Innholdsrik og inspirerende næringslivsdag

Onsdag denne uka var det igjen duket for en av årets store begivenheter i Surnadal, Næringslivsdagen, med Sparebank 1 Nordmøre som arrangør. Næringslivsdagen har vært et viktig samlingspunkt for næringslivet på Nordmøre hvert år de siste 20 åra, med unntak av ett års pandemipause.

Årets arrangement samlet som vanlig mye folk, mest fra lokalt næringsliv, men også privatpersoner og tilreisende. Som vanlig kunne arrangøren by på et variert og interessant program, med mange kjente foredragsholdere.

Allan Troelsen, adm. dir. i Sparebank 1 Nordmøre, ønsket alle velkommen med noen ord om banken.

2022 var et rekordår for Sparebank 1 Nordmøre, og banken har aldri bidratt mer til aktiviteter i lokalsamfunnet, sa Troelsen.

Sparebank 1 Nordmøre ble etablert i 2021, da Surnadal Sparebank ble slått sammen med Sparebank 1 Nordvest. I forbindelse med at bankene ble slått sammen ble det etablert to stiftelser: Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest. Disse to stiftelsene er bankens to største eiere, og får en stor del av utbyttet fra banken hvert år. De to stiftelsene er svært aktive i å bidra til allmennyttige formål.

Troelsen nevnte også uroen som nylig har oppstått i bankene internasjonalt, og betegnet det som en tillitskrise. Han understreket at det er ingen fare for at det samme skal skje i Norge, hvor bankene er organisert på en helt annen og tryggere måte.

Troelsen introduserte dagen konferansier Jan-Erik Larsen, tidligere redaktør i blant annet Tidens Krav, tidligere statssekretær og nå kommunikasjonsrådgiver.

Noen av foredragsholderne hadde meldt forfall på grunn av sykdom, men disse var erstattet av andre dyktige folk, og alle gjorde en svært god jobb, selv etter å ha blitt forspurt på kort varsel.

– Gullalderen er bak oss

Første foredragsholder var samfunnsøkonom Steinar Juel. Han snakket om det kortsiktige bildet i økonomien, blant annet om den høye inflasjonen vi opplever i den vestlige verden.

– Det er veldig vanskelig å være prognosemaker i disse tider, sa han.

Han påpekte blant annet at strøm og matvarepriser har gått mindre opp i Norge enn i mange andre land. For eksempel har matvareprisene gått mer opp i Sverige og Danmark enn i Norge. Når den norske krona er svak som nå, så kan det være en dårlig ide å dra til Sverige for å kjøpe mat, påpekte han.

Det er ikke et krisebilde vi ser i norsk økonomi nå, men det er en del uro, og inflasjonen er trolig ikke over, sa han. Den svake kronekursen var han ikke bekymret for. Han påpekte blant annet at renteoppgangen vi nå ser fører til lavere formuespriser.

Når det er krig, uro og konflikter i verden så blir inflasjonen ofte variabel og høy, og prisøkninger og inflasjon er på en måte en konfliktløser i ulike situasjoner. Juel sa at han fortsatt forventer en del uro framover, slik verden ser ut nå. Mangel på arbeidskraft er et stort problem, særlig i helsesektoren. Tilgang på kraft er også en stor begrensning, og prisene på kraft vil bli mer variable. Fornybar energi er mer ustabil og avhengig av været, og det betyr at kraften vil bli dyrere.

– Gullalderen er nok bak oss. Vi må regne med lavere økonomisk vekst og høyere og mer varaibel inflasjon, og høyere renter. Dette må vi venne oss til, sa Steinar Juel.

Kjøpesenterkjede med distriktskontor i Oslo

Administrerende direktør i Alti Forvaltning AS, Lars Ove Løseth, holdt et innlegg om den raskt voksende kjøpesenterkjeden Alti, som snart er oppe i 40 kjøpesentre. Løseth fortalte om kjøpesenterkonseptet, og om stor omsetningsvekst i forbindelse med pandemien.

