– Engasjement gjennom arrangement

Onsdag 23. mars arrangerte Sparebank 1 Nordmøre den 18. Næringslivsdagen i Surnadal. Representanter fra næringslivet i hele regionen var kommet for å delta. Administrerende direktør i banken, Allan Troelsen, strålte til en tettpakket Storstue i Surnadal kulturhus i sitt velkomstinnlegg. Troelsen, som i likhet med resten av verden har måttet vente på at en pandemi skulle passere, var svært glad for å kunne samle folk igjen. Det var lagt opp til et tettpakket og interessant program, og da Troelsen var ferdig med sin velkomst presenterte han dagens konferansier, Odd Einar Folland.

Folland, forhenværende banksjef i Sparebank 1 Nordvest, startet sin konferansiergjerning med en oppfordring til salen om å sende varme tanker til de krigslidende i Ukraina. Follands røde tråd for dagen var det han kalte de fire V-er: Vett og uvett, vekst og verdiskapning, våge og ville, og varme og vennskap, i den grad en slik næringslivsdag kan ha en rød tråd. Etter som dagen forløp seg er det også naturlig å trekke fram bærekraft som et overordnet tema for dagen.

– Styrt av våre formål
Etter sin innledning, inviterte Folland sin kommende kollega på stiftelsessiden, Kathrine Mauset. Folland stilte Mauset det enkle(?) spørsmålet: Hva er en sparebankstiftelse?
– Det er stiftelser som eier sparebanker rundt om i Norges land. Sparebankstiftelser blir stort sett etablert ved at sparebanker slår seg sammen, sa Mauset.

– Nå er vi store eiere i banken, og den kapitalen vi sitter på er den kapitalen som har blitt opparbeidet i lokalsamfunnet gjennom 179 år her i Surnadal. Det er deler av den samfunnskapitalen i banken, der deler av denne nå er overført til stiftelsen. Vi skal ta godt vare på denne samfunnskapitalen, og vi har et evighetsperspektiv på dette.

– Vi håper dere alle vil føle det på kroppen at vi i stiftelsen gjør noe godt, sa Folland.

– Vi kom godt i gang i fjor og har fått en god og positiv respons så langt i Surnadal, sa Mauset. Vi ønsker å opprettholde sparebanktradisjonen i Surnadal ved å støtte lokalsamfunnet med gode lokale prosjekter som kommer allmenheten til nytte, sa Mauset. Vi er ikke eid av noen; vi har en kapital som vi skal ta vare på, og vi blir styrt av våre formål.

Første foredragsholder var Anne Berit Guttormsen, overlege i intensivmedisin og professor ved Haukeland universitetssykehus.
– Det er jeg som da skal stå for uvettet i dag, fleipet hun innledningsvis.

Guttormsen gjorde seg selv kjent da hun sto fram med sin historie om at hun ble rundlurt og kjærlighetssvindlet for over 13 millioner i 2017. Saken fikk nasjonal oppmerksomhet da Guttormsen stilte opp i TV-programmet Åsted Norge i 2020.

Avslutningsvis trakk hun imidlertid frem at selv om hun ikke kan skylde på banken ble transaksjonene hennes heller ikke stanset. Spørsmålet rundt bankens rolle i slike saker ble formodentlig stilt i riktig forum i det Guttormsen rundet av sin sterke historie.

Kan skje hvem som helst
Neste taler Folland presenterte var passende nok den etiske hackeren Mia Landsem, en tittel Folland mente marginalt trumfet sin egen. Landsem holdt foredraget sitt Trygg på nett, der hun blant annet trakk frem Guttormsen som et eksempel.

Landsem fokuserer i sitt foredrag særlig på det som kalles sosial manipulasjon, som er Landsems spesialfelt.
– Sosial manipulasjon er påvirkning av andre for egen vinning, rett og slett kunsten å overtale, sa Landsem.

– Det er absolutt ikke flaut [å bli lurt], og jo tidligere man spør og ber om hjelp jo bedre, formante Landsem.

Fra 2D til 3D
Neste innleggsholder var Magnus Jones, nordisk blokkjede- og innvasjonsleder i EY. Jones snakket om metaverset og kryptovaluta. Med tre-fire håndsopprekninger til spørsmålet om hvor mange som har kryptovaluta eller har hørt om metaverset, ble det fort tydelig at en innføring i temaene er både relevant og viktig.

