Også for Surnavassdraget er disse truslene reelle

Laksen i Surna er sterkt påvirket av både oppdrettslaks og kraftutbygging

Surnavassdraget strekker seg gjennom både Rindal og Surnadal. Arne O. Sæter fra administrasjonen for Surna Elveierlag/forvaltningslag kan bekrefte at laksen i Surna er sterkt påvirket av oppdrettsgener fra rømt oppdrettslaks, som har medført en genforurensning hos surnalaksen.

Surnalaksen ligger i dag på «dårlig nivå» når det gjelder kvalitet, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) sine kvalitetsnormer.

Surnavassdraget ble regulert gjennom kraftutbyggingen allerede på 60-tallet, og årene etter utbyggingen har gjort vassdraget stadig mindre fruktbart.

Sæter kan fortelle at forvaltningslaget for Surna og rettighetshaverne langs elva gjør en stor innsats for at det ikke skal fiskes for mye laks i elva i løpet av en sesong. Som resultat av denne forvaltningen klarer de bortimot hvert år å nå målene som er satt om bevaring av gytelaksen i vassdraget.

- Vi er flinke til å bevare, men truslene fra oppdrettsnæringen blir ikke noe mindre av den grunn.

Les hele pressemeldingen fra Norske Lakseelver under.

I fjor havnet villaksen på Rødlista som «nær truet». Bakgrunnen er at det kommer stadig færre laks tilbake fra havet, trass i at ansvarlig lokal forvaltning som regulerer sportsfisket sørger for at elvene har nok gytefisk. Årets fangsttall fra SSB, bekrefter dette. Kun 78 296 laks ble fanget, hvorav 56 939 ble avlivet.

-Vi styrer elvene slik at det ikke fiskes for mye. Målene er gitt for hver elv, og definerer hvor mange laks som skal være tilbake etter at fiskesesongen er over. Det betyr at uttaket begrenses hardt når det er lite fisk, understreker generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

Lakselusa dreper

Norske Lakseelver organiserer 108 av de viktigste norske lakseelvene. I et vanlig år skaper laksefiske i elv en omsetning på mellom 1,3 og 1,5 milliarder kroner og er en viktig distriktsnæring.

- Vi ser at lakselusa fra åpne oppdrettsmerder fortsetter å drepe opptil halvparten av villaksen i mange områder. Da er det ikke rart at det ikke kommer mange tilbake fra havet, påpeker Evensen.

Lakselus og rømt oppdrettslaks er definert av forskerne som de største truslene mot villaksen.

Verna vassdrag må ikke røres

Den siste tidens politiske ønsker om å bygge ut verna vassdrag, oppfattes av mange miljø- og friluftsorganisasjoner som enda et hardt slag mot villaksen.

-Mange av de elvene som er varig verna, er i tillegg nasjonale laksevassdrag. I disse skal laksen ha en spesiell beskyttelse. En uthuling av verneregimet vil føre til økt tap av naturmangfold og være enda en spiker i kista til villaksen, forklarer en bekymret Evensen.

Møter departementene

Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet og flere andre miljø- og villaksorganisasjoner, skal nå ha et fellesmøte med Klima- og miljødepartementet og Fiskeridepartementet for å diskutere hva som kan gjøres med situasjonen for oppdrett og villaks.

-Det finnes løsninger. Veien framover må sikre at oppdrett kommer over i produksjonsmetoder som ikke påvirker villaks og sjøørret. Dette vil vi diskutere med departementene i fellesskap. Tiden for handling er overmoden, avslutter Evensen.