– Personlig service og kvalitet

– Jeg kan ikke klage, sier Jelena Johnsen. Butikken går, men vi har merket nedgang nå i koronatiden. Slik er det jo i alle bransjer.

Det er ikke til å stikke under stol at blomsterbutikkene i dag har stor konkurranse fra matvarekjedene. Johnsen er opptatt av at vi må bruke butikken dersom vi vil ha dem.

– Konkurranse er sunt, det skjerper oss. Monopol er ikke bra, verken for kunden eller for butikken. Men konkurransen fra matvaregigantene er massiv. Det er dumt om vi skal ha bare store matvarekjeder i bygda, folk må kjenne sin besøkelsestid om de vil ha de små, private spesialbutikkene. Om ingen bruker dem, er de plutselig borte.

Tilpasser etter kunden

– Hva kan du tilby som matvarekjedenes blomsteravdelinger ikke kan?

– Når kunden kommer inn i butikken, legger jeg merke til hvem de er. Og jeg passer alltid å få informasjon om mottakeren, dersom det er en gave, og i hvilken anledning planten, buketten eller sammenplantningen skal gis. Folk liker forskjellige ting. En eldre person har ofte ikke samme preferanse som en ungdom. Eldre er glad i farger, mens yngre mennesker er for tiden ofte er opptatt av minimalisme og foretrekker enkle stil. Dersom det er en mann skal ha buketten, lager jeg en lang bukett. Til damer lager jeg en lavere og rundere.

Det viktig at kunden skal like varen. Kunden skal føle seg trygg.

Når vi spør hva slags bukett hun vil lage til en middelaldrende dame, skynder Jelena seg med å skyte inn et visdomsord om alder.

– Damer blir ikke eldre enn 29 år, resten er erfaring.

Skribenten får en enkel bukett med mørk burgunder peoner, og velger å tolke det slik at den er tilpasset en ung dame på 29 år, som tilfeldigvis har 20 års erfaring i tillegg.

– Jeg kunne laget en større bukett til deg med masse blomster, den hadde jeg tjent bedre på enn de fem peonene. Men jeg vil heller at kunden skal få en vare som passer. Ærlighet er viktig, jeg er ikke ute etter å lure noen, sier Jelena.

Vil ha tilbakemelding

Gunnveig Heggset Røen er innom og kjøper roser. Før hun går finner hun seg en potteplante også, og får informasjon om planten og solforhold på kjøpet.

– Gunnveig er flink til å bruke oss, det setter jeg pris på. Men det er ikke du, sier Johnsen og ser strengt på skribenten, som må innrømme at det meste av blomsterhandelen forgår på Extra og Rema 1000, men lover å skjerpe seg.

Jelena passer på å gi Gunnveig kvittering. Hun mener det er viktig å få med seg kvittering uansett hva en handler. Dersom varen skulle vise seg å være dårlig, vil hun gjerne vite det, og da er det viktig å ha kvittering å vise til. Hun forventer topp kvalitet av sine forhandlere, og vil gi topp kvalitet videre til kundene sine.

– Kundene må bare komme inn og kjefte på meg om de ikke er fornøyd, da kjefter jeg videre til leverenadøren som igjen kjefter videre til sin leverenadør, ler hun. Slik sørger en for at alle er skjerpet og holder kvaliteten oppe.

Godt mottatt

Jelena kom til Norge fra Russland for 30 år siden. Hun har bodd flere steder i Norge, blant annet i Trondheim og Oslo. Hun var spent da hun og mannen bestemte seg for å flytte til Surnadal. Mannen er surnadaling, men hvordan ville hun som innflytter, og utlending attpåtil, bli mottatt i bygda? Det har imidlertid gått over all forventning. Jelena er positivt overrasket.

– Surnadalingene har tatt imot meg med åpne armer, jeg er veldig takknemlig for den mottakelsen jeg har fått i bygda, smiler hun. Jeg har aldri fått negativer reaksjoner.

Jelena har jobbet i blomsterbransjen siden 2013, før hun flyttet til Surnadal drev hun blomsterforretning i Trondheim. Da hun skulle avvikle butikken og flytte fra byen, kom en dame innom og synes det var synd at hun skulle slutte. Hun hadde aldri vært inne i butikken, men synes det var så koselig å gå forbi for det var så fint utenfor. Jelena synes damen skulle kommet inn og handlet i stedet.

– Butikkene er ikke der til pynt, men for å kunne tilby varer til kundene.

Da hun kom hit, jobbet hun på blomsterforretningen Orkideen et års tid. Da den ble avviklet bestemte hun seg for å starte opp for seg sjøl. Nå synes hun det er rart å tenke på at hun har holdt på i fire år, tiden har gått fort. Hun mener at butikken nå går inn i en avgjørende fase.

– Det er når butikken er rundt 4-5 år en ser om den er liv laga. Nå ser jeg ser om omsetningen er såpass at jeg skal fortsette. Jeg er verken optimist eller pessimist, men realist.

Hun håper imidlertid å få holde på til hun blir gammel.

– Da skal jeg gå rundt her med rullator, ler hun.