– Metaverset er ikke det at alle skal gå rundt med en svær vekkerklokke rundt hodet, det er rett og slett en naturlig utvikling av internett. Med eller uten disse brillene så beveger vi oss fra todimensjonal verden til en tredimensjonal verden, sa Jones.

– NFT (Non-fungible tokens) representerer en ny type infrastruktur, sa Jones. Lik det eller ikke, men kryptovaluta er kommet for å bli. Meta og NFT kommer til å bli knyttet til nasjonal infrastruktur, inkludert fra myndighetshold. Vi i EY tror at innen 2030 vil halvparten av alle verdens handelskontrakter bli gjort via blokkjede.

Konferansier Folland hentet en litt usikker forsamling inn i trygge rammer igjen da han presenterte neste taler. Jon Magne Sæter, traktorentusiast og daglig leder ved Eiksenteret i Surnadal, fortalte om sin og Eiksenterets reise under tittelen «Fra liten til større og videre til stor».

Siden Sæter tok over driften i 2004 har de tidoblet omsetningen fra 50 millioner til 500 millioner.
– Det var en bedrift med 16 ansatte i Surnadal. I dag er vi 116 ansatte og er lokalisert på 11 avdelinger. Det er vanskelig å si om det har vært bevisst eller ikke dette med næringsutvikling, men vi har hatt tydelige ambisjoner om å vokse og jeg har en tydelig ambisjon om å ha hovedkontor i Surnadal, sa Sæter.

Tror på lokal forankring
– Vi har et mål om fortsatt vekst, med et omsetningsmål på over milliarden. Vi ønsker å vokse både organisk og strukturelt. Vi har et sterkt fokus og ser at markedet er mer eller mindre stabilt, så vi føler oss trygge på at markedet er der i fremtiden.

Sæter har vært tydelig på dette med posisjonering. Eiksenteret i Surnadal representerer ca. 20 % av omsetningen i Eik-kjeden. Og i motsetning til sine konkurrenter har Sæter valgt å forbli lokalt forankret.
– I stedet for å legge ned og sentralisere slik enkelte har gjort, så har vi heller økt antallet avdelinger.

Jon Magne tok også opp bærekraft. Den første EL-traktoren går i produksjon i 2024 hos leverandør, og vil ha en 80 % effektivitet i 8 timer i produksjon.
– Vi tror at vi kommer til å se mange flere elektriske produkter innen næringen vår i fremtiden, sa Sæter, som også fortalte at de jobbet målrettet med miljøsertifisering. Fredag 8. april mottar Eiksenteret i Surnadal diplom som sertifisert miljøfyrtårn av representanter fra kommunen.

Videre gikk turen til Karen Wiik, eks-lærer i Kristiansund og gründer i Zurf-programmet. Prosjektet Undervisningsplan er et prosjekt for å skape muligheter av utfordringene man finner på skolefronten. Ideen går derfor ut på at lærere kan skape undervisningsprogrammer fra bunnen og deretter dele dem med hverandre.

Wiik har tatt inspirasjon fra Netflix for persontilpasning og Zalando for kategorisering, noe som åpenbart har fungert. I dag har Undervisningsplan nesten 10400 brukere, som tilsvarer nesten 13 % av alle norske lærere.
– Verden ble ikke bygd av pessimister, avsluttet Wiik med sitatet som også prydet russekortet hennes. Folland takket «solstrålen» sin for foredraget og sendte forsamlingen over til hotellet på lunsj.

Etter lunsj delte Allan Troelsen ut Utviklingsprisen for 2021, der Ivar Næss og Norsk Kvalitetsmat fikk prisen. Til stående applaus takket Næss for prisen.

Konferansier Folland hadde imidlertid ikke tid til å dvele ved prisvinneren, og så fort Næss kom seg tilbake til setet sitt presenterte Folland Bjørnar Iversen i Nansen Polar Expeditions AS.

Smølaværingen Iversen leder et selskap som fra Nordmøre tilbyr nisjeproduktet polarturisme. Iversen og teamet leverer unike opplevelser i verdens mest utilgjengelige områder, både i nordlige og sydlige polare strøk.
– Vi har sagt at vi skal være best i verden på polare ekspedisjoner, sa Iversen, som leder Årets bedrift i Møre og Romsdal i 2021.

Bærekraft i fokus Neste taler var dagens mest lokale innslag. Lise Brøske er Bærekraftsrådgiver i Sparebank 1 Nordmøre og talte til forsamlingen om bankens rolle i bærekraftens ånd.
– Det tok ikke mange dager i stillingen før jeg innså hvorfor bærekraft er et så viktig tema i finansbransjen.