Kjøpesenter er ikke bare handel, det er også en møteplass, sa Løseth. Det er ønskelig å ha flest mulig forskjellige tjenester samlet på en plass. Et kjøpesenter skal serve de travle butikk-kundene, men også de som har god tid når de er innom. For mange er kafeen minst like viktig som butikkene. På mindre tettsteder som Surnadal kan et kjøpesenter også være med å gi en urban følelse, som kanskje gjør det lettere å flytte hjem fra byen, påpekte han.

Alti Forvalting AS har flere avdelingskontor rundt om i landet, blant annet et "distriktskontor" i Oslo, og hovedkontoret er selvsagt i Surnadal.

Omstilling er nødvendig for å henge med i tida

Tine Grytnes Laskerud leder prosjektavdelinga i Angvik Grytnes Entreprenør, et av Møre og Romsdals største entreprenørselskap. Hun er også deleier og styreleder i selskapet.

Laskerud fortalte om omstrukturering og omstilling som det har vært mye av i entreprenørbransjen. Omstilling er nødvendig for å henge med i tida. Det har vært mye salg, oppkjøp og fusjoner i bransjen, og mye av det lokale eierskapet har forsvunnet til sentrale strøk.

– Jeg føler nesten at vi som lokale eiere er i ferd med å bli en eksotisk minoritet i vår bransje. Men det er ingen tvil om at det har vært, og er, utfordrende å være selvstendig, både i denne bransjen og de fleste bransjer. Det krever kapasitet, kompetanse og kapital, og vi har kampen om arbeidskrafta, vi også, sa hun.

Angvik Grytnes Entreprenør står støtt i lokalsamfunnet. Selskapet er opptatt av å levere på seriøsitet, og ønsker at kundene skal verdsette kompetanse, soliditet, og ikke minst at det levereres på bærekraft og miljø.

Tine Grytnes Laskerud trakk fram som en positiv trend at ungdommer nå i større grad velger yrkesfag, og at jentene har kommet mer på banen. Det er viktig å hegne om de vidergående skolene, og det gode samarbeidet mellom skoler og næringsliv, sa hun. Det er viktigat det blir utdannet folk til de oppgavene som det er behov for. Hun påpekte at det er skremmende mange i arbeidsfør alder som ikke er i arbeid. Her må den offentlige og bedrifter jobbe i lag, for dette MÅ vi finne ut av, understreket hun.

Laskerud tok også opp skatt som tema.

– Det er ikke synd på meg. Jeg er ikke redd for å betale skatt, og jeg er veldig stolt av den norske modellen. Vi i næringslivet skal selvsagt være bidragsytere til den. Miljø koster penger, og vi vil ha gode skoler og gode offentlige tjenester. Skattesystemet må være rettferdig og utjevnende, men jeg opplever formuesskatten er delvis upresis og kan utarme bedriftene våre. I verste fall gambler det med arbeidsplassenes trygghet. I disse omstillingstider, og med de utfordingene vi har foran oss så trenger vi kapital mer enn noen gang, til å investere, utvikle og omstille, avsluttet hun.

Tusen studenter i Kristiansund

Roland Mauseth var neste mann fram på scenen. Han fortalte om arbeidet med og planene for Campus Kristiansund, der han er prosjektleder. Campus Kristiansund (CKSU) er et prosjekt for å etablere en campus for høyere utdanning, forskning og innovasjon i Kristiansund sentrum. Campus vil innehalde høgskoletilbod, fagskole, kompetanseklinikk for den offentlige tannhelsetjenesten, vekstmiljø for næringslivet og forskingsmiljø.

Sparebank 1 Nordmøre og NEAS hovedsponsorer for prosjektet.

Campus Kristiansund er under oppbygging, både når det gjelder utdanning, forsking og innovasjon, og den skal stå ferdig i 2024.

Dette er det første bygget i Møre og Romsdal som bygges til miljøsertifisering BREEAM NOR Excellent. Det er en massivtrekonstruksjon, med sjøvarmepumpe, solcellerpanel på taket, og så lavt CO2-avtrykk som overhodet mulig.

Campus Kristiansund har et mål om å komme opp i 1000 studenter. Den viktigste byggebrikken er Høgskolen i Molde, som blant annet skal etablere et heltidsstudium i sykepleie her. Det planlegges også lærerutdanning med utgangspunkt i Høgskulen i Volda. Fagskolen i Møre og Romsdal er også med, for å nevne noe.

