– Vi er her for bygda – ikke mot

25. juni omtalte Tidens Krav at ekteparet Gerald og Firdauce Grewe hadde satt opp skilt mellom campingplassen og Moabrekka med teksten «Campingplass. Privat område. Adgang kun for våre gjester. Gjennomgang forbudt!».

Siden da har saken vært heftig debattert i sosiale medier, med stort engasjement - både fra folk som mener at veien bør kunne brukes av alle og folk som mener at ekteparet Grewe er i sin fulle rett til å begrense adkomsten til sin egen campingplass.

Interessekonflikten om offentlig gangvei gjennom Surnadal Camping Brekkøya, pågikk allerede før Grewe kjøpte campingplassen av Jarl og Inger Skei.

Enighet har det imidlertid ikke blitt, og i 2020 fortalte Gerald Grewe til Tidens Krav at 76 av 76 faste beboere ved Brekkøya har sagt at de ikke ønsker gangvei gjennom campingplassen.

I et leserinnlegg med tittelen «En drøm som har blitt et mareritt» onsdag, skildret familien Grewe hvordan de har opplevd at den for dem betente saken nå har blusset opp igjen.

Der skriver de, blant annet, at «Vi følte at vi ble ekskludert fra samfunnet i bygda vi har blitt så glad i», og at presset mot Brekkøya aldri før har vært så intenst.

Føler de blir misforstått

Når Trollheimsporten snakker med Gerald og Firdauce Grewe, forteller de at bakgrunnen for innlegget var at campingplassen betyr så mye for dem.

– Vi ville skrive rett fra hjertet. Vi er mennesker, en familie med små barn. Gjennom innlegget ville vi la folk bli bedre kjent med oss, sier de to.

Grewe-paret føler de nå er satt i en veldig vanskelig situasjon.

– Ja, for skal man ha en trygg familiecamping er man nødt til å ha adgangskontroll. Vi vil ikke krangle, vi vil bare drive campingplass i ro og fred, sier Gerald.

På Surnadal Camping Brekkøya har han og Firdauce i overkant av 70 fastboende, og til en finværshelg, som den som er i vente, kommer det 65-68 bobiler for å nyte livet i Surnadal. De to legger ikke skjul på at de trives svært godt som campingdrivere.

– Det å drive campingplass er en livsstil, og vi elsker det vi gjør.

Veisaken ligger imidlertid alltid i bakhodet, sier Gerald.

– Vi føler at vi blir misforstått, for dette handler ikke om at vi er imot bygda, slik man kan få inntrykk av gjennom avisene. Men når det gjelder drifta vår, er hoveddrifta camping. Restauranten vår er sidedrift. Hadde vi kun hatt restauranten å tenke på, hadde en gangvei vært gull, men slik er det ikke, sier han, og fortsetter resonnementet:

– Folk kommer hit for å få ro og fred. Tenk deg at du leier en hytte for 1000 kroner per døgn og kommer hit på to ukers ferie. Vil du da at det skal gå masse folk fram og tilbake rett foran nesa di, når du sitter på verandaen? Det er det ingen som vil.

Campingturister gir store ringvirkninger

Derfor vil en gangvei bety at campingplassen mister kundegrunnlaget sitt og hovedinntekten sin, ifølge Gerald og Firdauce.

– Ja, blir det offentlig gangvei gjennom campingplassen er det bare for oss å legge ned, og det vil jo hele bygda tape på. Alle som bor hos oss handler i Surnadal.

Gerald forteller at alt de selv bruker av materiale når de investerer i oppgraderinger, er kjøpt lokalt.

– Og beboerne her gjør det samme; de kjøper blomster og møbler på Hageland og Fagmøbler, og går til Power når de trenger hjelp med tv-antenne.

– I tillegg reklamerer vi jo mye for Surnadal, så hvis vi legger ned forsvinner mye promotering for kommunen, supplerer Firdauce, som forteller at en gangvei vil begrense mulighetene for videre utvikling av campingplassen:

– Vi er en trestjerners campingplass, og målet vårt er å bli en femstjerners campingplass en gang i framtida. Det er det vi jobber mot. Hvis vi mister adgangskontrollen, er den drømmen over. I første omgang vil det bety at vi mister en stjerne og går ned til to. Samtidig blir alle sjanser til å få flere stjerner i framtida borte. Det er det som gjør at vi blir litt motløse, sier hun.

Argumentet som ofte blir brukt, at de kanskje går glipp av inntekter til restauranten ved å stenge snarveien, kjøper ikke Gerald og Firdauce.

– Nei, de som har lyst til å komme hit, kommer seg hit uansett. Så vi hadde bare tapt på det. Vi hadde tapt en stjerne og både fastboende og gjennomreisende turister, i tillegg til hytteboere, sier Gerald, og legger til:

– Det er som om man har en møbelfabrikk, og noen sier at du har mulighet til å selge is. Det kan man gjøre, som en sideinntekt, men man kan ikke stenge møbelfabrikken for å selge is.

