Matberedskap i Norge: Vi må styrke selvforsyningen

I en tid med usikre globale forhold, kriser og økende klimaendringer, er det viktigere enn noen gang at Norge tar ansvar for sin egen matberedskap. Regjeringen har satt seg et mål om 50 prosent selvforsyning – at halvparten av maten vi spiser skal produseres her i landet. Dette må være en nasjonal prioritet.

Norge har i mange år hatt en svært lav selvforsyningsgrad sammenlignet med andre land. En rapport fra Food and Agricultural Organisation (FAO) viste at Norge i 2013 var på jumboplass da matproduksjon ble målt opp mot forbruk av mat, og situasjonen har ikke endret seg vesentlig fram til i dag. Det er bekymringsfullt, særlig når man ser hvordan matproduksjonen globalt påvirkes negativt av politisk uro og klimaendringer.

I dag importerer vi mye av maten vi spiser – fra korn til kjøtt og frukt. Vi ser eksempler på at varer som entrecôte fra Namibia, poteter fra Israel, epler fra Chile og blåbær fra Peru fyller hyllene våre. Dette er matvarer vi faktisk kunne produsert mer av selv, og som vi bør ha som mål å produsere i Norge.

For å nå målet om 50 prosent selvforsyning, må vi ta flere grep. Det er avgjørende å styrke importvernet for å fremme produksjon og salg av norske varer i perioder hvor disse er i sesong. Hvorfor skal vi spise langreiste importepler når det er norske å få tak i? Samtidig må bøndene våre få tilstrekkelig inntekt og støtte til å opprettholde og utvikle driften. Hver gård som legges ned, gjør det vanskeligere for Norge å nå målet om økt selvforsyning.

En annen nøkkel til å øke selvforsyningen er at etterspørselen etter norsk mat må øke. Som forbrukere må vi prioritere norskprodusert mat, og politisk må vi gjøre det enklere å kjøpe norske varer året rundt.

Tre sektorer vurderes som særlig viktige for å øke norsk matproduksjon: matkorn, husdyrfôr og grønnsaker, spesielt poteter og frukt. Disse områdene har stort potensial for å gi oss mer mat fra egne ressurser. Det må lønne seg å benytte gårdens egne jord- og beiteressurser, og det må lønne seg å produsere norsk frukt og grønt.

Vi må motvirke sentraliseringen i landbruket. Mange snakker om viktigheten av å ruste opp forsvaret, men like viktig for totalberedskapen, er det å beholde matproduksjon i hele landet. Skal vi klare det, må vi gjøre det lønnsomt å drive jordbruk på de arealene vi har. Små og spredte jordbruksareal mellom fjord og fjell, som vi har her i fylket, har få stordriftsfordeler, men trengs like fullt for å sikre sikre trygg og kortreist, norsk mat.

Når avstanden mellom arealene en bonde drifter blir lang, øker transportkostnadene og tidsbruken knyttet til både det å spre gjødsel og det å høste for. Sentralisering av mottaksapparat og distribusjon favoriserer sentrale strøk og gjør at distriktslandbruket taper. Det er negativt i et selvforsyningsperspektiv. Vi trenger å produsere mat på alle tilgjengelige, egnede arealer om vi skal nå målet om økt selvforsyning.

Som samfunn er det vårt ansvar å sikre at flere bønder satser på matproduksjon igjen. Vi må sørge for at bøndene får gode økonomiske rammebetingelser. Derfor står vi fjellstøtt bak landbruket sine krav om jamstilling bygget på et ærlig tallgrunnlag. Inntektsnivået i jordbruket må holde tritt med resten av samfunnet, og investeringer i næringa må få nødvendig avkastning. Opptrappinga som regjeringa har lovet i Hurdalsplattformen, må bli mer enn fine ord. Bare slik kan vi stoppe avviklingen av gårdsbruk og sørge for at vi får flere som satser på norsk matproduksjon.

Norge trenger flere bønder, ikke færre. Vi må sikre at det finnes mennesker som kan produsere mat i hele landet. Det er på høy tid at vi prioriterer norsk matproduksjon og sørger for at matberedskapen vår er sterk nok til å møte fremtidens utfordringer.

SV Møre og Romsdal

Gert Rietman, fylkesleder

Marit Aklestad, gruppeleder i fylkestinget

Line Karlsvik, førstekandidat, Stortingsvalget 2025