Finansbransjen reguleres av lover som nå blir stegvis implementert, der den mest diskuterte og omtalte er EU-taksonomien.
– Det er et klassifiseringssystem som sier hva som er bærekraftig og hva som ikke er det innenfor finans. Du kan ikke lenger sette grønne blad på logoen din og si du er bærekraftig, sa Brøske.

– Jeg tror alle bankrådgivere om kort tid også vil være bærekraftsrådgivere, sa Brøske og sammenlignet bærekraftig omstilling med en trapp.
Og da må man begynne med det første trinnet!

Brøske trakk frem klesbransjen som en bærekraftsversting. Hun innrømte at modellen med eksempelvis Zalando og Klarna er en fantastisk enkel måte å handle klær på, men hvis man reflekterer over hvor og hvordan klær produseres så er det et enormt forbedringspotensial.
– Jeg har en venninne jeg nå låner klær av, og denne venninnen har veldig mange plagg.

Denne venninnen var passende nok dagens neste foredragsholder: Sigrun Syverud, gründer og daglig leder i Fjong Norge AS. Brøske byttet plass med Syverud på scenen uten at konferansier Folland trengte å involvere seg denne gangen.

Fjong er enkelt forklart en klesdelingstjeneste der man kan få tilgang til klær når man ønsker det i stedet for å kjøpe selv. Da leier man eksempelvis 1 måned eller et halvår, så kan man bytte i noe nytt når man er gått lei.
– På den måten deler man på klærne og da kan man ha større variasjon uten å måtte kjøpe og eie så mye. Mer bærekraftig, slo Syverud fast.

Fjong kan også anses som et motsvar på det som, ifølge forskningstall Syverud har funnet, pekte på finansmiljøet som svært mannsdominert.
– I Norge, som er et av de mest likestilte landene i verden, er 1 % av nye startup-investorer kvinner, mens globalt er antallet 7 %. I Fjong er 83 % av investorene kvinner.

Pandemien ble en stor utfordring for Fjong. Det viser seg at behovet for klesvariasjon er begrenset på hjemmekontor. Det som da ble en krisesituasjon for Syverud, ble snudd om til en pust i bakken og tid for refleksjon.
– Målet vårt er å revolusjonere hvordan man konsumerer klær, så denne perioden ble en mulighet til å finne ut hvordan vi skal oppnå våre mål.

Syveruds ambisjon er rett og slett å bli en global utleieplattform for klær og tilbehør, og de har nettopp lansert sin plattform i Danmark.
– Våre kunders valg bidrar til en mer bærekraftig hverdag og et mer bærekraftig samfunn.

Kraften av de små ting Bærekraft sto også i fokus for dagens nest siste taler. Eirik Kanck er leder for UN Global Compact Norge med base i Kristiansund. Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv.
– Bærekraft er så mye. Det er ikke bare taksonomi og vanskelig ord.

Kanck hadde et glimrende eksempel på hvorfor bærekraft er så bra. Han ba publikum se for seg at en brusflaske blir kjøpt, brusflaske blir satt igjen, og så blir brusflaske tatt opp av noen andre som panter denne og tjener penger på den.

– Det handler om å tørre å bevege seg ut av komfortsonen, også på bedriftsnivå. Vi må samarbeide, og så må vi utfordre hverandre. Det er også bærekraft, sa Kanck.

– Bærekraftsmålene kan ikke oppnås uten en sterk vilje fra lokalt og regionalt nivå. Én alene kan ikke redde verden, men én alene kan bidra med en liten ting som kan inspirere andre til å gjøre det samme. Sånn blir det endring av.

Kraften av de små ting, en liten brusflaske for eksempel, ble en fin overgang til dagens siste foredrag. Det var med ingen ringere enn Petter Nyquist, også kjent som Petter Uteligger.

Trollheimsporten gjør ingen forsøk på å gjengi Nyquists budskap bedre enn det han selv har gjort i kanaler som allerede er allment tilgjengelig. Det vi kan si er at Nyquists foredrag satte et utrolig kraftig punktum på en minnerik og lærerik Næringslivsdag. Den sterke historien til Petter understreker bare viktigheten av andre temaer fra dagen. Etter en Næringslivsdag der blikket ble rettet stødig og tidvis langt fremover, er Nyquists perspektiv en ufattelig viktig påminnelse om å ikke ta det vi har og det vi ønsker å oppnå for gitt.