Uenighet om effekten av gangvei

Ekteparet Grewe har latt seg provosere av kommunedirektør Knut Haugens uttalelser, blant annet i Driva, der han er sitert på at «Vi tror ikke at en åpen forbindelse vil gjøre noe som hindrer campingen å drive godt».

– Når han går ut og sier at det ikke har noen negativ effekt, hvor tar han det fra?, spør Gerald.

Han forteller at de har undersøkt saken med både NHO Reiseliv, NAF og Norsk Bobil og Caravan Club, og at de har sendt dokumentasjon om hvilke negative konsekvenser en offentlig gangvei gjennom campingplassen vil ha for drifta, til Surnadal kommune.

Kommunedirektør Knut Haugen bekrefter til Trollheimsporten at de har mottatt dokumentasjonen. Han tror likevel at en gangvei gjennom campingplassen ville hatt positiv effekt.

– Det er jo et spørsmål her, hvor mye trafikk det ville blitt snakk om, det vet ingen. Men min vurdering er at jeg tror fordelene, som at de som passerer ville gitt økt omsetning i restauranten, ville opphevd noen av ulempene, sier Haugen, og legger til:

– Det finnes mange campingplasser i Norge der det finnes passasjer gjennom, og mange av dem går godt. Jeg tror det er forenlig å få til begge deler, men jeg presiserer at jeg bare tror, og jeg registrerer at både Gerald og bransjeforeningene han er tilknyttet er av en annen oppfatning.

I samme sak fra Driva er kommunedirektøren kreditert med følgende mening: «han håper de vil komme frem til en frivillig ordning uten at kommunen vil måtte bruke virkemiddel som tvang. Det mener han vil være negativt for begge parter.»

– Det at de nevner tvang, gjør at vi føler at vi ikke er verdt noen ting her, og at det vi gjør og sier ikke har noen betydning, sier Gerald Grewe.

Kommunedirektør Haugen er klar på at bruken av ordet «tvang» på ingen måte var ment som noen trussel fra hans side.

– Det var kanskje feil å bruke ordet tvang, og det var ikke ment som en trussel, tvert imot: det var ment som et håp om å oppnå enighet, sier han, og slår fast:

– Surnadal kommune har ikke gjort noe for at dette skal bli en sak nå, vi har vært helt passive.

Haugen forteller at han spilte ut de siste kortene sine i saken for rundt halvannet år siden. Da kom kommunen med tilbud om å kjøpe grunnen, asfaltere, sette opp gatelys og mobilstyrt port – alt på kommunens regning.

– Grewe takka høflig nei, og etter det har jeg ikke gjort noe i saken.

Når det gjelder hvem som eier veien, er Grewe og Haugen enige om at kommunen eier veien langs elva bort til pumpehuset, mens Grewe eier resten av veien, som går opp mot Moabrekka.

– Prøver ikke å sette bygdefolk opp mot campingfolk

Den eneste grunnen til at ordet tvang i det hele tatt ble nevnt, ifølge Haugen, var at det offentlige – enten det er kommuner, fylkeskommuner eller staten – har et virkemiddel som heter ekspropriasjon.

Det gir offentligheten muligheten til å tilegne seg privat grunn, dersom det er et samfunnsmessig behov. Skal det brukes, må det ligge til grunn en reguleringsplan som er mindre enn ti år. Det gjør det ikke i denne saken.

– Skal det gjøres noe mer i denne saken, er det til syvende og sist politikerne som må bestemme det, sier Haugen.

– At temaet nå blusser opp igjen er ikke min eller Surnadal kommune sin skyld. Jeg har blitt spurt om å komme med en kommentar til at det har kommet opp skilting, så dette er ikke noe kommunen har kommet på.

Firdauce undres hvorfor kommunen ikke benyttet anledningen til å kjøpe Brekkøya før de selv kom på banen for rundt tre og et halvt år siden.

– Før vi kjøpte stedet, var det til salgs i tre år. De kunne kjøpt det og utvidet det, som de ville. Hvorfor gjorde de ikke det, hvis det var så viktig for bygda?

Kommunedirektør Haugen svarer til Trollheimsporten at dette aldri var vurdert den gangen Jarl og Inger Skei ønsket å selge.

Gerald og Firdauce Grewe forteller til Trollheimsporten at de, tross alt, har stor forståelse for at folk ønsker å bruke gangveien.

– Jeg forstår at folk har lyst, for vi er enige i at det er knallfint her. Men vi bruker store ressurser på å gjøre det knallfint her, og er avhengige at folk også forstår oss - og at vi trenger beboere for å drive. Vi gjør absolutt ikke noe for å være slemme mot noen, sier Gerald.

