Brøskjalia. Rik edellauvskog i Brøskjalia naturreservat i Surnadal kommune

Verner viktige skogområder i Møre og Romsdal

Regjeringen vedtok i dag vern av 22 skogområder. Brøskjalia naturreservat (Utvidelse) i Surnadal er ett av de. Dette skriver Klima- og miljødepartementet i en epost fredag. 

- Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter og 13 truede naturtyper. Dagens vernevedtak bidrar til å sikre disse artene i norsk natur også i fremtiden, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik. 

Dagens vernevedtak omfatter 40 km2 nytt verneareal, hvorav 28 km2 er produktiv skog. Områdene inngår i arbeidet med frivillig skogvern.

Viktige verneverdier i områdene som vernes i Møre og Romsdal

Tre av områdene ligger i Møre og Romsdal. Nedenfor er kort omtale av viktige verneverdier i disse områdene.

Verneplan for skog, desember 2024

Brøskjalia naturreservat (utvidelse) i Surnadal kommune. Utvidelsesområdet ligger nord og øst for eksisterende naturreservat og har naturverdier først og fremst knyttet til rik edellauvskog av utforming alm-lindeskog. Naturtypelokaliteten lengst sør er vurdert som svært viktig, og er ifølge kartlegger ansett å være en av de rikeste edellauvskogene på Nordmøre. Her er det dominans av hasselkratt, men også en del alm. Det er for det meste frisk mark, men også overgang mot rik lågurtpreget mark. Området har en svært rik edellauvskogsflora. Ramsløk dominerer over store arealer, i tillegg er det mye myske. Ellers er det registrert grynfiltlav og vanlig blåfiltlav, og det er bleik kraterlav og almelav på flere av de styva almene.

Li naturreservat i Tingvoll kommune har store verneverdier knyttet til rik edellauvskog. Skogstrukturen varierer med rikere områder i vest og stedvis med eldre, store lauvtre med god tilvekst av lav. Det er god variasjon i treslagssammensetningen der hassel er det dominerende edellauvtreet. Det er spredt med alm i området. Det er også variasjon innenfor utforminger av naturtyper med rikt hasselkratt med lågurt, innslag av kalklågurtskog og i øvre deler innslag av storbregneskog. Vi finner bl.a. flere rødlistede arter i området. Stedvis finnes partier med gamle lauvtre med godt utviklede lungeneversamfunn og dødt trevirke. Det er et rikt fugleliv i lia der flere spettearter samt vendehals, fjellvåk og trekryper er registrert.

Akslanakken naturreservat i Ålesund kommune er en sørvendt ås med gammel furuskog som stedvis har stort innslag av hassel. I området finnes de truede treslagene alm, ask og barlind, og i tillegg hengebjørk og sommereik som indikerer varm og rik skog. Den truede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog dekker betydelige deler av området. Området er artsrikt med rødlistearter innenfor flere artsgrupper. Det er registrert en rekke arter som kjennetegner kystnær lågurtfuruskog som for eksempel fuglereir, ramsløk og flere sopparter som er sårbare og nær truet. I området er det påvist hekking av dvergspett, gråspett og kvitryggspett.

En rekke områder skal vernes framover

Samarbeidet mellom skogeierorganisasjonene og miljømyndighetene om frivillig vern av privateid skog startet i 2003, og de første områdene ble vernet i 2005. Hittil er det vernet 975 skogområder i dette samarbeidet.

Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det pågår arbeid med en rekke nye skogområder med sikte på vern.

I 2023 ble det bevilget i alt 730 millioner kroner til skogvern. I den inngåtte budsjettavtalen økes bevilgningen med 270 millioner kroner i nysalderingen, slik at samlet bevilgning til skogvern i 2024 blir 1070 millioner kroner. For 2025 blir det bevilget 556 millioner kroner til skogvern. Dette gir et grunnlag for fortsatt god framdrift i skogvernarbeidet.

- Jeg er glad for at vi med dette vernevedtaket sikrer enda flere viktige skogområder. I år har regjeringen vernet 92 nye skogområder. Vi vil opprettholde et høyt tempo i skogvernet, og statsbudsjettet for 2025 gjør at vi kan verne en rekke viktige skogområder også neste år, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Vernet bidrar til nasjonale mål for naturmangfold

Vernevedtaket er også et skritt mot det vedtatte målet om vern av 10 prosent av skogen. Det er nå vernet 5,4 prosent av all skog, og 4,1 prosent av den produktive skogen i Norge

Se også sak på Statsforvalteren i Møre og Romsdal sine nettsider.

Fakta: Hva er vern av privateid skog?

Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og naturkvaliteter som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, og i så fall forhandles det med sikte på å inngå avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten.

Verneforslag med forslag til vernebestemmelser og vernegrenser sendes på offentlig høring slik at man kan innhente synspunkter og avklare forholdet til andre interesser. Vernevedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd.

Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og får derfor erstatning for tap av framtidig inntekt fra skogbruk i området. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet, kan han/hun trekke seg underveis i prosessen.

Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettigheter i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før.

Powered by Labrador CMS