Urolige tider for næringslivet

Onsdag 11. januar inviterte SpareBank 1 Nordmøre og SpareBank 1 SMN til sin årlige presentasjon av Konjunkturbarometeret. 45 ledere for små og store bedrifter fra Nordmøre møtte opp, og Surnadal var godt representert. Møtet ble avholdt på Thon Hotel, og stemningen var god rundt lunsjbordet. Viktig å være mett i magen når man skal få presentert en mengde med statistikk.

Basert på analyse av 15 000 bedriftsregnskap og 600 forventningsundersøkelser hos bedriftsledere, utarbeider bankene en samlet bransjerapport. Tallgrunnlaget er fra 2021 og 22, og viser trender i markedet. Sett i sammenheng med faktorer som kan påvirke økonomien, lager de et barometer for det kommende året. De frammøtte fulgte nøye med, for dette er noe vi alle påvirkes av. For hvordan blir egentlig det kommende året, med tanke på alt som rører seg både her til lands og internasjonalt?

Hva har skjedd i 2022?

Ole Magnus Løve fra SpareBank 1 Nordmøre innleder med en oppsummering av året vi nå legger bak oss. Og du verden for et år det har vært. Vi startet 2022 med pandemi og nedstegninger. Etter nesten to år, opplevde vi at næringslivet hadde greid å omstille seg og økonomien var i sterk vekst i 2021. - Lite visste vi da at situasjonen skulle forverre seg vesentlig. Det startet med at Russland invaderte Ukraina. Og deretter har den ene uforutsette endringen fulgt den andre. Først steg prisene på strøm og gass, og drivstoffprisene skøyt i været over natta. Mange bedrifter kjente nok på det da. Heldigvis ser vi at tilskuddsordningene fra det offentlige har hjulpet, og det har vært lite konkurser også dette året. Krigen har likevel påvirket oss her nord. Som følge av forsinkelser og mangler i varestrømmen, steg prisene på råvarer. Dette førte til en rekordhøy inflasjon, den største på 40 år i landet vårt. For å få bukt med prisstigningen måtte bankene heve renta, og vi fikk høye renteoppganger i rekordfart. I desember lå styringsrenten på hele 2,75. Utover høsten ble også Kina rammet av nedstegning, og dette har påvirket verdensøkonomien ytterligere. Et turbulent år, med andre ord. - Jeg har dessverre innledet denne samlingen med å tegne et nokså dystert bilde av den økonomiske situasjonen. Nå blir det opp til de andre innlederne å dra oss opp igjen, fleiper Løve.

Har vi snart nådd toppen?

Løve avslutter sitt innlegg med å spå litt for fremtiden. For hvor lenge kan dette vare? Han tror det vil komme en renteoppgang til nå i starten av året, men deretter bør det flate ut. -Jeg tror vi er på toppen nå, sier Løve til betryggelse for alle bedriftsledere i salen. For hvor mye kan vi egentlig tåle før vi får nedleggelser og trange tider? – Men jeg må understreke at vi lever i ei veldig usikker tid, og situasjonen rundt oss er urolig. Dersom det plutselig blir fred i Ukraina, vil dette selvsagt påvirke resultatet. Det er nesten umulig å ta høyde for alt som kan skje.

Husholdningene kjenner det på kroppen

Neste innlegg får vi fra regionbanksjef i SpareBank 1 SMN, Karin Norli.

Hun innleder med at konsumprisindeksen for november og desember har lagt stabilt på 5,9. Konsumprisindeks forteller oss om utviklingen i priser på konsumvarer for husholdningene. Det siste halvåret har priser på strøm, drivstoff og matvarer økt betydelig, hele 13% for sistnevnte kategori. Dette påvirker husholdningene, og får utslag i mindre kjøpekraft. Når den enkelte husholdning må begynne å telle på knappene, er nye investeringer det første vi velger bort. Dermed går salg av bobiler, båter, hytter og andre kostbare investeringer ned. Sammen med detaljhandelen, tror vi at disse næringene vil kunne komme til å kjenne det i året som kommer, forteller Norli.

I tillegg påvirker renteoppgangen både husholdningers og bedrifters mulighet til å betjene lån. Til eksempel: Har du et lån på 4 millioner, må du nå ut med 120 000 bare i renter hvert år. Det er klart det merkes!

Grunn til bekymring?

Undersøkelser viser at vi ikke har vært så pessimistiske for vår egen privatøkonomi siden finanskrisen i 2008. Det er ikke rart, egentlig. Summen av alle de økte kostnadene gir oss mindre kjøpekraft, og mindre vilje til å bruke penger. Utfordringen vil bli ytterlige større dersom mange nok holder igjen på investeringssiden, slik at bedriftene får mindre trykk. Da går behovet for arbeidskraft ned, og vi kan få en økning i arbeidsledigheten. – Vi ser at personer mellom 40-59 år tror de vil bruke 29% mindre penger i året som kommer. Ofte er det denne gruppen som står for mye av kjøpekraften, så dette er negativt for næringslivet, mener Norli. Men undersøkelsene viser samtidig at overraskende mange forventer å bruke like mye, eller mer i året som kommer. Særlig aldergruppene mellom 20-39 forventer et økt forbruk i året som kommer. Totalt for Midt-Norge sier målinger at 36% tror de vil bruke mer penger, mens 27% tror de vil bruke mindre. Kanskje vi ikke kommer ut så verst likevel?

