– Dere har en reell påvirkningskraft nå!

Til stede på møtet var ordførerne og kommunedirektørene både fra Rindal og Surnadal, mens mange lokalpolitikere fra begge kommunene satt i salen som tilhørere. Representantene fra Trøndelag fylkeskommune var fylkesvaraordfører Pål Sæther Eiden, som også er leder i hovedutvalget for samferdsel i fylket, prosjektleder Andreas Øyehaug og planprosjektleder Siri Solem. De to sistnevnte jobber med Orkdalspakken, og det var de som orienterte om prosjektet.  Både kommunenes og fylkets representanter var gledelig overrasket over det store oppmøtet og engasjementet blant tilhørerne.

Ikke ferdig konkludert

I innledningen til møtet understreket Pål Sæther Eiden at det ikke er en fasit som blir presentert. Poenget er å få tilbakemeldinger på de forslagene som er skissert nå, og hva man kan få til framover. Fylkeskommunen har beklageligvis ikke så mye penger til utbedring av vei som de gjerne skulle ha hatt, og det er dårlige veier både i denne regionen og mange andre steder i fylket.

– Hvis vi skal få gjort noe med veiene, så må vi gjøre det skikkelig, og da er dette en av de mulighetene vi har, sa han.

Videre fortalte fylkesordføreren at dette er det fjerde folkemøtet som arrangeres om Orkdalspakken. Det har tidligere vært arrangert tilsvarende møter på Orkanger, i Lensvik og i Rennebu. 

– Hensikten med disse møtene er å gi dere kunnskap om prosjektet, og at dere skal få mulighet både til å stille spørsmål og til å påvirke. Selv om dette prosjektet har pågått i lang tid, så er det ikke ferdig konkludert. Det er utarbeidet en faglig anbefaling ut fra gitte rammer, men det er fortsatt muligheter for å endre både omfang og innhold, og det er mulig å avlyse det hele, hvis man ender opp med det. Det er ikke tatt en politisk beslutning om prosjektet skal gjennomføres, innenfor hvilke rammer det eventuelt skal gjennomføres, eller hva som skal inngå, sa Eiden.

Gode erfaringer på Fosen

Fylkesordføreren nevnte også at det er gjennomført et tilsvarende prosjekt på Fosen tidligere. Der er det nå stemning for å sette i gang med et nytt vegprosjekt som inkluderer bompenger, fordi det forrige prosjektet har gitt så god effekt på Fosen.

– Man ser jo over alt der det har vært oppgradering av veger eller bygd ny veg, at det har betydning for bolyst, for næringslivet og så videre, i tillegg til trafikksikkerhets-aspektet, sa fylkesvaraordføreren.

Store trafikale utfordringer

Prosjektleder Andreas Øyehaug sa i sitt innlegg at man er klar over at det er mange forskjellige meninger om prosjektet, så alle kan ikke få det slik de ønsker. Men i denne tidlige fasen er det i alle fall mulig å gjøre endringer i prosjektet. 

Øyehaug gikk igjennom historikken i prosjektet, som starta ved årsskiftet 2021/2022. Men i flere år før dette hadde det vært et stort trykk fra regionen om å få gjort noe med veg-infrastrukturen. 

Regionrådet bestilte en utredning med beskrivelse av utfordringene på vegnettet allerede før 2013. Utredningen ble sendt over til det som den gangen var Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen bestilte en tilsvarende utredning fra Statens vegvesen, og konklusjonen fra begge utredningene er at det er store trafikale utfordringer på fv65, fv700, fv701, fv710 og fv714. Dette er strekninger som fylkeskommunen og regionen trekker fram som svært viktige veger for næringslivet og transport av gods ut til resten av landet. 

Ingen mulighet uten bruk av bompenger

Utfordringer som er beskrevet på de nevnte fylkesvegene er blant annet bakker som er for bratte å komme opp vinterstid, bruer som er for smale til at to biler kan møtes, og tunneler som er så smale at man må ha manuell dirigering for å frakte bred last igjennom. 

Gjennom en lang diskusjonsprosess fram til 2016 kom man fram til at det er ingen reell mulighet for å få gjort en stor nok innsats på vegnettet uten å se på muligheten for å bruke bompenger. 

