Samarbeid om felles utfordringer og utvikling for Nordmøre

Kommunenes Sentralforbund og Statsforvalteren i Møre og Romsdal ga en innledende beskrivelse av situasjonen, utviklingstrekk og utfordringene som kommunene både på Nordmøre, i Møre og Romsdal og store og små kommuner i hele landet står overfor.

Kommunene har mange fellestrekk når det gjelder økonomiske utfordringer og utviklingsbehov i tjenestene, spesielt innenfor helse og omsorg og oppvekst. Ifølge KS så ble 19 av 26 kommuner i fylket definert å ha lite økonomisk handlingsrom i 2023, og 2024 forventes å gi ytterligere utfordringer. Det handler om alt fra at det blir flere eldre og en stadig lavere andel yngre, bekymring rundt et økende omsorgsbehov for yngre aldersgrupper, en utvikling som går mot at pasienter blir tidligere utskrevet fra sykehus og over til kommunene, samt økende antall krav til kommunene om behandlingstilbud, eksempelvis for de som er dømt til tvungen psykisk helsevern som omtalt i TK 07.09.24. Økte rentekostnader er en velkjent utfordring, og kommunene opplever i stadig økende grad utfordringer med å rekruttere den kompetansen det er behov for, noe som øker kostbar innleie av vikarer, spesielt sykepleiere.

De siste par årene har antall innbyggere på Nordmøre økt som følge av at kommunene har tatt imot mange flyktninger. Det jobbes godt i alle kommunene om å legge til rette for integrering og at de fleste kan komme inn i arbeidslivet så snart som mulig. Men vi ser samtidig at det tar tid, og at statlige tilskudd til integrering og språkopplæring ikke dekker kostnadene. Dette øker behovet for større sosialbudsjett i kommunene.

Ordførerne vil diskutere rammebetingelsene for kommunene i kommende møte med Mørebenken på Stortinget. Det har også vært presentert i møter med både kommunal- og distriktsminister Erling Sande samt for Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Nordmøre IPR mener at staten må dekke kostnadene knyttet til mottak av flyktninger ute i kommunene, slik at kommunene kan fortsette det gode arbeidet for inkludering i arbeidslivet og i lokalsamfunnene.

Det er en styrke å ha en felles arena som et interkommunalt politisk råd for å samarbeide om både felles budskap, felles tiltak og samarbeidsløsninger. Kommunene på Nordmøre er allerede en ledende region i landet på samarbeid om samfunnsplanlegging, et samarbeid som startet som et prosjekt i 2021 finansiert av Statsforvalteren, og som kommunene mener var så vellykket at de valgte å samles om å ansette en regional samfunnsutvikler i Nordmøre IPR i 2023. Vi har søkt om utviklingsmidler hos Statsforvalteren for å styrke samarbeidet på Nordmøre videre. Dette kan gi viktige og spennende muligheter for økt interkommunalt samarbeid, både innen samfunns- og arealplanlegging og flere tjenesteområder, og vi venter i spenning på tilbakemelding på søknadene.

Kommunene ønsker også å knytte seg enda mer opp mot studentene og utdanningsinstitusjonene på nye flotte Campus Kristiansund, og det jobbes med å konkretisere hvordan dette kan gjøres. I Nordmørsstrategien har vi mål om Kristiansund skal være en attraktiv studentby, slike at færre flytter ut av regionen for å studere og flere flytter til Nordmøre både for å studere og for å jobbe. Derfor deltar vi også med en felles Nordmørsstand på rekrutteringsmessene BliMedHit i Oslo og Trondheim som er i regi av blant annet KNN.

I likhet med krav i kommunene vil også medlemskontingenten i Nordmøre IPR for 2025 reduseres ved at nedgang i årsverk ikke erstattes. Sammen har vi utfordringer og sammen står vi sterkere. Mer enn noen gang gjelder visjonen Vi løfter Nordmøre – sammen!

Nordmøre 20. september 2024

Nordmøre Interkommunalt Politisk Råd (IPR)

Ingrid O. Rangønes
Leder 
(sign.)

Ståle Refstie
Nestleder
(sign.)