- Ei brytningstid

Norli forklarer at vi er i ei brytningstid. Det er mye som er usikkert, og de endringene vi har sett i 2022 vil påvirke 2023 betydelig. Hun vil beskrive 2023 som et usikkert år. Bedriftene oppgir lav grad av optimisme, og mange forbereder seg på nedgangstider. I varehandelen ser vi at færre gjør store investeringer, så her peker pilene nedover. Bygg og anlegg må også forholde seg til høye kostnader og utsatte prosjekter, og status er satt til usikker. Fiskeri og havbruksnæringen opplever økte kostnader til transport og politisk usikkerhet i forhold til innføring av nye skatteregler. Produksjonen er lavere enn etterspørselen, men investeringsviljen er satt på vent. Dermed er også denne næringen usikker på prognosene for det kommende året. De som sitter med eldre bygg og næringseiendom skal også få bryne seg i tiden som kommer. Det er stadig nye krav til bærekraft og strømsparing, som fører til at en del må gjøre oppgraderinger på bygningsmassen. Næringslivet må i tillegg forholde seg til stadig nye krav og kostnader for å imøtekomme krav til bærekraftig produksjon og klimahensyn.

Landbruket er også rammet av økte kostnader og økte renter på allerede store lån. Også er her status usikker, ikke overraskende. I samtale med Portens utsendte i etterkant av presentasjonen, kommer Norli med idéen til et eget lunsjmøte for landbruksnæringen. Ikke fordi det er krisetider, men fordi vi trenger å vite hva vi skal forholde oss til. Og kanskje få et klapp på skulderen en gang iblant? Dato vil bli annonsert når arrangementet blir vedtatt.

Så hvordan blir 2023?

– Dette er ingen krise. Regionen vår er vant til utfordringer, og har vist seg gode på å takle dem. Dette så vi under pandemien, sier Nordli oppmuntrende. 2021 var et år med sterk vekst i vår region. Omsetningen i omtrent alle bransjer var på stigende kurve. Dermed har vi litt å gå på, vi tåler å gå litt ned. Så langt har ingen lokale bedrifter bedt om avdragsfrihet eller annen økonomisk hjelp. Vi har fortsatt et bra trykk på investeringssøknader til banken. Men om noen skulle trenge økonomisk rådgivning, så må dere for all del kontakte oss i banken. Vi tilbyr gratis rådgivning til både gamle og nye kunder, både bedrifter og privatpersoner. Vi lykkes når kundenes våre lykkes, så dette er viktig for oss, presiserer Nordli.

I Surnadal har vi mange solide næringer, med stor omstillingsevne. Vi kan nevne industri, transport, kjøpesenter og matproduksjoner. Mange av de store selskapene bidrar til stabilitet og en fortsatt vekst for Nordmøre. Hydro i Sunndalen alene er en stor bidragsyter for å sikre lokale arbeidsplasser. Andre er Surnadal Transport, Pipelife, Talgø Møretre AS, Norsk Kvalitetsmat med flere. Mange lokale bedrifter og servicenæringer, samt kommunale tjenester har lenge slitt med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Arbeidsledigheten er rekordlav, og dette presser lønningene opp for å holde på viktig personell. Dermed tåler vi litt nedgang og omdisponering av folk, mener navn. Foreløpig er det mange bedrifter og privatpersoner med god kjøpekraft i distriktet vårt. Til dem vil regionbanksjefen gjerne komme med en oppfordring: – Har du kjøpekraft, så gjennomfør. Negative effekter har en tendens til å forsterke seg, så vi må forsøke å opprettholde trykket der vi kan for å ta vare på næringslivet. Men vi er i ei brytningstid, så jeg er kjøle spendt på året, avslutter hun.

Det finnes optimisme

Avslutningsvis fikk vi to innlegg fra lokale bedrifter. Den første kjenner vi godt, nemlig Norsk Kvalitetsmat som har vært lokalt forankret siden oppstart i 97. I dag har de 30 ansatte på fabrikken som produserer sjømat her i Surnadal. Daglig leder Ivar Næss forteller om stadig vekst og satsning på EMV. – Vi produserer EMV for Coop, og er stolt over kvaliteten på produktene våre. Men vi må hele tiden ha evne til å utvikle og tilpasse oss. Nå ser vi at husholdningene gjør en dreiing mot å foretrekke rimelige produkter. Da må vi produsere mer av det. Vi har alltid hatt som mål å planlegge langsiktig, vi skal tåle det som måtte komme av svingninger. Et slags arbeidsmotto som har fulgt far og sønn siden oppstarten er: «Står du stille, blir du skutt». Han ler når han forteller det, men det er i slike usikre tider som nå, at det kanskje er særlig gjeldende.

Til slutt fikk vi et innlegg av Lars Ole Heggem, markedsansvarlig i det relativt nye firmaet EMES. Bedriften har sitt utspring fra Rindalsskogen, og har som mål å være en totalleverandør av alt som trenger lading. Til nå har de inngått samarbeid med blant annet Svorka og Fjordkraft, og selger blant annet ladestasjoner til EL-bil, EL-lastebiler og borettslag. – Våre systemer er ganske forut for sin tid, forteller Heggem. Han forventer stor etterspørsel nå som EL-lastebiler er på trappene i Norge. Da er det mye som skal legges til rette av infrastruktur og ladestasjoner over det ganske land. Alle piler peker oppover, og det er bare kapasiteten på strømforsyning som kan bremse oss nå, smiler han. Vi er i ferd med å gjøre store nasjonale avtaler, og vi har en god kundestrøm allerede. De første laderne er allerede bestilt til en flyplass i Las Vegas! – E e spent å sjå kor toille det kan bli. E he kjøle trua på året som kjem, sier Heggem. Dette er nok ikke det siste vi hører fra Rindalsbedriften EMES.

Men en slik optimisme fra bedrifter i både Rindal og Surnadal, er det grunn for å ha tro på det kommende året også. Vi har klart det før, og vi vil klare det igjen.