Pålagt renovasjons­ordning for hytter/ fritidsboliger - og feiing

Til de folkevalgte i Heim Kommune. 

Pålagt renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger i Heim Kommune. - og feiing. 

Søndag 16. februar publiserte avisa Sør-Trøndelag en reportasje ang. min reaksjon på det som oppleves som en urettferdig og lite ønsket påtvunget renovasjon på min hytte på Storlivatnet 439 moh. (Vinjeøra). Tirsdag 18. februar er det publisert en ny reportasje ang. at det skal ses på regelverket og forståelse for reaksjonene folk har på dagens ordning.

Jeg har i ettertid fått både telefoner og blitt stoppet på butikken av folk som takker for at jeg har satt ord på denne ordningen, som også de opplever som uønsket, unødvendig og urettferdig. Responsen og innleggene på Facebook sier også noe om at jeg ikke var alene i denne situasjonen. Og flere forteller de har forsøkt å klage, men til ingen nytte.

Når kriteriene, i følge forurensningsloven, for å pålegge renovasjon på en “hytte” går på muligheten for å sove og lage mat, og det uavhengig om hytten er i bruk eller ikke. Mens bobiler, campingvogner, båter og telt, som også oppfyller de samme kriteriene, ikke bøtelegges, selv om de produserer samme mengde avfall som et hyttebesøk, oppleves dette for meg som ganske så underlig.

Det skiller heller ikke, så vidt jeg er kjent på størrelse på hytten, så en restaurert høybu skal betale det samme som en “hytte” på 150 m2, med masser av bad og sengeplasser. Det omhandler heller ikke om det er kjørbart fram til hytte eller ikke, selv om mengde søppel som produserer vil være veldig forskjellig på de to alternativene. Det skiller heller ikke om hytten har innlagt vann, tilkoblet strømnettet, internett-tilgang/mobilforhold, fasiliteter som vil være avgjørende for bruken av en hytte for de aller fleste i vårt kalde land.

ReMidt skriver i mitt klagebrev om kjørbar vei, men om en vei er kjørbar, betyr jo det ikke at jeg som hytteeier automatisk har tilgang til å bruke en privat skogsvei. Videre måler de avstand i luftlinje, noe som kanskje fungerer på flatt terreng, men ikke i fjellrike og bratte Norge. Det er ingen som klarer å gå i luftlinje, eller legger stier der det er brattest.

Avgiften kreves for hver “boenhet” man har registrert på seg, men hvis man er på hytta produseres det jo ikke søppel hjemme. En person jeg snakket med hadde 4 renovasjonsbetalinger på to personer, i samme kommune. Så to voksne personer som produserer minimalt med søppel, skal bøtelegges mye høyere enn en småbarnsfamilie med bleieunger.

Jeg passerer ofte en “hytterenovasjonsdunk” som står i svingen ved hytta til Sigbjørn Lenes. Den er ofte overfylt, og det har ligget både dekk og madrasser der. På sommers tid vil jo dette tiltrekke seg dyr og fugler, da lokket ikke går igjen, pga. for sjelden tømming. Og denne problemstillingen er dessverre ikke noe som skjer bare her, men ved mange dunker rundt i kommunen, og sikkert hele landet. En slik enslig dunk fører heller ikke til sortering av søppelet, noe som vi er pålagt hjemme, og som bør være en selvfølge etter min mening. En hytteeier fra Trondheim som vi kjenner, tar med seg søppelet sitt hjem, da “hytterenovasjonsdunken” som er naturlig for han å bruke er full. Så selv om han ønsker å benytte seg av den tjenesten han betaler for, er den ikke tilgjengelig for han. Mye av dette er søppel som skulle vært levert på en Gjenvinningsstasjon, men folk ikke har “orket” å kjøre dit, men slengt det der i stedet.

Grunnen til min irritasjon over denne påtvungne hytterenovasjonsordningen er at jeg må betale for en tjeneste jeg ikke har bruk for eller bedt om. Det oppleves som en skjult eiendomsavgift, noe som jeg allerede betaler på denne hytta. I tillegg kommer feieavgift, som mine foreldre har betalt fra det ble “oppfunnet” (min mor trodde det godt kunne være over 20 år), men så langt, har det ikke vært en feier der. Så langt har vi selv stått for inspeksjon og feiing. - og hvor stort behovet er på en stålpipe på 2 meter, i en ovn som det fyres i 2-4 dager i året på full trekk, kan jo kanskje også diskuteres.