Han kommer også med både en beklagelse og en presisering i forbindelse med det første skiltet, som ble satt opp:

– Det første skiltet jeg skrev, der det stod at det kun var adgang for campingplassens gjester, var veldig tysk. Det jeg mente med det var at området kun er ment for camping, men det ble tolket som at veien kunne brukes av gjestene våre. Det ble feil, og derfor byttet vi også ut skiltet med en gang, for å unngå misforståelser. Så det må jeg bare beklage, sier han, og fortsetter:

– Derfor er det viktig for oss å si at adgangskontrollen ikke bare gjelder turfolk, men våre gjester også. Og det er det jeg prøver å si: jeg prøver ikke å sette opp bygdefolk mot campingfolk. Det har ikke noe med det å gjøre i det hele tatt.

Har ulikt syn på alternativ løsning

Paret understreker at de har sagt til kommunen at de gjerne samarbeider, så lenge det ikke berører driften deres.

– Ja, vi er åpne for andre løsninger, sier Firdauce, og får støtte av ektemannen:

– Erik Moen kom med en knallgod løsning, som vi absolutt var med på. Det gikk på å legge en gangvei bak campingen, i skråningen. Det er en veldig logisk vei, og den er tryggere enn en vei langs elva ville vært. Vi måtte flyttet noen hytter for å få det til, men det gjør vi gjerne. Vi må samarbeide om dette.

Kommunedirektør Haugen mener forslaget bare løser én av to hensikter med å lage offentlig gangvei i området.

– Én ting er å få skolevei for ungene, en annen er å la folk få oppleve elva på nært hold. Det gjelder ikke bare gjennom campingen, men jeg synes det hadde vært fint om vi fikk til en sammenhengende gangtrasé for eksempel fra Alti Surnadal og et godt stykke opp på Røssmoen. Det handler om at vi skulle vist fram elva vår mer, sier han, og slår fast:

– Det er altså en todelt sak, og forslaget med gangvei bak campingen løser bare den delen som går på skoleveien, etter min mening. Samtidig mener jeg ikke det er rett at kommunen skal bruke millioner på en kulvertløsning under en fylkesvei - det måtte i så fall fylkeskommunen finansiert.

Møtes tirsdag: begge parter håper på positiv dialog

Førstkommende tirsdag skal campingplassdriverne og kommunedirektør Haugen møtes for å diskutere saken.

– Da håper vi det blir en positiv løsning. Dette tar på rent psykisk, og vi har lyst til at det skal bli slutt på presset vi føler, sier Firdauce, og får støtte av Gerald:

– Det vi trenger er en visshet, og å slippe å sitte og vente på at denne saken skal komme opp igjen og igjen. I fjor var det slutt på saken, og nå er den plutselig tilbake. Blir det ikke slutt på det presset vi opplever fra kommunen, og den hetsen vi får fra folk, så må vi bare slutte.

Han synes hele saken er tung å snakke om.

– Det er tungt fordi det betyr så mye. Vi jobber hardt for å lykkes. Vi investerer og er positive, og vi får ting til å gå godt. Så blir vi møtt med negativitet, og da mister man rett og slett lysten, spesielt når kommunen, i stedet for å dempe konflikten, som vi forventet, fyrer opp gjennom uttalelser i media.

Knut Haugen er klar på at han ikke ønsker å bidra til å gjøre diskusjonen mer opphetet enn den er.

– Samtidig var jo dette et ikke-tema for meg, helt til jeg fikk beskjed om at det hadde kommet opp et skilt, og lokalpressen ringer meg og ber om en kommentar.

Kommunedirektøren forteller at han setter stor pris på at Gerald og Firdauce takket ja til invitasjonen til en samtale om temaet.

– Det i seg selv er et positivt signal. Slik jeg oppfatter det, har jeg et utmerket forhold til familien Grewe. Er det nødvendig å renske opp lufta litt for å få dialogen til å være like god som den har vært før, kan det være fornuftig å gjøre, sier han, og slår fast:

– Vi vet at vi har syn som ikke er sammenfallende i denne saken, og det var det vi kom til da vi sist møttes for å diskutere saken; at dette blir vi nok ikke enige om. Men da får jo det bare være konklusjonen.

– Alle er velkomne

Gerald og Firdauce forteller at de nylig opplevde at en mann kom på døra deres for å skjelle ut og true Gerald:

– En konflikt er grei, så lenge den er saklig. Men så fort jeg blir angrepet og kjeftet på - på min egen eiendom - og hengt ut og hetset på nettet, da er det mobbing. Og det er ikke i orden, sier han, og legger til:

– Jeg forstår at noen ytrer misnøye, alle har rett til sin mening. Men når det blir så stygt som det har vært i kommentarfeltene, og en mann står og skriker mot meg og truer meg, da har det gått for langt. Det er skremmende, sier han.

Gerald og Firdauce Grewe forteller samtidig at de også får svært mange fine tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen:

– Vi håper at det bare er noen få som ser oss som et problem. Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger fra surnadalinger, og det varmer hjertet, sier Gerald, og legger til:

– Alle er velkomne hos oss, men gjennom framdøra.