I slutten av 2016 ble det satt i gang et arbeid med å se på hva som er mulig å få til med delvis finansiering med bompenger. Basert på dette leverte Statens vegvesen i 2020 en utredning kalt KVU Orkdalsregionen, som man kan lese her. Ifølge Øyehaug er dette en veldig god rapport om utfordringene på fylkesvegnettet.

For å oppgradere de nevnte fylkesveg-strekningene til en standard som Statens vegvesen ville ha vært fornøyd med, ble det beregnet en kostnad i størrelsesorden 17 milliarder kroner. Dette er totalt urealistisk å få finansiert med bompenger, så fylkeskommunen ser seg nødt til å ta ned omfanget en god del. Fylkeskommunen har derfor starta sin egen utredning for å se på hvor mye man kan få gjort med en akseptabel innkreving av bompenger. 

Kommunene er med i planleggingen

Prosjektlederen forklarte videre at ordførerne i de berørte kommunene har vært med i styringsgruppa for dette arbeidet, sammen med Trøndelag fylkeskommune. Tidligere var Møre og Romsdal fylkeskommune også med. 

Det har endt opp med at man har valgt å fokusere på den delen av vegstrekningene som er på Trøndelags-sida, men Møre og Romsdal fylkeskommune og Surnadal kommune er fortsatt med for å gi innspill. 

Etter hvert har kommunestyrene de berørte kommunene fått besøk fra Trøndelag fylkeskommune, med orientering om Orkdalspakken. I den runden kom det en del justeringsforslag, og det første til at et par utbedringspunkter, som hadde blitt lagt bort, ble tatt inn igjen i prosjektet.

Det legges til grunn at 80% av prosjektet finansieres med bompenger, og resten med offentlige midler. Styringsgruppa og fylkeskommunen har sett videre på hvor mye man kan få til med innkreving av bompenger på 45 kroner (i 2022-kroner) pr passering, på fire ulike vegstrekninger. Det er med i beregningen at tungtransport betaler tre ganger mer enn personbiler, og at personbiler får brikkerabatt på 20%. Inntjeningsperioden som er lagt til grunn er 15 år. Basert på dette utgangspunktet har det blitt utarbeidet en fagrapport med konklusjoner om hva som er mulig, hva som ikke er mulig, og hvilke løsninger som anbefales.

Til våren skal kommunestyrene behandle saken. Øyehaug påpekte at de da kan velge å gå videre med prosjektet, slik som det anbefales i fagrapporten, de kan velge å gå videre med deler av prosjektet, de kan velge å gå videre med prosjektet i en annen variant enn det som er anbefalt i rapporten, eller de kan velge å ikke gå videre med prosjektet i det hele tatt. 

Viktig med støtte i befolkningen

Dersom prosjektet går videre etter behandlingen i kommunestyrene, da begynner reguleringsplanleggingen, der man tar avgjørelser om alle detaljer på de ulike utbedringspunktene. Den prosessen vil ta ca to år. Andreas Øyehaug påpekte at siden dette er en veldig ressurskrevende og tidkrevende prosess, så er det veldig viktig for de som skal gjennomføre prosjektet at de har støtte ute blant folk. 

Nytteprinsippet

For innkreving av bompenger er det såkalte "nytteprinsippet" lagt til grunn: 

- De som betaler skal ha nytte av vegen, og de som har nytte av vegen skal betale.

Det betyr at de bompengene som kreves inn på en strekning skal brukes på akkurat den strekningen.

Trafikken er ikke like stor på alle de aktuelle strekningene, og det er selvsagt begrenset hvor mye man kan regne med å ta inn i bompenger. Det vil derfor ikke være mulig å få gjort alle de utbedringene man skulle ønske. Her må det prioriteres.

Anbefalte løsninger

Planprosjektleder Siri Solem fortalte litt om hvert enkelt utbedringspunkt i fagrapporten, med oversikt over alternative løsninger som har vært vurdert, og hva som blir anbefalt med utgangspunkt i de økonomiske rammene.

Se forprosjektrapporten på Trøndelag fylkeskommune sine nettsider, for mer informasjon og bedre bilder.

Det var lagt inn en kaffepause, og det var lagt ut papir-kart, som folk kunne se på og prate og diskutere.