Møre og Romsdal er det fremste bærekraftsfylket i Norge, sa Mauseth. Møre og Romsdal fylkeskommune, Kristiansund kommune og Unites Cities samarbeider om å utdanne "changemakers" innen bærekraftig utvikling. I det første pilotkullet er ni unge profesjonelle med masterutdanning, frå åtte land og tre kontinent, som brenner for bærekraftig utvikling. Disse er i gang med United Cities Internship Program på Campus Kristiansund.

Dagens rentenivå er egentlig veldig lavt

Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole, var hentet inn til næringslivsdagen for å snakke om makroutsikter for næringslivet på Nordvestlandet.

Grytten påpekte at mange tror at inflasjonen kom da Russland invaderte Ukraina, men det stemmer ikke.

–Inflasjonen kom før invasjonen, men invasjonen har bidratt til at prisene har steget enda mer, sa han.

– I det internasjonalen markedet er matprisene på vei ned, oljeprisenene er ikke høye, gassprisene er i ferd med å justere seg ned, og energiinflasjonen blir ikke så stor som vi trodde. Alt dette er fakturer som tyder på at inflasjonen ikke blir så ille som vi har trodd, men likevel er inflasjonen høy, sa Grytten.

Han påpekte også at dagens rentenivå er veldig lavt i forhold til inflasjonen.

Satser stort på fornybar energi

Halvard Fjeldvær, konsernsjef i Svorka, var invitert til næringslivsdagen for å snakke om den lokale kraftsituasjonen. Han fortalte også om selskapets utbygging av bredbåndsnett.

Fram til 2016 drev Svorka butikk bare i Surnadal, Rindal og Halsa. I 2016 begynte de å bygge ut fiber mot Orkanger, og har nå kommet til Trondheim. Dermed møter de også større konkurranse, men selskapet har fortsatt en ambisjon om et økende markedsområde fram mot 2025.

Svorka har blitt den største bredbåndsleverandøren i gamle Meldal kommune og i gamle Orkdal kommune. Svorkas bredbåndsnett har også kommet til Børsa, Buvika, Klett, Melhus og Byneset. Det har blitt et regionalt selskap.

Når det gjelder situasjonen i kraftmarkedet så er det slik at Norge går mot kraftunderskudd. Energikommisjonen sier Norge trenger mye mer fornybar kraft i åra framover, og i tillegg må vi spare mye energi.

Den største trusselen er, ifølge Fjeldvær, at det ikke finnes en plan for utbygging av nok kraft i Norge. Det er få kommuner som sier ja til utbygging av vindkraft. utbygging av havvind vil også ta mange år.

En annen ufordring er at regjeringen har økt skattene innenfor kraftbransjen. Dette har ført til at mange større vannkraftprosjekter har blitt lagt på hylla, sa Fjeldvær.

Lokalt er det mange muligheter for utbygging, men å knytte seg til strømnettet er en flaskehals. Den kabelen som frakter mest strøm i Norge, strømmens «E6», går gjennom Surnadal, men her mangler avkjøringa av «E6», en transformator som transformerer strømmen ned. Dette er en investering som Stanett skal ta, og den skal komme rundt 2026. Dette vil gi mange muligheter med tanke på tilgang på kraft i området.

Før nyttår ble Svorka Småkraft AS stifta. Det nye selskapet har starta utbygginga av tre nye småkraftverk; Øvre og nedre Skorilla i Heim kommune og Sætergrytå kraftverk i Øvre Surnadal. Disse skal produsere kraft til 1200 husstander.

Svorka satser også på å la kundene bli sine egne kraftprodusenter, gjennom solenergi. Selskapet starter satsing på solenergi i Orkland denne uka.

Svorka kan i dag levere et bredt spekter av energibesparende løsninger både til privatkunder og næringslivskunder, og flere nye løsninger kan komme etter hvert.

Den største utfordringen blir å skaffe nok arbeidskraft

Halvard Fjeldvær ble med i den påfølgende paneldebatten, sammen med Lars Ove Løseth, Ola H. Grytten, Lina Mogstad fra Røv Mølle AS og Hege Gåsvand fra Gåsvand-konsernet med Rindalslist AS og Rindalshytter AS.

