Ikke et kvinneproblem, men et samfunnsproblem

Nylig lanserte Frankrikes president at han ville bekjempe sykdommen endometriose. Dette er gode nyheter. De fleste har ikke engang hørt om denne sykdommen som rammer én av ti kvinner.

Når Emmanuel Macron, Frankrikes president, ved starten av året lanserte en nasjonal strategi for å bekjempe endometriose sa han følgende: - Dette er ikke et kvinneproblem, det er et samfunnsproblem. Her er Sanitetskvinnene helt enig. Når titusenvis av kvinner lider i stillhet og lever med unødvendige smerter, da er ikke dette bare et problem for hver enkelt kvinne, men en tydelig underprioritert samfunnsutfordring.

Mange forbinder Sanitetskvinnene med fastelavnsris, de fargerike kvistene som i disse dager preger titusenvis av norske hjem. Det mange ikke vet er at disse fastelavnsrisene er en av Norges største satsninger på kvinnehelseforskning. Hvert år binder Sanitetskvinnene over 130 000 fastelavnsris som gir rundt 10 millioner kroner i inntekter.

Bare i Møre og Romsdal alene selger vi nok rundt 5000 fastelavnsris i et normalår. Denne innsatsen bidrar direkte til banebrytende forskning.

I 2021 gikk Sanitetskvinnenes forskningsstøtte blant annet til et prosjekt som skal utvikle og evaluere behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten for kvinner med spiseforstyrrelser og fedme. Doktorgradsarbeidet skal utføres av spesialfysioterapeut Kjersti Agnes Hognes Berg ved DPS Størdal. Kvinner har i høyere grad overvekt og fedme sammenlignet med menn, men vi vet ikke hvorfor. Vekten øker mest blant de yngre, mens det er en større forekomst av fedme blant eldre kvinner. Parallelt er det en sterk økning av symptomer på angst og depresjon. Det fins ingen tilbud i spesialisthelsetjenesten for pasienter med fedme som er rettet mot pasientens psykiske lidelse. Vår forskningsstøtte skal derfor gå til å utvikle nye behandlingstiltak for kvinnelige pasienter med sykelig overvekt og overspisningslidelse. Dette tar sikte på å gi helsetjenesten økt kunnskap om komplekse sammenhenger mellom fedme og psykisk helse.

Sanitetskvinnene er altså en av Norges fremste bidragsytere til forskning på kvinnehelse. Men det ønsker vi ikke nødvendigvis å være. Vi ønsker at det offentlig skal bidra betydelig mer til kvinnehelseforskningen. Vi håper derfor at den nye regjeringen vil bevilge friske, årlige og øremerkede midler til Norges Forskningsråd på kvinnehelse.

Samtidig skal det mer til for å sikre likeverdige helsetjenester. Ta for eksempel endometriose som er nevnt tidligere. Det er en sykdom som rammer opptil 10 % av alle kvinner og samfunnskostnadene på dette er estimert til rundt 13 milliarder i året. Mens vi i Norge fortsatt krangler om et norsk nasjonalt senter, har Sverige nå sitt fjerde senter for endometriose for å kunne tilby blant annet avansert endometriosekirurgi. Kvinnene som rammes av endometriose har en gjennomsnittlig ventetid på diagnose på syv år. Slik kan vi ikke ha det.

Det er også nødvendig å sørge for at kvinner selv har og kan tilegne seg kunnskap. Derfor foreslår Sanitetskvinnene at det bevilges penger til en kvinnehelseportal. Målet med en slik nettportal er å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten ved å samle og systematisere forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse i et livsløpsperspektiv. Vi er håpefulle til at den nye regjeringen gjør dette mulig.

I over 75 år har vi bundet og solgt fastelavnsris over hele landet. Det skal vi holde på med i minst 75 år til. Men da har forhåpentligvis kvinnehelseforskningen fått den statusen den fortjener.