

Senterpartiet vil ta heile fylket i bruk og sikre at alle har moglegheit til å leve gode liv, uansett kvar vi bur. Infrastruktur er livsnerven i våre lokalsamfunn og for beredskap. Ferja er ein del av vegen og beredskapen. Vi vil kjempe for betre vegar, framleis gratis ferjer og styrka kollektivtilbod. Dette vil binde regionane saman og sikre at alle har tilgang til naudsynte tenester. Vi må også sikre ein stabil straumforsyning og betre linjerydding for å unngå straumbrot. Vi ser behovet for å styrke helse- og velferdstenestene i fylket. Senterpartiet seier nei til helseføretaksmodellen, og meiner at staten må ta rekninga for innføringa av Helseplattforma slik at tenestane ikkje blir meir skadelidande. Vi vil ha enda betre finansiering av kommunane og fylkeskommunen, slik at dei kan tilby gode tenester til innbyggjarane i heile fylket vårt. Vi skal ikkje ha ei ny runde med kommunesamanslåing, men la kommunane få konsentrere seg om å yte gode tenester. Folk busett i heile fylket er viktig beredskap!

Kontroll over krafta

Møre og Romsdal har stort behov for kraft, vi får halvparten av energiforsyninga utenfra fylket. Senterpartiet i Møre og Romsdal vil ta tilbake styring og kontroll over vår felles nasjonale ressurs - krafta.

Her er Senterpartiets ti-punkt liste:

1. Ta kontroll over eksporten via kraftkablene til England (North Sea Link) og Tyskland (NordLink)

Byggingen av disse kablene økte strømeksportkapasiteten vår med nesten 50 prosent. strømmen flyter dit prisen er høyest, og Kabelen til England har blitt en ren eksportkabel. Avtalen for kabelen til England kan sies opp med ett års frist. Senterpartiet vil starte forhandlinger for å oppnå sterkere kontroll av eksporten via kraftkablene til England (North Sea Link) og Tyskland (NordLink).

2. Fase ut el-avgiften

Senterpartiet i regjering har redusert el-avgiften med 2,9 mrd. kroner. Fremdeles henter Staten inn over 10 milliarder kroner hvert år fra folk og næringsliv på denne særavgiften. Senterpartiet vil nå fase ut el-avgiften for å bidra til varig reduserte strømregninger for folk og næringsliv. Dette er en av få måter å redusere strømregningen på som treffer bedrifter, og som ikke utfordrer EØS-avtalen rettslig.

3. Barbere nettleien

Dagens modell for nettleie er utdatert og gir folk unødvendig høye strømregninger. Senterpartiet vil finansiere store nettutbygginger i sentralnettet over statsbudsjettet for å fordele kostnadene rettferdig. Vi vil gjøre om Statnett fra et statsforetak til et direktorat med mandat til å handle i tråd med interessene til fellesskapet og vanlige folk i hele Norge.

4. Strupe eksporten ved høye priser, Norgespris til nærings- og organisasjonsliv

Det norske strømsystemet må reguleres slik at det legger til rette for en stabil strømpris som ikke overstiger om lag 40 øre/kWt. Senterpartiet vil derfor strupe eksporten gjennom likestrømskablene ved høye kraftpriser. Dette vil være ett av flere slike systemgrep. Tiltaket er utredet av strømprisutvalget som leverte sin rapport i oktober 2023.

5. Stanse ytterligere elektrifisering fra land

Petroleumssektoren bruker rundt 10 TWh i året, og behovet øker til 17 TWh i 2030. Dersom dagens planer og omsøkte tilknytning realiseres vil behovet bli enda større. Det vil i tilfelle overstige dagens årlige strømforbruk i Oslo. En ytterligere elektrifisering av norske plattformer vil bidra til å presse opp strømprisene for folk og bedrifter langs hele Norgeskysten.

6. Si nei til EUs fjerde energimarkedspakke

EUs fjerde energimarkedspakke vil forsterke integreringen med et dysfunksjonelt strømsystem.

7. Bygge ut mer vannkraft i Norge og vurdere kjernekraft

Senterpartiet vil endre Statkrafts formål fra maksimering av inntjening, til å bygge ut vannkraft for folk og næringsliv i Norge. Statkraft skal igjen ha som sitt hovedfokus å styrke den norske strømforsyningen. Slik skal Statkraft tjene folket, ikke statskassa. Vi vil legge til rette for oppgradering/rehabilitering av eksisterende vannkraftverk, med momskompensasjonsordning for ombygging. Utbygging av verna vassdrag er kun aktuelt av omsyn til flomfare.

8. Ingen nye utenlandskabler og ingen havvindutbygging med utlandskabler

Senterpartiet ønsker ikke flere utenlandskabler, hverken i offentlig eller privat regi. Utlandskablene Skagerrak 1 og 2 til Danmark må ikke gis ny konsesjon. Ambisjonen om et nordsjønett med flere utenlandskabler mellom norsk fastland og EUs strømmarked kan gi Norge enda mer ustabile strømpriser. Senterpartiet vil derfor inkludere utenlandskabler via havvindanlegg, såkalte hybridkabler, i et prinsippvedtak om å ikke bygge nye utenlandskabler.

9. Melde Norge ut av EUs energibyrå ACER

Frp la i 2017 fram proposisjonen om EUs tredje energimarkedspakke for Stortinget. Vedtaket innskrenket vår mulighet til å styre kraftpolitikken til beste for husholdninger og industri i Norge. Dette medførte at Norge langt på vei ble en del av EUs energiunion og EUs felles kraftmarked. Strømprisutvalget fra høsten 2023 slo fast at Norge på grunn av tilknyttingen til EU ikke kunne avgrense strømeksporten av prishensyn. Derfor må vi ut av ACER.

10. Nok linjekapasitet

I Møre og Romsdal trenger vi mer kraft. Et viktig tiltak er å bygge ut nok linjekapasitet i hele fylket. Slik situasjonen er nå hindrer kraftmangel næringsutvikling flere steder i fylket.