Kommentarer og innspill

Etter pausen ble det åpnet for spørsmål og innspill fra publikum. Her er noen av kommentarene:

– Høgkleivan (mellom Holtbrua og Tiåbrua på Rindalsskogen - red.anm.) har vært et mareritt i flere tiår. Det ble gjort en stor tabbe da Tiåbrua ble bygd (for ca 60 år siden? - red.anm.). Hvis de hadde bygd bru over Lomunda den gangen, så hadde det ikke vært noen problemer på den vegen i dag. Det er et skyggeparti, som gjør at det blir is på vegen fra tidlig høst til sen vår. Og vegbanen er så svak at den må tas uansett. Det er et utall med ulykker der hver vinter! Tiåbrua er ikke gammel og slitt, men det var en tabbe at den ble bygd, og da må dere ikke gjøre en ny tabbe nå. 

Det ble sagt at vegen enten kan legges på øversida av Løfall boligfelt, eller forbi Deltrans ved elva, som er det billigste, og så fortsette med bru over Lomunda, rett ovenfor der den renner sammen med Tiåa. Flere innlegg støttet dette forslaget.

– Tenk på framtidige kostnader. Bruer er kostbart å vedlikeholde, her kan vi ha ei bru i stedet for to.

– Er det tenkt på kostnaden og konsekvensene for de som er avhengige av å kjøre hver dag på vegstrekningene der det blir bom? Det blir en enorm kostnad. 

Til dette svarte Andreas Øyehaug at det er mulig å sette et tak på antall passeringer man betaler for hver måned, for eksempel. Rabatt ved mange passeringer på ett døgn kan også vurderes. 

– Det blir jo ikke en ny veg når det bare er snakk om å rette opp noen svinger, og bygge ei ny bru. Det er bare småtteri, som vi må betale enorme beløp for. Vegen vil være like elendig for det, så det er helt bortkastet.

Her skjøt ordfører Mildrid Kattem Aune inn at prosjektet for rindalingene og surnadalingene ikke bare omfatter Holtbrua, men også Storåsbakken, som virkelig er en stor flaskehals. Vegene er smale, og forbikjøringer er vanskelig på mange plasser, så bredere vegbane og nye gangveger på enkelte steder vil gjøre en forskjell. Hun påpekte også at det er mulig at fylkeskommunen kan bidra med vegvedlikeholdsmidler, i tillegg til finansieringen som legges til grunn. Som tidligere nevnt er det også restmidler inne i prosjektet, som skal brukes til utbedringer av mellomstrekninger. 

Videre kommentarer:

– Vi vil jo ha minst mulig bompenger, men hvis vi legger dette på is så får vi store utfordringer i framtida. Vi bygger for framtida og for dem som kommer etter oss, så dette må vi fortsette å jobbe med.

– Er vi (i næringslivet - red.anm.) villig til å betale bompenger? Ja, det er vi villige til, selv om det gjør at varene våre blir dyrere. Vi tar ferje og betaler bompenger andre plasser, og vi trenger veg å kjøre på.

– Dette dreier seg ikke om ja eller nei til bom, det dreier seg om ja eller nei til veg. Dette er starten på en skikkelig opprusting av fv65.

– Jobben som ble gjort av Pipelife og Surnadal transport, i en periode, var helt avgjørende for at vi har kommet så langt som vi har gjort i arbeidet med fv65. 

– Trønderne legger bort Berkåkbakken fordi det blir for kostbart. Hvis det hadde vært sunnmøringer så hadde de nok begynt med Berkåkbakken!

Det ble også etterlyst et par mulige punktutbedringer som burde ha vært med i prosjektet: Grøsetsvingen på Rindalsskogen, og brua og svingen ved Skjervøyan i Orkland.

– Tenk om vi unngår ei ulykke? Er vi ikke villige til å betale 45 kr pr tur for å unngå at det skjer ei stygg ulykke i en sving, der kanskje menneskeliv går tapt? Det er viktig å tenke på.

– Dette er kjempeviktig for næringslivet i Rindal og Surnadal, og for framtida vår. Flere tungtransportsjåfører sier at strekningen mellom Vormstad og Rindal er den verste strekningen de kjører, også de som har kjørt gjennom flere land. Hvis vi skal ha et næringsliv og befolkning på disse plassene så må vi få ordnet dette, og vi er villige til å betale litt bompenger for å få det til. Vi må få fraktet varer inn og ut, ellers kan vi ikke bo her.

