Kommer påsken som julekvelden på kjerringa?

Nei, påsken er ganske så forutbestemt år for år, bare man har en god kalender. Etter kristne tradisjoner kommer påsken på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn har vi som regel 20. eller 21.mars. Da kan man gå ut om det er stjerneklart og se når månen er full. Man finner da fort ut når årets påske kommer. Er det overskyet må man dog ty til kalenderen. Påsken skiller som regel vinter og vår. Jordvarmen kommer, og snøen minker fortere.

Ordet påske stammer fra det bibelhebraiske ordet pesach som betyr «gå forbi, hoppe over». Ifølge bibelfortellingen slo dødsengelen i hjel alle førstefødte i Egypt, men engelen hoppet over de husene der folket hadde strøket blod på dørstolpene sine (2. Mosebok kapittel 12 og 13; 5. Mosebok 16, 1–8), og dette førte til at Farao lot Israelsfolket reise fra Egypt.

Påsken ble den første offisielle kristne høytiden. Den ble feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse, som ifølge evangeliene fant sted nettopp under den jødiske påskefeiringen i Jerusalem. Opprinnelig ble den kristne festen feiret samtidig med jødenes pesach, men etter hvert ble den lagt til nærmeste søndag, dagen for Kristi oppstandelse. Datoen bestemmes altså av månekalenderen og feires den første dagen med fullmåne etter vårjevndøgn. Førti dager før påske innledes fastetiden hvor man skal avholde seg fra å spise kjøtt, søtsaker og fettholdige matvarer.

Vi sier påskeuken om uken mellom palmesøndag og første påskedag, altså det som i kirkelig språkbruk kalles den stille uke.

Religiøse merkedager i påsken, hva står de for?

Palmesøndag er søndag før påske. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matteus 21, 1–11 og paralleller).

Skjærtorsdag er torsdag i den stille uke. Den feires i kirken til minne om at Jesus, etter denne tidens jødiske tradisjon, på denne kvelden spiste påskemåltidet med sine disipler, og at han i løpet av dette måltidet innstiftet nattverden (se Markus 14, 22–25 og paralleller). Dagen markerer slutten på fastetiden. Dette var også kvelden da Jesus vasket disiplenes føtter, og navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorske skira, som betyr «renselse», og som skulle henspille nettopp på fotvaskingen. Fotvasking er et symbol på kristen nestekjærlighet og inngår i dag ofte som et ledd i kirkelige ritualer i protestantiske kirker. I den katolske kirken kan også paven foreta fotvasking, noe han gjorde nå på skjærtorsdag, da Pave Frans besøkte et ungdomsfengsel i Roma og vasket føttene til 12 innsatte. I katolsk tid i Norge ble de som var lyst i bann offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen.

Langfredag er fredag i den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu død (se Markus kapittel 14–15 og paralleller). Dagen var en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer. I den katolske kirken markeres dagen mange steder ved at bilder av Jesus dekkes med et svart klede som tegn på hans død. I den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (se Matteus kapittel 26 og 27, Markus 14 og 15, Lukas 22 og 23, Johannes 18 og 19).

Påskeaften er kvelden før påskedag. Denne natten ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er verdens lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten. I nyere tid er det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, og slik symbolsk følge Kristus fra mørket (døden) til lyset (livet).

Påskedag er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde (Matteus 28, 1–10 og parallelle tekster i de synoptiske evangeliene og Johannes kapittel 20). Tradisjonelt regnes dette i kirkene som den hendelsen all kristen tro er bygget på. Kirkens erkjennelse av at Jesus var stått opp, startet ifølge Det nye testamentet påskemorgen med at kvinnene som kom til graven for å stelle Jesu legeme, fant graven tom (Lukas 24, 1–12). Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring.

Andre påskedag er mandagen etter påskedag.

Vi har en del ord som vi assosierer med påskehøytiden. Hvordan har disse oppstått?

Gåsunger fra selje-trær

Palmesøndag ble feiret med en prosesjon i tilknytning til søndagsmessen hvor deltagerne holdt oliven- eller palmeblader i hendene. Tradisjonen med gåsunger går antakelig tilbake på forsøk på å symbolisere disse palmene i en nordisk kontekst.

