- Det er vi som er fremtida!

- La skolen stå! Det er vi som er fremtida, dere burde høre på oss.

 Trollheimsporten blir invitert med inn i klasserommet. Her møter vi en engasjert gjeng som er godt forberedt. Lærer Frida Stenberg sier elevene selv tok initiativet til å kontakte pressen. 

- Vi har lært om demokrati og ytringsfrihet. Når det var formannskapsmøte forrige uke, snakket vi om innholdet i dette og hva de ulike partene trekker frem i debatten. Det fikk elevene til å reagere, noe måtte gjøres, forteller hun.

- Vi vil at de i kommunestyret skal få høre hva vi mener. Og når vi går ut i media får vi mer oppmerksomhet på saken, begrunner Jostein.

- Så hva mener elevene om den foreslåtte nedleggingen av grendeskolene?

 Jostein er raskt oppe med hånda:

- Jeg tror grenda blir tom, mange vil flytte nærmere sentrum. Vi får ikke det samlingspunktet som vi har nå, og da blir det mindre folk her.

Flere nikker.

Håvard følger opp:

- Det er jo alt for fullt på SUBUS. Og hvis vi ikke har penger, hvordan skal de da bygge ut på SUBUS for å få plass til alle??

- Ja, og så har de jo nettopp brukt masse penger på å pusse opp her på Mo. Hva er vitsen med det, når de bare vil legge ned skolen? 

Sivert synes det hele virker merkelig.

-  Hva er bra med å gå på grendeskole da?

 - Det e jo mer sneddje! Og så er det lettere å få seg gode venner her, tror Håvard.

- Hva er sneddje? lurer en annen.

Lærer Frida må forklare at det betyr "enkelt" eller "lettvint". 

- Ja, sneddje. Det er et mindre miljø, og da blir det mindre baksnakking og mobbing, understreker Håvard.

- Nettopp, sier Elise.

- Her kjenner jeg alle, jeg føler meg tryggere her. 

Jostein er enig:

- Vi kjenner jo de ansatte helt fra vi går i barnehagen. De har vært veldig stabile og har fulgt oss hele veien.

Ragnar har nylig flyttet til Øvre Surnadal, og sier han synes det er fint når alle bor i sykkelavstand til hverandre.

- Da er det mye lettere å bli kjent!

Elevene er enige, og tror ikke det blir sånn når de må reise langt med buss til skolen.

- Vi blir nok ikke så sammensveiset når folk bor så spredt, tror Håvard.

Læreren kan bekrefte at samtlige av elevene trekker frem dette med at det er trygt og godt å gå på et oppvekstsenter. Og selv om mange av elevene snart skal begynne på ungdomsskolen, ønsker de for de yngre at de skal få gå på Mo.

- Tenk om søskenbarna mine og vennene deres ikke skal få fortsette her, det er veldig trist, sier Håvard.

Lang skolevei

Elevene bekymrer seg for de yngre elevene som skal sitte på bussen så langt uten trygge voksne.

- Bussen er så full, og det blir en veldig lang skolevei. Til og med jeg blir sliten av å ta bussen, sier Sivert.

- Ja, det blir jo en hel time for de som bor lengst unna, og tenk hvordan det er for så små unger, sier Vilje.

Håvard tror de minste barna vil synes det er skummelt med de store forholdene på SUBUS.

- Det er jo en labyrint der nede, synes Sivert.

Ragnar er enig, og synes det er mye mer oversiktlig på Mo.

- Her kjenner alle hverandre, og det er fint!

- De må jo tenke på hvordan vi ungene får det, sier Benedicte. 

Hun løfter frem seg selv som et eksempel:

- Jeg bor faktisk i Surnadal, men tar bussen opp til Mo hver dag fordi jeg trives her. Det er langt, men det er verdt det!

- Hvorfor skal de voksne høre på barna i denne saken?

  Leah er kjapp:

- Det er vi som går her og som vet hvordan det er. De må høre på oss.

- De voksne må lære seg å se andres perspektiv, mener Håvard.

Elevene summer og foreslår at politikerne kan få komme på besøk og se hvordan de har det.

- De er hjertelig velkomne, bekrefter lærer Frida og Ola Ragnar Gjøra.

- Har dere en hilsen til politikerne som skal stemme over saken i kommunestyret?

Elevene summer sammen parvis et minutt. Det er ingen tvil om at hva de synes.

 - Det blir helt feil å legge skylda på ungene når de har brukt opp pengene på andre ting, mener Sigrid. 

- La skolen stå! Pengene kan ordne seg likevel, de må se nærmere på saken først, mener Jostein. 

- De må heller bruke tida på å finne penger, de må finne en ordning! Kanskje alle kan gi litt hver, og så kan vi redde skolene? 

- Elevene deler gjerne økonomiske råd med kommuneadministrasjonen, smiler læreren.

- Tenk fra ungenes perspektiv, råder Leah. 

- Tenk på framtida, det er vi som er neste generasjon. Det er vi som skal ta over. Det er deres oppgave å gjøre det bra for oss, og så skal vi gjøre det samme for de som kommer etter oss igjen, sier Håvard.

- Ja, det er vi som er fremtiden, konkluderer Vilje.