Det ble påpekt at vegskuldra er for svak på mange plasser, og noen steder er vegen nær ved å rase ut. Det er farlig for alle trafikanter, og særlig for tunge kjøretøy, så det må også utbedres.

Det ble også  sagt at transportbransjen allerede bruker mye penger på bompasseringer, og at prisene på bompasseringer har økt urovekkende mye det siste året. Transportnæringa dytter utgiftene videre over på kundene, og hvor lenge går det?

– Må det være slik i Norge, i distriktet, at vi må betale bom for eksistere? Det er en fallitterklæring. Vi mangler så mye i distriktene, at vi skulle i det minste ha hatt veg!

Møre og Romsdal fylkeskommune trakk seg ut

Det ble påpekt at de som bor på Røv i Surnadal frykta at deres ønske om ny veg skulle ramle ut av planene da det ble bygd, og det var akkurat det som skjedde. Videre ble det sagt at det ble stukket opp ny veg på Røv på 60-tallet, en helt ukomplisert trasé, og den vegen venter de på fortsatt. Vegen på Røv er for smal, akkurat like smal som før, ble det sagt, og den har en meget krevende kurvatur. Flere har kjørt av vegen ved Vindølbrua. Røv har også vært utpekt som det farligste punktet mellom Molde/Ålesund og Trondheim, og burde derfor ikke vært tatt ut av Orkdalspakken.

Til dette svarte Øyehaug at det er Møre og Romsdal fylkeskommune som har tatt avgjørelsen om å trekke seg ut av prosjektet, i og med at de mente at vegen på Røv var utbedret når det ble bygd gangveg. Han sa at han tar med seg innspillet, og at han vil videreformidle det til Møre og Romsdal fylkeskommune, men de kan ikke planlegge fylkesveg i Møre og Romsdal uten at Møre og Romsdal fylkeskommune er med på det.

Ordfører Hugo Pedersen sa at han er helt enig når det gjelder Røv, men samtidig er man kjent med økonomien i  Møre og Romsdal fylkeskommune. Det har vært gjort forsøk på å få lagt vegen utenom bebyggelsen på Røv, men det har blitt avvist. Han sa at saken ikke er glemt, men at det kanskje ikke er realistisk å få realisert det i nær framtid.

Lokalkunnskap er viktig 

Pedersen sa også at han har vært positiv til Orkdalspakken hele tida, og oppfordret alle som har tanker rundt dette om å komme med sine innspill, enten direkte til Trøndelag fylkeskommune, eller via sin kommune. Han påpekte at lokalkunnskap er viktig i denne sammenhengen. 

Ordføreren sa også at han selv er villig til å betale mye mer enn 45 kroner i bompenger, siden han ikke kjører strekningen så ofte, og at de som bruker vegen mye gjerne kan få betydelige rabatter, så belastningen ikke blir så stor for dem. 

Pål Sæther Eiden skjøt inn at det er begrenset hvor mye rabatt som kan legges inn, for Staten har et ganske strengt regelverk på dette.

Avhengig av Orkdalspakken

Ordfører Mildrid Kattem Aune sa at hun selvsagt skulle ønske at Staten hadde finansiert en større del av prosjektet, men at man må gjøre det beste ut av det, og ta med seg det man kan få med offentlige midler. Hun sa også at hun er sikker på at hvis det skal bli mulig å få til en utbedring av disse vegstrekningene, så er man avhengig av å få gjennomført Orkdalspakken.

Prosjektleder Andreas Øyehaug avslutta med å understreke at det å gå så bredt ut i en så tidlig fase av et prosjekt ikke har vært vanlig før.

– Dere har en reell påvirkningskraft nå, og kan dra prosjektet i en annen retning. Jeg snakket med en del av dere i pausen, og jeg synes at dere har veldig mange gode betraktninger. Jeg må bare si at jeg synes det er fantastisk at det er så mange som har møtt opp, og at så mange er interessert i dette, avsluttet han, før ordførerne ønsket alle vel hjem.