Basketak i snøen

Tre ansikter stirrer på mor med store øyne. Storebror Trym og tvillingene Tiril og Tuva kan ikke tro det de hører. Kan de virkelig ikke dra på hytten i påsken?

- Bella har ikke bare spist for mye, sier mor.

- Hva er det da?

- Hun venter valper og de kan komme, nettopp i påsken.

- Er det mulig?

- Far skal ta henne med til veterinær i morgen, så får vi vite mer da.

- Men, mor vi kan ikke være hjemme hele påsken. Det går rett og slett ikke.

Jubelropene runger i det blå rekkehuset da far kommer hjem og forteller at valpen trolig ikke kommer før etter påske. Det vil være trygt å ta Bella med på hytten.

To uker senere er alle på plass på hytten. Det er bare å ta fatt på påskeprogrammet.

- Heia, heia, heia.

De stamper med skistavene i snøen og roper av full hals.

Trym ligger like bak gutten i den proffe skidressen. Farfar tar et godt tak i armen til mor og sammen dytter de Trym mot mål med all sin iver. Far kommer mot dem i friske skøytetak. Han har stått oppe ved Hansens hytte og heiet gutten frem.

- Vi klarte det, roper han og setter kursen mot målområdet.

- Nå er det Tiril og Tuva sin tur, dette blir bra, sier mor.

Etter en ny runde med heiarop, er alle i mål. Trym går med raske skritt og et stort smil frem og henter premien sin. Jentene får hver sitt diplom, som blir lagt ned i fars sekk. Det er ennå plass til noen diplomer på hyttas dovegger. En ærverdig samling utmerkelser gjennom flere generasjoner. Neste dag er alle mann klare for neste post på programmet.

- Første mann til postkassen, roper Trym.

Alle har fått sin porsjon rødt klister under skiene, så bakkene forseres med smil og latter.

- Er det ikke her vi bruker å raste?

- Joda, tradisjon tro akkurat her, svarer far.

- Frem med matpakker og kakao, sier mor. Bare å kose seg. Og dere; kvikklunsj og appelsin blir til slutt.

Tiril drar opp sitteunderlaget hun har strikket på skolen. Trym prøver å få snøen ut av skiskoen før den smelter og bøyer seg akkurat i det det kommer en snøball susende fra Tuva. Mor later som ingenting, lukker øynene og smører seg inn med solkrem.

Farfar er på hytten sammen med Bella i dag. Og han som tror at han er bare til bry.

- Alle mann klare for herlige nedoverbakker?

- Førstemann til Vardebu, roper mor.

Det har allerede blitt påskeaften og ute er det snødekte landskapet opplyst av måneskinn. Trym og Tiril hjelper far med å lage til ostesmørbrød. Noen med ketchup og andre med spekepølse. De hutrer litt i det de kommer ut, men setter seg tett sammen på benken. Farfar har allerede fått fyr på bålpannen. Snart kommer lukten av ostesmørbrød som steikes over glørne.

Tuva blir sittende og se opp mot himmelen. Mor følger blikket hennes.

- Se, alle stjernene, sier Tuva.

- OJ, det er jo tusen millioner, svarer Trym.

Alle blir sittende stille og studere stjernene.

- Der er farmor. Se den stjernen som blinker. Det er farmor sitt hjerte som slår der oppe. Jeg vet at hun ser oss, sier Tiril.

Farfar tørker seg med strikkevotten over øynene.

- Så fint Tiril, at du tenker på farmor nå og minner oss om henne. Vi savner henne alle sammen, sier far.

Påskemorgen våkner alle tre barna tidligere enn noen gang. Bella kikker opp fra kurven sin og lurer på hva dette skal bety. Alle tre hvisker mens de kler på seg og lister seg ut. Bella spretter opp og følger etter dem med et lite bjeff. De tråkker oppover i snøen på leting etter gule fjær. Det er harens merke over steder han har gjemt årets påskeegg. Det bruker å være mange små egg fulle av godteri gjemt i skogen her. De løper hver til sin kant og skynder seg for å finne flest mulige egg. Med lommene full av påskeegg og skiskoene fulle av snø, går de mot hytten igjen.

- Bella, roper Trym.

- Hvor har hun tatt veien? Hun kan ikke ha klart å komme seg så langt i all denne snøen.

- Se! Kom og se sporene oppover her, roper Tuva.

På toppen av åsen hører de Bella bjeffe et stykke unna. De skynder seg så fort de kan i den dype snøen. Brått stopper de opp, for nede i skråningen hører de igjen bjeffingen fra Bella. De kan se noe som ligger i snøen. Det er en mann. Og rundt han er det rødt av blod i snøen.

- Bella, hva er det du gjør der nede? sier Trym.

- Hjelp, det er mye blod der, sier Tiril.

- Å nei, har det skjedd noe med Bella?

- Løp hjem til far og mor, vi trenger tepper og førstehjelp, sier Trym.

Jentene løper det de klarer, mens Trym allerede har slått 113 på mobilen og får kontakt.

Nede i hytta aner de fred og ingen fare.

- Hvaaa? roper mor fra badet. -Det er ikke vann i springen. Jeg må få vasket meg og vi skal lage til god påskefrokost her.

Far kaster av seg dyna og gnir seg i øynene. På vei mot badet bråsnur han og løper mot vinduet. Ute ser han landskapet bli kraftig opplyst og snøen fyke opp som i en tornado. Et helikopter går inn for landing like ovenfor hytten.

- Hjelp! Kom og hjelp, roper en av ungene ute fra gangen. Kom med en gang!

Minutter etter basker de seg gjennom snøen opp mot bakketoppen der helikopteret står. Trym er på vei opp skråningen med Bella i armene. Hun har spor av blod på snuten og slikker på ene labben. Det er et stille alvor over skråningen. Ingen sier noe. Mor tar den våte og skjelvende hunden med seg tilbake til hytten. I det hun kommer inn, hører hun vannet renne fra kranen på kjøkkenet. Hun smiler og skrur kranen igjen. Nå blir det kaffe og kokte egg likevel. Men, først tørker hun Bella godt og legger henne ned i kurven sin.

Bare hun ikke blir syk, tenker mor.

Under påskefrokosten må Trym fortelle enda en gang om hvordan de fant Doffen (Dagfinn) Larsen nede i skråningen. Der hadde han strevd på hele natten for å få tettet vannlekkasjen inn til hyttefeltet. Han klarte det, men hadde fått et dypt kutt i armen. Han hadde blødd mye og var begynt å bli kald og sløv.

- Tenk om Bella ikke hadde funnet han, sier mor.

- Nei, det kan vi ikke tenke på. Vi må bare være takknemlige, sier farfar og rensker halsen.

- Vi har glemt denne i dag, sier han og synger ut: «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Redningsmannen er oppstanden..»

Tiril ser på farfar og vil spørre hvorfor han synger slik, men alle snur seg plutselig mot gangen.

- Det er Bella, sier mor og skynder seg for å sjekke.

- Hva er det Bella finner på nå da? spør Trym.

- Kom og se, sier mor.

I kurven ligger Bella og slikker sin nyfødte valp.

- Helten vår, sier far. Og du lille venn skal hete Doffen, fordi du reddet hyttenaboen vår.

- Nå kan vi ønske alle en God påske!