Lina Mogstad fortalte om hvordan pandemien og utfordringene i landbruket har påvirket virksomheten til Røv Mølle. Mølla tar imot lokalt dyrket korn som brukes i produksjon av kraftfor, og har et stort forbruk av strøm. På grunn av krigen har det blitt utfordrende å få inn råvarer, og prisene har skutt i været. Kostnadene har gått veldig opp i landbruket, og det merkes også godt i drifta av den landbruksbaserte bedriften. Det merkes på likviditeten, og at det er tyngre å få inn penger som de har utestående.

Rindalslist og Rindalshytter opplevde en stor opptur i forbindelse med pandemien. Det var ei god tid, men omsetningen har gått ned igjen etter det. Rindalslist importerer det meste av sine varer, og merker den lave kronekursen godt. Salg av nye hytter i Norge har også gått dramatisk ned.

Det er et stort problem med å få tak i folk i Norge, og slik er det også i Estland, der de fleste av Rindalslist sine produkter kommer fra. Det er ikke lenger like attraktivt for østeuropeere å jobbe i Norge, sa Hege Gåsvand.

Ola H. Grytten påpekte at det kommer til å være mangel på arbeidskraft framover. En del av løsningen kan være å lage flere barn, og det må også importeres kvalifisert arbeidskraft. Det er viktig å tenke på hvor man skal få arbeidskraft fra, og hvordan man kan gjøre regionen til en attraktiv plass å bo. Produktiviteten må også opp, understreket han.

Ikke minst er gode veger og fastlandsforbindelser svært viktig for bedriftene på Nordmøre. Lina Mogstad påpekte at det er en stor kostnad for bedriften å ha en mann og en bil som står og venter på ei ferje. Det er kolonnekjøring året rundt, sa hun, og dette var Gåsvand helt enig i.

Mogstad minnet også om at produksjonen i primærnæringene danner grunnlaget for hele regionen, og gir store ringvirkninger. Derfor er betingelsene i landbruket svært viktig. Ekstrabevilgningene som kom med jordbruksoppgjøret i fjor var spist opp av kostnadsøkningene lenge før de ble utbetalt, sa hun.

Paneldeltakerne var likevel optimistiske med tanke på framtida, og opptatt av å se mulighetene. Grytten mener at denne regionen har bedre forutsetninger enn de fleste andre, men det største problemet kan bli rekruttering av ny arbeidskraft.

Etter å ha inntatt en fortreffelig lunsj på hotellet kom publikum tilbake til vakker sang fra Ellen Svendsen Fiske, akkompagnert av Rune Dalager, med låta "Blir jeg blidere nå", utgitt på "Stemmer fra Surnadal vol.2" i fjor.

Sollid Mek. Verksted fikk utviklingsprisen

Neste post på programmet var nok den det knyttes seg mest spenning til. Allan Troelsen avslørte vinneren av årets utviklingspris. Også i år var det veldig mange gode kandidater, sa han, men valget falt på en bedrift som har valgt å ta inn ungdom som normalt faller litt utenfor, og gi dem en mulighet til å vise hva de er god for. I denne bedriften behandles alle likt, uavhengig av kjønn, bakgrunn og ballast. Årets vinner av utviklingsprisen er Steinar Skrøvseth og Sollid Mek. Verksted.

Lokal grüderbedrift i et internasjonalt marked

Monika Eeg, gründerkoordinator i Sparebank 1 Nordmøre, snakket om hvorfor banken satser på gründere, og hvordan de kan gjøre en forskjell. Bankens mål med det er at flere skal starte for seg sjøl, og at de som starter for seg sjøl skal lykkes, sa hun.

Eeg avsluttet sitt innlegg med å vise en film om Design by Marte Helgetun AS, et flott eksempel på en lokal gründer som har skapt sin egen solide bedrift. Bedriften har nådd et internasjonalt marked, og produktene selges blant annet i New York. Design by Marte Helgetun har i dag fem ansatte.

