Landbruk og klima

Befolkningen øker, og et av våre tids store utfordringer er å brødfø verdens befolkning. Samtidig ser man at endringer i klimaet kan gjøre det vanskeligere å produsere mat. I debatten rundt klima og landbruk, virker det som har det spredt seg en oppfatning om at landbruket er en klimaværsting. Mye av dette kan skyldes rapporten klimakur 2030, som la fram påstander om at landbruket var en av de største utfordringene for klimaet i Norge. Løsningen var å gå over til mer plantebasert kost, og redusere å spise rødt kjøtt. Grunnlaget for å påstå dette var det ikke grundig redegjort for i rapporten, og rapporten vekte også sterke reaksjoner. Regjeringen måtte gå bort fra å vedta kjøttkutt som klimatiltak. Men til tross for dette er det en debatt rundt landbruk og klima som er svært lite nyansert. Det kan virke som om kjøttkutt er den eneste vegen å gå for å redusere klimautslipp.

Landbruket har selv tatt klimautfordringene på alvor og i inngått klimaavtale, landbrukets klimaplan 2021-2030, skal man gjennom åtte satsningsområder nå målet om å kutte klimagassutslipp. Matproduksjon kan aldri bli helt utslippsfri, men man kan ikke likestille utslipp resultert av biologiske prosesser, med klimagass med utspring i fossile kilder.

Flere rapporter fastslår at norsk matproduksjon allerede er blant verdens mest klimasmarte og bærekraftige, og har i tillegg lav bruk av antibiotika. Norsk kjøtt er mer klimavennlig enn kjøtt produsert i mange andre deler av verden. Dette skyldes effektiv produksjon, dyr som har god helse og utnytter foret godt og at produksjonen ikke fører til avskoging i Norge.

Ved å redusere drøvtyggere, reduserer man også antall dyr på beite. Dette vil igjen gå utover det biologiske mangfoldet, og kulturlandskapet i Norge vil bli ytterligere forringet. Det rapporten klimakur 2030 utredet, men ikke vektla så høyt var matsvinn. Tall fra 2019 viser at vi kaster 417 000 tonn spiselig mat per år i Norge. Dette er enorme mengder mat. I tillegg importeres i dag 50 % av maten vi spiser, og mye av denne maten vil gå bort i matsvinn. Derfor vil en rask og rimelig måte å kutte klimautslippene på være å redusere matsvinn, i tillegg til å styrke norsk matproduksjon på en klimasmart måte.

Det er også viktig at myndighetene stimulerer til å styrke konkurransekraften i norsk matproduksjon, gjerne gjennom endringer i handelspolitikken. Det må gjøres lønnsomt å tilby forbrukerne klimavennlig og bærekraftig norskprodusert mat.

Mål nr 2 i FNs bærekraftmål sier at vi skal utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Verdens matproduksjon må øke, og FN oppfordrer alle land til å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon.

Landbruksnæringen er svært viktig for distriktene og for landet som helhet, det har et viktig samfunnsoppdrag. Vi behøver mer landbruk og mer matproduksjon.

Vibeke Langli
Ordfører Rindal kommune
10. kandidat til stortingsvalget for Sør – Trøndelag Senterparti