En måneformørkelse.
Dette bildet ble tatt midt i den delvise fasen under måneformørkelsen 28. september 2015. Den kommende formørkelsen kan komme til å ligne på det vi ser her.

Måneformørkelse og stor solformørkelse de neste to ukene!

På morgenen fredag 14. mars får vi oppleve et spektakulært skue når en delvis formørket (og trolig delvis rød) måne går ned i vest. To uker senere får hele landet oppleve en solformørkelse der 40–50 % av soldiameteren er dekket av Månen, skriver astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard i en pressemelding.

Fredag inntreffer en total måneformørkelse som er delvis synlig fra Norge. Sett fra vårt land går Månen ned før totaliteten starter, og vi får se en delvis formørkelse der den buede jordskyggen går tvers over måneskiven. Denne formørkelsen kan bli et imponerende skue fordi Månen står lavt over horisonten (objekter som står lavt på himmelen oppleves nemlig som større og mer imponerende enn de virkelig er) og fordi den ene delen av måneskiven kan være rødlig, skriver Ødegaard i pressemeldingen.

Allerede to uker senere, på formiddagen lørdag 29. mars, vil folk i hele landet kunne oppleve en ganske stor solformørkelse. Månen kommer til å dekke fra 40-50 % av soldiameteren, på Svalbard over 60 %, og vil ligne på formørkelsen vi opplevde høsten 2022 både når det gjelder størrelse og tid på dagen. Se flere detaljer og lokale forhold på www.astroevents.no.

Vi er nå inne i en tid med mange himmelbegivenheter: 7. september i år får vi en måneformørkelse som er total også i Norge, og 12. august neste år inntreffer en over 80 % stor formørkelse i hele landet – i deler av Spania og Island blir den til og med total!

Se også mer om måneformørkelsen (inkludert flere bilder og animasjoner) på  www.astroevents.no.  

Skjematisk fremstilling av en måneformørkelse.
Skjematisk fremstilling av måneformørkelse. Formørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden.

Hva skjer under en måneformørkelse?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje.

Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang iblant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen.

Det kan være flere år på rad uten måneformørkelser, men deretter kan flere slike fenomen inntreffe i løpet av relativt kort tid, slik som i år.

Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Selv under totaliteten blir Månen vanligvis ikke helt mørk fordi sollys spres gjennom Jordens atmosfære og når Månens overflate.

Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der Solen enten er i ferd med å gå opp eller går ned – dette er et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler alle Jordens soloppganger og solnedganger!

Når formørkelsen er delvis, befinner bare deler av Månen seg inne i helskyggen fra Jorden. Vi kan da se den krumme randen av jordskyggen som beveger seg inn over måneoverflaten, og den mørke delen av Månen får ofte et rødlig preg.

Månens farge og lysstyrke varierer imidlertid ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære.

En sjelden gang blir Månen grå og spesielt lyssvak under formørkelsen.

Dette skyldes støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen.

Et bilde av jorden sett fra månens overflate.
Formørkelsen 28. september 2015 sett fra Månens overflate. Den røde ringen er Jordens atmosfære som blir opplyst av sollyset.

Formørkelsen sett fra Norge

Formørkelsen begynner forsiktig allerede kl. 04.57 i det Månen begynner å bevege seg inn i skyggen fra Jorden. Dette er imidlertid ikke synlig for oss. Først ca. halvveis inn i denne fasen, rundt 05.30, kan vi begynne å ane at «noe» har skjedd med Månen og at den har blitt mørkere enn vanlig.

Idet Månen begynner å bevege seg inn i helskyggen fra Jorden (sett fra disse områdene av Månen ville det vært en total solformørkelse), blir formørkelsen iøynefallende. Dette skjer 06.09. Deretter beveger Månen seg dypere inn i helskyggen inntil Månen går ned: I Oslo skjer dette 06.45, i Trondheim 06.49 og i Tromsø 06.24. I Finnmark går Månen ned før den delvise formørkelsen starter. Fullmåner som står lavt på himmelen virker spesielt imponerende for oss, og en delvis formørket måne som går ned, kan derfor bli et flott og minneverdig skue!

Siden Månen står lavt i vestlig retning under formørkelsen, er det viktig å ha fri sikt for å kunne oppleve fenomenet, uten hindringer som åser, vegetasjon og bygninger.

Solen står opp like før Månen går ned, og dermed kan vi faktisk se både Solen og den formørkede Månen samtidig! I Sør-Norge varer dette rundt 9 minutter dersom man har perfekt sikt både i østlig og vestlig retning – i Nord-Norge varer dette opptil et kvarter. Det skjer relativt sjelden at både Solen og Månen er synlig samtidig under en formørkelse, og det betyr også at de atmosfæriske forholdene over Norge er med på å prege måneoverflaten!

En figur som forestiller månen i delvis formørkelse.
Slik vil solformørkelsen 29. mars kunne fremstå fra Vestlandet.

Tider for formørkelsens ulike faser (norsk tid):

Start halvskyggefase: 04.57

Start delvis formørkelse: 06.09

I NORGE GÅR MÅNEN NED I DENNE FASEN, OG DERFOR SER VI IKKE DE ETTERFØLGENDE FASENE Start totalitet: 07.26 Maksimal formørkelse: 08:00 Slutt totalitet: 08:31 Slutt delvis fase: 09.48 Slutt halvskyggefase: 11.00

Den totale fasen og de avsluttende fasene er dermed ikke synlig fra Norge denne gangen, men det blir de til gjengjeld under formørkelsen 7. september.

Se også mer om måneformørkelsen (inkludert flere bilder og animasjoner) på  www.astroevents.no.  

Powered by Labrador CMS