Påskelam

Påskelammet er en betegnelse på offerlammet som jødene ifølge 2.Mosebok ble pålagt å slakte og spise rett før flukten fra Egypt. De skulle også smøre litt av blodet fra lammet på dørstolpene sine slik at Gud (Jahve på hebraisk) kunne se hvor det bodde israelitter, og spare de, når han gikk igjennom landet for å straffe egypterne for hvordan de behandlet israelittene. Denne offerskikken skulle gjentas hvert år, til alle tider for å minne om disse hendelsene (2.Mosebok 12, 21-28). I kristen tradisjon knyttes lammet også til Jesus, som uforskyldt led offerdøden. I denne tradisjonelle festen ble påskelammet slaktet om ettermiddagen den 14. dag i måneden nisan. (Nisan er den første måneden i den jødiske kalenderen, og den syvende måneden i den kronologiske jødiske kalenderen). Måltidet, der lammet ble spist sammen med usyret brød og bitre urter, ble spist utover kvelden, som i henhold til jødisk tidsregning blir den 15. nisan. Dette var den festen som Jesus ifølge evangeliene feiret med sine disipler rett før han døde, og som i kristen tradisjon finner sted på skjærtorsdag.

Påskelilje

Påskelilje er en art i påskeliljefamilien. Den har fått dette navnet fordi den ofte blomstrer rundt påsketider i Norge, og bærer bud om at våren er i gang. Så blomsten har ingen link til religiøse skikker. Plantene i slekten er kjent som narsisser i gartnersammenheng. Narsiss er blomsten som ifølge greske sagn vokste frem på stedet der Narkissos døde. Narkissos var en ung mann i gresk mytologi som ved synet av speilbildet sitt i vannet ble så betatt av sin egen skjønnhet at han gikk til grunne. Blomstene kan ha hvite, gule eller oransje farger. De har seks blomsterdekkblad. Innenfor blomsterdekket er det en bikrone, som ofte har en annen farge. Påskeliljeslekten er utbredd i Europa og da spesielt middelhavslandene, og er rikest utviklet i det vestlige middelhavsområdet. Omfattende dyrking begynte i Nederland på 1500- og 1600-talet. Både de ville artene og en rekke kultiverte arter samt hybrider er populære hageplanter, snittblomster og kan benyttes til driving innendørs. De dyrkede narsissene deler man inn i 13 ulike klasser. Alle artene er giftige og inneholder alkaloidet lycorin.

Påskehare

Påskehare, ofte omtalt i bestemt form som Påskeharen, er en harefigur som brukes som symbol og dekorasjon i den folkelige påskefeiringen i flere vestlige land, særlig i forbindelse med leker med påskeegg. I blant annet Tyskland, Storbritannia og USA er det tradisjon for at barna på påskedagen leter etter ett eller flere påskeegg som påskeharen skal ha gjemt i hus eller hage. Slike påskeegg var tidligere hønseegg dekorert med maling, men er nå oftest sjokoladeegg eller pappegg fylt med godteri. Det blir flere steder også arrangert offentlige påskeeggleker under oppsyn av utkledte påskeharer, deriblant konkurransen «påskeeggtrilling», på amerikansk kalt Easter egg roll. De moderne forestillingene om påskeharen som legger ut egg skal ha opphav i gammel keltisk eller tysk folketro, og begrepet Osterhase (tysk for påskehare) nevnes skriftlig første gang omkring 1680. Den kommersialiserte, amerikanske Easter Bunny, egentlig «påskekanin», ble innført av tyske immigranter på 1800-tallet. Barnas jakt på påskeegg påskemorgen har fra 1990-tallet også blitt vanlig i enkelte familier i Norge.

Påskeegg

Påskeegg er flere forskjellige former for egg som blir brukt til og pynt i forbindelse med feiring av påsken. Egget har røtter i både jødisk, kristen og hedensk tradisjon. Tradisjonelt har påskeeggene vært dekorerte andeegg, gåseegg og hønseegg. Påskeegg er i moderne tid i konkurranse med industrier som lager eggformer av sjokolade, marsipan eller annet godteri og kartong- eller pappmasjé eller plastegg fylt med smågodt. Dekorerte egg er mye eldre enn påsken, og både egg og harer er gamle fruktbarhetssymboler. I den jødiske Pesachfeiringen brukes hardkokte egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv og feiringen i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere romerske vårfester.

