Redningsbil og brannvern­utstyr fra Surnadal er framme i Ukraina

I helga var en redningsbil fra brannvesenet Surnadal med i en kolonne av utrykningskjøretøy ned til Ukraina. Bilen fra Surnadal var fullasta med redningsutstyr fra Pipelife Norge AS.

Kommunestyret i Surnadal har tidligere vedtatt å donere denne redningsbilen til Ukraina. Brannsjef Tor Arne Moen forteller at Pipelife Norge AS tok kontakt i forbindelse med dette, fordi de ville donere en del brukt brannvernutstyr fra bedriften.

Turen gikk knirkefritt

Redningsbilen ble lastet opp med to paller med brannvernutstyr, og fredag morgen starta turen nedover til Ukrania. Det var Werner Solberg og Geir Ove Sønslien Dahle fra Molde brann og redningstjeneste som kjørte bilen for Norsk ukrainsk brann og ambulansestøtte (NUBAS), i kolonne med en del andre kjøretøy fra Norge. De kjørte først til Ørje, gjennom Sverige og Polen, og var framme ved leveringsstedet natt til mandag.

Norsk ukrainsk brann og ambulansestøtte (NUBAS) er en av to norske organisasjoner som samler inn og leverer utstyr til nødetatene i Ukraina. Den andre er Norsk Ukrainastøtte.

Wener Solberg er i Polen når vi ringer han tirsdag morgen. Han forteller at de er ei gruppe på 29 personer som kjørte 15 biler nedover denne gangen, og nå er de på vei hjem igjen. Turen gikk knirkefritt, og alt utstyret fra Norge kom vel fram denne gangen også.

Helt avhengige av donasjoner

Organisasjonen NUBAS har til nå organisert 10 slike sendinger ned til Ukraina, og Solberg har selv vært med på fem av dem.

Han forteller at alt er 110% frivillig arbeid. De som er med gjør dette gratis, og de betaler maten sin selv på turen. Reiseutgifter dekkes av donasjoner, fra privatpersoner, bedrifter og det offentlige i Norge. NUBAS er en ideell humanitær organisasjon, der alt baseres på frivillig arbeid. Men for å få gjort jobben er de selvsagt helt avhengig av innsamlede midler og donasjoner. Ikke minst frakt av kjøretøy ned til Ukraina er veldig dyrt. Det går med mye drivstoff, blant annet. Solberg forteller at det gikk litt trått i starten, men nå har de fått økonomien på stell, og det begynner å bli litt lettere å få det til.

– Det hadde vært helt umulig uten donasjonene. Det er ikke innsatsen vår som betyr så mye, men det at vi kan få lov til å holde på, sier han, og fortsetter:

– Vi bruker en del tid og krefter og egne penger på dette. Og vi kan ikke redde Ukraina, men vi kan hjelpe kollegene våre å redde uskyldige sivile. Det er kjernen i det hele for min del.

Ekstremt takknemlige

Han forteller at hjelpen blir veldig godt mottatt i Ukraina. Det er en ekstremt takknemlig gjeng som kommer og møter dem hver gang.

I forkant av denne turen fikk styret i NUBAS besøk av den ukrainske ambassadøren, som takka så mye for all hjelp. Gang på gang har de sett at bilene som blir kjørt nedover berger liv fra dag en.

Solberg forteller at de har sendt store menger utstyr, og det er bra utstyr. Alle biler som kommer repareres og settes i stand av ukrainerne, og rigges slik de vil ha det. Brannmennene som får dette utstyret bor på brannstasjonen, og når det ikke er utrykning så øver de.

Aggregat fra Norge berget blodplasmabanken

Før vinteren og gjennom vinteren har ukrainerne hatt stort behov for strømaggregater. NUBAS klarte å få nedover en stor mengde både store og små aggregater, og nødstrømsaggregater til sykehjem og institusjoner. Det ene aggregatet ble gitt til en blodplasmabank, som oppbevarer blodplasma til mange tusen mennesker. Solberg forteller at den ukrainske brannsjefen var tårevåt da han fortalte at all blodplasmaen ble reddet på grunn av aggregatet fra Norge.

Redningsbilen fra Surnadal brannstasjon var de veldig fornøyd med. Den er midt i blinken, og de har plana klar for den der nede. I Norge er en slik bil nesten verdiløs, men i Ukraina har den ekstremt stor verdi. Biler som denne kan for eksempel bygges om til ambulanse.

Umettelig behov for utstyr

Det er et skrikende og umettelig behov for alle typer brannvernutstyr og førstehjelpsutstyr i Ukraina. Det går med mye utstyr, for opptil flere utrykningeskjøretøy blir ødelagt i krigen hvert døgn. Når et mål rammes av raketter så rykker nødetatene ut, og risikerer dermed å bli utsatt for et nytt angrep når de kommer fram. En del av taktikken er nemlig å gå spesifikt etter redningsfolk og utstyr, forteller Solberg.

– Dette er ekte ondskap, og det er ikke noe du ser på film. Det er hverdagen til brannfolk som meg der nede. Det setter ting veldig i perspektiv. Vi som jobber i Norge har alt vi trenger, og vi slipper å bekymre oss når vi kommer fram til et skadested, sier han.

Et varmt øyeblikk

Sammen med de andre sjåførene fra Norge tilbrakte han mandagen på en tidligere barnevernsinstitusjon i Ukraina, som er gjort om til flyktningmottak og skole. De hadde med fotballer og ballonger, så de spilte fotball med skolebarna og blåste opp ballonger og laget litt liv og røre. Det satte barna veldig stor pris på.

– Vi fikk mange gode klemmer når vi skulle dra. Vi ble rørt langt inn i sjela. Det var et stort og varmt øyeblikk, sier han.