Kanalprosjektet ved Rørvatnet: finansieringen begynner å komme på plass

Trollheimsporten har tidligere skrevet om Rørvatnet Vel sine planer om å åpne opp en gjengrodd kanal mellom Rørvatnet og Litjvatnet på Rindalsskogen. I juli i fjor ble det gjennomført en prøveklipping gjennom kanalen, slik at det ble mulig å padle og ro igjennom.

Prøveklippingen ble finansiert gjennom en innsamlingsaksjon blant lokale fastboende og hyttefolk, og testen var vellykket. Nå forteller prosjektleder Morten Muus Falck at finansieringen av hovedprosjektet begynner å komme på plass, slik at det kan realiseres til sommeren.

Morten Muus Falck er hytteeier ved Rørvatnet. Han har vært pådriver for å få åpnet kanalen mellom vatna igjen, og har derfor tatt på seg en prosjektleder-rolle. Han opplever at saken har skapt stort engasjement, og det setter han pris på. Han forteller at han ofte får spørsmål om hvordan det går med prosjektet.

Tilsagn om midler

I fjor høst fikk Rørvatnet Vel en gave på 150.000 kroner fra Rindal Sparebank til prosjektet. Prosjektet fikk også tilsagn om 100.000 kroner i SMIL-midler (tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket). I sin tid var det nemlig avrenning av gjødsel fra landbruket som var årsaken til at kanalen grodde igjen.

Morten Muus Falck forteller at det også er søkt om midler fra Møre og Romsdal vassregion, som er positive til å støtte prosjektet. Grunnen til at Rindal tilhører Møre og Romsdal vassregion er at elvene i Rindal renner ut i Surnadalsfjorden, forklarer han. Oppdatering 16. januar: Prosjektet har fått tilsagn om 200.000 kroner fra Møre og Romsdal vassregion.

Nedklipping av siv og andre vekster i vatnet skal altså gjennomføres til sommeren, og dette er kostnadsberegnet til ca 500.000 kroner. Prosjektet krever også en del vedlikeholdsklipping i framtida, og det skal investeres i utstyr som kan henges på en vanlig robåt for å klippe siv. For å finansiere dette skal det også søkes om midler fra Miljødirektoratet, og prosjektlederen forteller at han også har godt håp om å få støtte fra Varig Orkla Forsikring.

Klipping i midten av juli

Velforeninga har fått tillatelse fra Rindal kommune til å gjennomføre klipping i Vaulen og kanalen. Dette blir ikke før i midten av juli, på grunn av yngletidsfredninga, altså hensynet til fuglene som hekker i området.

Det er tegnet et nytt kart som viser i detalj hvordan kanalen skal klippes, slik at det tas hensyn til det biologiske mangfoldet, som fugler og insekter i området.

Rindal kommune har gjort et betydelig arbeid for å forankre prosjektet godt i Naturmangfoldsloven, og hensynet til mangfoldet i naturen, sier Morten Muus Falck. Dette har tatt litt tid, men nå er det på plass.

Han forteller også at Rindal Vel, som har ansvaret for badeplassen ved Igltjønna, har vist interesse for prosjektet. I Igltjønna er det nemlig også problemer med gjengroing. Dessverre er dette et betydelig problem mange plasser i landet.

Muus Falck påpeker også at dette kan være en fin anledning for Rindal kommune til å gå foran i denne typen miljøarbeid, og kanskje forbedre sin plassering på miljøstatistikken.

Rikt dyre- og fugleliv

Når kanalen mellom Rørvatnet og Litjvatnet åpnes blir det fint å padle og ro mellom vatna. Velforeninga har planer om å lage en sti fra badeplassen på Rørvatnet langs kanalen, og kanskje legge til rette med et par fiskeplasser også. Dette vil gjøre området enda mer attraktivt for friluftsaktiviteter, ikke minst for familier, barn og unge.

Morten Muus Falck forteller at alle grunneierne ved kanalen er positive til prosjektet.

Kanalen grodde igjen for 20 - 30 år siden, og målet er nå å restaurere den. Før gjengroingen var kanalen et spennende område og utforske for folk i alle aldre med kajakk, kano eller robåt, forteller han. Det var også tilholdssted for et rikt dyre- og fugleliv, og det var en naturlig utveksling av fisk mellom de to vatna. Fisking var en yndet aktivitet i kanalen.

Nå håper man å gjenskape kanalen og Vaulen som et attraktivt område for friluftsliv, og som et verdifullt naturområde for dyre- og fugleliv. En åpen kanal vil igjen tiltrekke seg hjortedyr, og et rikt fugleliv med oppvekstområde særlig for vadere og andefugler, og rasteplass under høsttrekket.

Muus Falck påpeker også at prosjektet samlet sett har en betydelig miljøprofil. Gjengroingen har resultert i stillestående vatn i hele kanalområdet. En restaurering av kanalen vil medføre at vannkvaliteten vil bli merkbart bedre, noe som også vil innebære et bedre vannmiljø for både Rørvatnet og Litjvatnet. Området er i nær tilknytning til badeplassen som er anlagt ved Rørvatnet, og en naturrestaurering vil utvide aktivitetsområdet for besøkende ved badeplassen. Dette gjelder både for fastboende i området, hyttefolk og dagbesøkende.

Fjerner rotsystemet

Metoden for å åpne kanalen er klipping av vannplanter med rotsystem. Dette utføres med en amfibiemaskin. Forberedelsen til dette prosjektet og gjennomføringen av prøveklippingen viste at det er stort lokalt engasjement for å få åpnet opp kanalen og gjenskape den naturperlen området har vært.

Prøveprosjektet har etablert en tydelig passasje for kanalen med åpent vatn, men selv etter grundig klipping på overflaten er det nødvendig å kjøre 2-3 runder med klipping for å få fjernet hoveddelen av organisk materiale. Etter det må man gå i dybden i løpet for å sikre god vannflyt og gjennomstrømming. Når dette er gjort vil prosjektet starter med en utvidelse av passasjen.

Det blir også et betydelig oppryddingsarbeid og sikringsarbeid for å unngå at organisk materiale driver ut i Rørvatnet, samt oppsamling og bortkjøring av klippet organisk materiale. Det organiske materialet blir lagt opp på fastmark i en sone ned mot kanalen, etter avtale med den enkelte grunneier. Det organiske materialet som klippes bort inneholder mye vann og oksygen, og vil derfor nedbrytes raskt. Mye vil være borte 1-3 år etter tiltaket.

Etter hovedprosjektet vil vedlikeholdsarbeidet bli gjennomført på dugnad, med en klipper eller motorisert hekksaks montert på robåt.

Den totale arbeidsperioden for hovedprosjektet blir 4-6 uker. Arbeidet vil bli utført som innleie av maskin med mannskap, leie av utstyr som brukes på dugnad, og rent dugnadsarbeid på enkelte strekninger.