Verdens første forskningsstasjon for troll

Et annet gründereksempel med suksess er iTrollheimen AS i Rindal. Gøran Bolme og Åse Børset entret scenen for å fortelle om sine store tanker. Bedriften startet med en ide i 2014, og siden den gangen har den vokst fra en ansatt til fire. Ifølge en spøkefull Gøran Bolme har bedriften helt fram til i år vært drevet stort sett bare på magefølelse, men nå har de fått på plass en ny daglig leder, og da er virksomheten endelig i trygge hender, mener han.

iTrollheimen mest kjent som en opplevelsesbedrift, med hovedbase på Trollheimstunet i Helgetunmarka, Rindals innfallsport til Trollheimen. For å få til dette har de dratt lasset sammen med mange gode samarbeidspartnere, både offentlige, private og frivillige.

På Trollheimstunet tilbys aktiviteter, mat, opplevelser, underhodning og humor. Det er et lavterskeltilbud som er tilrettelagt for alt fra småbarn til 95-åringer i rullestol. Det er bygget to lavvoer, med plass til opp til hundre gjester. Trollheimstunet ligger ved vannet, der det også er kanoer til utleie.

Latteren sitter alltid løst på Trollheimstunet.

– Det e mykkjy rart en kan treff på oppi Rindala, det vet nå all frå før, sier Gøran Bolme, med glimt i øyet.

I tillegg til opplevelser tar iTrollheimen også på seg ulike naturforvaltningsoppdrag, både lokalt og regionalt.

Det «gauast» arbeidet er et utviklingsprosjekt som de har jobba med i 5 – 6 år, «Home of the Trolls». Plana var å lage noe spesielt som gjør at folk vil komme til Trollheimen. Det er ikke bare Trollheimen som har fin natur, så det holder ikke bare å ha fin natur. Det var ingen som hadde tatt fullstendig eierskap til trolla enda. Julenissen finner man i Finland, moskus finner man på Dovre, og trolla finner vi i Trollheimen.

Nå har iTrollheimen etablert verdens eneste forskingsstasjon for troll, i Helgetunmarka. Dette er delvis et teknologiprosjekt, for det skal bli mulig å få se trolla. I april i fjor fikk folk de første innblikket i trollenes univers, og etter det har det kommet jevnlige trolldrypp. Åse og Gøran har spilt inn trollmusikk, og de har skrevet bok om trollheimstrolla, som snart kommer i nytt opplag. Målgruppa i prosjektet er barn, og det skal være et naturformidlingskonsept.

I tillegg til dette har de utviklet en trolldetektor, som barn kan bruke når de er på besøk på forskingsstasjonen for troll. Detektoren varsler når det er troll i nærheten. Trolla man møter snakker. De forteller om naturen og kommer kanskje også med oppgaver som handler om naturen.

Området rundt Trollheimstunet er et lettreist turmål for barnefamilier. Hit kan de komme på impuls, så å si uten forberedelser. 17. juni vil iTrollheimen invitere alle interesserte til Helgetunmarka og Trollheimstunet for å lære mer om troll.

Innovasjon tar oss videre

« Når markedet butter i mot, må man snu seg». Det sier Bjørn Hauglann, salgs- og markedsjef i Talgø AS, etter en periode som kanskje kan betegens som den verste i Talgø-konsernets historie.

Det begynte for litt over to år siden, med at Direktoratet for byggkvalitet satte spørsmålstegn ved brannegenskapene til Royal-behandla kledning, og Royal-saken var et faktum. Dette viste seg å bli ekstremt krevende, utmattende, og på mange måter ødeleggende, sa Hauglann.

Plutselig manglet Talgøs største produkt i markedet teknisk godkjenning og korrekt dokumentasjon, og det var uenighet om tolkningen av regelverket. Det ble en hard kamp mot myndighetene, men Talgø har hele tiden vært klare på at de har forholdt seg til gjeldende regelverk.

– I dag er det slik at på tross av alle brev som er sendt, er de viktigste spørsmåla enda ikke besvart, og på tross av alle møter som er gjennomført så har de viktige tilbakemeldingene uteblitt, sa Hauglann, og fortsatte:

– «Vi har tenkt å vinne til slutt, og har vi ikke vunnet – så er det ikke slutt». Det er dette vi jobber etter. Og hvor det ender juridisk, det vet vi ikke enda.

I denne situasjonen fikk Talgø knytta til seg det aller beste av fagekspertise, blant annet verdesns største kjemi- og malingskonsern, Sherwin-Williams, og de fikk gjennomført en gigatisk utredning innenfor brann.