En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse sier at jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger.

I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv med egg til niste. Da hun kom fram til graven og så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget har også vært et symbol på oppstandelsen i den forstand at det selv om det virker hardt og kaldt inneholder det nytt liv.

Et lignende under skal ha hendt da hun ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget denne fargen. Den dag i dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer Kristi blod og egget symboliserer her verden.

En mer praktisk forklaring på eggenes tilknytning til påsken er forbindelsen med fastetiden før påsken. Påsken sammenfaller med våren, tiden da hønene begynner å legge flere egg. For å bevare eggene til fastetiden var over ble de hardkokte så de ikke skulle bli dårlige.

Påskekylling

Påskekylling er en kylling brukt som symbol og pynt i forbindelse med påsken. Som påskeegg er kyllinger et symbol på grøderikdom og nytt liv, både innen hedensk og kristen tradisjon. Kyllinger er også et vårtegn ettersom både egg- og kyllingproduksjon tidligere gjerne stoppet opp om vinteren. Kyllingen er også et symbol på Jesu oppstandelse. Kyllingen bryter ut av skallet slik Jesus brøt ut fra graven.

Hva har gulfargen med påsken å gjøre?

Påsken assosieres med gulfargen – en tilfeldighet? Gult er solens farge, og lenge før vi begynte å feire Jesu død og oppstandelse feiret vi solfester rundt påsketider. Sola stiger på himmelen, sola varmer og styrker. Sola er et symbol, eller et bilde, på det kraftfulle og livgivende, og er derfor sannsynligvis blitt påskefargen vår.

Hvorfor lilla i påsken?

Lilla er botens farge og brukes av kirken i påsken til og med påskeaften. Lilla symboliserer både bot og troens frukter. Gjennom å tro på Jesus kan du leve med visshet om at dine synder blir tilgitt. Lilla brukes under fasten forut for påsken og på skjærtorsdag og langfredag.

Påskeopprøret i Irland

Til slutt litt historie. Påskeopprøret i Irland i 1916, var rettet mot det britiske styret, som opprørerne ville skulle ende. De som stod bak opprøret, var det irske republikanske brorskap (Irish Republican Brotherhood) og en organisasjon som ble kalt irske frivillige (Irish Volunteers). De hadde også støtte fra det republikanske Sinn Féin-partiet og andre mer ekstreme halvmilitære organisasjoner. Da opprøret starter tok de kontroll over offentlige bygninger og proklamerte en irsk republikk. Dette varte i 6 dager, fra 24-29.april. Opprørerne måtte til slutt gi opp, men dessverre ble nesten 500 mennesker drept, hvorav halvparten var sivile. 14 opprørsledere ble dømt til døden og henrettet som en følge av opprøret. Påskeopprøret mislykkes, men ble et viktig symbol for den videre kampen mot britisk styre i Irland, som igjen ledet til irsk selvstendighet i 1922.

Epilog

Påsken er vår lengste ferie utenom den ordinære ferien, så det er en viktig tid på mange måter. Enkelte vil slappe av og bygge seg opp krefter etter en slitsom vinter, enkelte vil dyrke sine fritidsaktiviteter, enkelte vil hegne om sine religiøse tradisjoner mens enkelte vil ha en kombinasjon av alt dette. Uansett er påsken en fin tid til å bygge relasjoner rundt menneskene man er glade i og kanskje finner man relasjoner til nye mennesker som vil vare livet ut. Mange finner ny kjærlighet i påsken nettopp på grunn av dette.

Roald Øyen sa: «Ingen påske uten et lass med bøker, sol fra skyfri himmel, knopper som brister - og en hånd å holde i». I år er vi så heldige her på Nord-Vestlandet å få en påske som stråler av sol etter en lang og kald vinter. Det er langt imellom disse, så nyt den i fulle drag. Ta vare på både bevingede, firbente og tobente venner, pass på å bruke solkrem med høy solfaktor og vær forsiktige i høyfjellet for det er stor snøskredfare selv på plasser du ikke tror det kan gå skred. Karsten Isachsen sa: «Påsken er hele livet på én uke».

God Påske!