En annen problemstilling jeg håper dere kan ha i bakhodet, er hvor viktig det er for sikkerheten for personer i nød, at det finnes små buer og hytter i våre fjell og daler, der det finnes mulighet for varme og ro i en nødsituasjon. Vi har opplevd at folk med store helseproblemer kanskje reddet livet, da de kom seg inn og kunne tenne opp i ovnen på hytta vår. Hvis kostnadene, utover nødvendig vedlikehold, overstiger det folk har mulighet eller vilje til å betale, vil en del “hytter” (fiskebuer, gammer, høybuer, setrer, små hytter) forsvinne. Og det håper jeg virkelig er intensjoner med slike kommunale avgifter, til “hytter” som ikke har kostet det kommunale en krone i investeringer og pålagte kostnader.

Jeg forstår og ser at det ikke er enkelt å finne en enkel og rettferdig løsning på denne problematikken. Men jeg håper virkelig dere vil jobbe for en bedre enn den som praktiseres i dag. 

Tar man og skiller på hytter som har “boligstandard” dvs innlagt vann, avløp, strøm, (internett) og kan kjøre frem til hytte (max 500 meter å gå sommers tid), og de som kommer utenfor denne kategorien har man kommet et stykke på vei. Personer som bor i samme kommune som hytten sin, vil da allikevel oppleve en dobbelbetaling i forhold til produksjonen av søppel i sin kommune.

Lar man imidlertid renovasjonsavgift være personlig, slik kringkastingsavgiften har blitt, vil dette slå uheldig ut for kommuner med mange hytter, slik som Heim kommune. 

Gir man kommunene anledning til å kreve hytterenovasjon på hytter der eier er bosatt i annen kommune, vil vel dette også oppleves som urettferdig, da heller ikke denne personen/familien produserer søppel i egen kommune, mens de er på hytta i en annen kommune.

Lar man folk selv bestemme om de vil bruke og har behov for hytterenovasjon, vil vel mange la være å gi beskjed/betale for dette, men allikevel benytte utplasserte dunker for sitt hyttesøppel. Så sitter kommunen igjen med kostander de ikke får kompensasjon for.

Jeg er oppvokst på bensinstasjonen på Vinjeøra og opplevde allerede fra jeg var lita at stasjonens søppeldunker ble fylt opp med søppel fra turistene i løpet av natta. Og jeg vil ikke anta dette problemet er noe mindre nå. Muligheten for å hive søppel på f.eks. Stormyra er fjernet, og med det har bilturister mistet en mulighet for å få fra seg søppelet sitt her i kommunen. Turister vil Norge ha, mens dagens håndtering av den økte søppelmengden står ikke i forhold til behovet. Bobilturister “villcamper” og med det får ikke benyttet seg av campingplassers søppeldunker. Og ett sted må de jo få fra seg søppelet sitt, og jeg ser ikke bort i fra at hytterenovasjonsdunker er flittig brukt av dem også.

Søppelmengden i Norge vil jeg tro er økende, på tross av tiltak av sortering etc. Men at hytteeiere skal være pålagt å betale, uavhengig av bruk eller behov, oppleves mer som en melkeku og “hytteskatt”.

Og hvorfor skal vi, som velger å være hytteeiere, bøtelegges, mens de som velger å bruke fritiden sin langs veien eller på sjøen slippe unna? Trekker man denne ennå lenger vil den som har hus, hytte, stor båt og campingvogn risikere å betale 4 ganger renovasjonsgebyr/avgift hvis “alt” skal bøtelegges. Men har du flere hytter, risikerer du dette allerede etter dagens ordning.

Og skal man tenke miljøvern i dette, er det lite miljøvennlig at hyttefolk skal kjøre mange kilometer eller mil for å levere hyttesøppelet i en Hytterenovasjonsdunk. De som bruker hytta slik som jeg gjør, tar med seg søppelet hjem, sorterer det i egne dunker.

Tok et søk på forurensningsloven, og der står det at kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamling, forstår jeg dette riktig, kan kommunen foreta en egen vurdering i hvordan kommunen vil håndtere kommunal innsamling av husholdningsavfall. Videre kan kommunen gi forskrifter om at kommunal innsamling bare skal gjelde i tettbygde strøk. Hytter som da ligger utenfor kjørbar vei, kan vel da komme inn under dette? Så slik jeg forstår dette, kan dere som kommune velge hvordan dere vil håndtere hytterenovasjonen.

§ 30.Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. 

Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås.

Kommunen kan gi forskrifter om at den kommunale innsamling bare skal gjelde i tettbygd strøk, at visse slag husholdningsavfall skal holdes utenfor den kommunale innsamling, og at visse slag avfall skal holdes adskilt. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamling.

Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig.

Endret ved lover 15 apr 1983 nr. 21, 11 juni 1993 nr. 107, 21 juni 1996 nr. 36, 11 apr 2003 nr. 23 (ikr. 1 juli 2004).

Håper dere ikke bare ser på, men også tar tak i denne problemstillingen, slik at fremtidens ordninger er bedre både for hytteeiere, miljøet, kommunen og turister i fremtiden.

Med vennlig hilsen
Monica Fjelnset Røstvold, som har plukket søppel langs veier og fjord i mange år.