Hos MøreTre ble det jobba intensivt og målretta med produktutvikling.

– Når krisen inntreffer, skal man da gjemme seg, eller stå rakrygget?

På tross av et fryktelig kunde- og mediatrykk var det forbudt å være negativ innad i organisasjonen. Det var «business as usual» i Talgø-konsernet, med vanlig distribusjon og kundeservice. Der ble det gjort en fenomenal jobb, sa Bjørn Hauglann.

– Innovasjon tar oss alltid videre. Vi forsto raskt at dette ville bli et maraton, ikke en sprint. Innovasjon er en del av Talgøs DNA, ideer gror i hele organisasjonen. Vi kan spørre oss, hadde vi vært der vi er i dag uten Royalsaken?

To år etter at Royal-saken var et faktum, og enda ikke var avklart hverken juridisk eller politisk, så lanserte Talgø MøreRoyal kledning 2.0. Dette produktet er utvikla av et eget team på Møre Tre, med hjelp av Sherwin-Williams. Det er et enda mer robust produkt, som tåler det tøffe klimaet ved norskekysten

– Vi mener at det er det beste produktet på markedet. Nå er vi i gang igjen. Men vi møter et tøffere og mer usikkert marked, og det er vanskelig å spå utviklingen.

– Har vi hatt godt av dette? spør Haugland, og svarer selv:

– Ja, vi har kanskje det. Vi har også lært mye av det.

Talgø-konsernet består av en rekker selskaper som alle har tro på framtida. TalgøMøreTre AS er den største enkeltstående videreforedlende trelastprodusentene i landet, og har ingen planer om å gi fra seg den posisjonen.

Tankar om kva som funkar

Da Jørgen Skavlan måtte melde avbud til næringslivsdagen på grunn av sykdom var gode råd dyre. Jan-Erik Larsen sende ei melding til Arne Hjeltnes, og svaret som kom var "Eg vaknar på Inderøya onsdag morgon. Når er det?".

Hjeltnes kom opp på scenen med "nokre tankar om kva som funkar"- et svært underholdende foredrag, om ulike norske suskesshistorier. En flott avslutning på en nyttig og lærerik dag.

Hjeltnes fortalte blant annet at han hadde verdens beste jobb i flere år, med "Gutta på tur" sammen med Arne Brimi, Vegard Ulvang og Bjøn Dæhlie.

Arne Brimi ble årets kokk i 1987, og ble senere utnevnt til ridder av St. Olavs orden. Dermed fikk han 15 minutters audienes hos Kongen. Under audiensen spurte Kongen om det blir mer "Gutta på tur"? Da svarte Brimi at "det blir hvis Kongen blir med". - Og så ble Kongen med! Det man kan lære av dette er at det lønner seg å spørre. Ikke brenn inne med noe, sa Hjeltnes, og fortsatte:

– Hvordan skal en få til noe? Hva skal en få til? Hvordan skal vi få folk til å flytte hit? Hva skal vi drive med? Svaret er at det kan være lurt å starte med utgangspunkt. For alle har utgangsgspunkt, selv om de er veldig forskjellige. Nordmøre har et fantastisk utgangspunkt, med vakker natur og utrolig mye å by på, mye variasjon og mange flinke folk. Denne regionen har alle muligheter til å få til akkurat det dere vil!

Det mest verdifulle som er oppfunnet i Norge er tørrfisken. Klippfisken har også skapt enorme eventyr. I 1986 fikk noen en ide om å bruke laks i sushi, men det ble ikke av seg sjøl. For å få til noe slik må man må ut og banke på dører.

Hjeltnes slo fast at mirakler kan skjer, og at du kan lykkes.

– Vi har vanvittig mye å by på, vi må bare være flinke til å selge det. - Si ja, bruk lokale leverandører, og lever produkter som er ekte.

Arne Hjeltnes viste noen klipp fra sitt nye prosjekt, TV-serien «People of the North», og avslutta med en liten oppsummering:

– Det et egentlig bare fantasien som setter grenser for hva man kan leve av. Man må være åpen for nye ideer, samarbeide, og være tilpasningsdyktig.