Kryptomining, en parasitt i vårt energisystem

Med økte strømpriser i Sør-Norge flytter utvinning av kryptovaluta seg nordover til Midt og Nord-Norge. Denne aktiviteten gjør ikke annet arbeid enn hva en student kunne gjøre på gutterommet for 10 år siden, men krever i dag energi på nivå med tungindustri, og fremstår derfor som en parasitt i vårt energisystem.

Kryptomining er energikrevende, men for det meste er det fyring for kråka. Kryptovaluta er tenkt å følge de samme prinsippene som gull med å gi en stabil valuta uten inflasjon. Stabil er den langt ifra å være. Måten dette gjøres på er å sette en begrensning på hvor mange bitcoin det finnes, på samme måten som det finnes en begrenset mengde gull. Antall bitcoin som kan utvinnes hvert enkelt år er bestemt på forhånd, og antallet som utvinnes halveres hvert fjerde år. Det vil ikke finnes flere enn 21millioner bitcoins, og det vil skje først i 2140.

Hva er kryptomining og hvorfor er det så energikrevende?
Hvordan kan noe som en student i 2009 brukte minutter på å utvinne, i 2021 kreve noe som tilsvarte 13 års strømforbruk for en bolig og må utvinnes i fabrikker? Noe forenklet er mining en gjettelek, hvor den som først gjetter riktig tall får en bitcoin. Ettersom antall bitcoin som kan utvinnes er gitt, og en runde gjetting i snitt skal ta 10 minutter, vil vanskelighetsgraden tilpasses og øke dess flere som tipper. Dess flere som tipper, dess vanskeligere og mer strøm kreves. Kostnaden for å kjøpe ett lodd i gjetteleken er strøm, og dess høyere verdi det er for en bitcoin, dess flere lodd og mer strøm kan du forbruke uten å gå med tap. Hvis verdien av en bitcoin er 160.000kr, som i dag, kan det lønne seg å forbruke strøm for opptil 160.000kr for å utvinne en bitcoin. Hvis bitcoin, som i 2021, har en verdi på 500.000kr, vil det lønne seg å forbruke strøm for opptil 500.000kr. Det er utvinningskostnaden som balanserer tilbud og etterspørsel, og dess flere som ønsker å utvinne en høyt verdsatt bitcoin, dess flere lodd, mer strøm og høyere kostnad må til. Årsaken til at en student i 2009 kunne utvinne en bitcoin på minutter, var at lav verdi ble møtt med en lettere gjettelek.

I tillegg til å være energikrevende, bidrar aktiviteten til enorme mengder avfall. For å kunne gjette effektivt, bytter de jevnlig ut komponentene til noe nytt og bedre. Denne effektiviseringen bidrar ikke til å redusere strømforbruket, ettersom enhver besparelse vil bli tatt ut i å tippe enda mer og igjen øke strømforbruket, samtidig som systemet vil reagere med å øke vanskelighetsgraden og kostnaden for å igjen balansere tilbud og etterspørsel.

For å sette dette i perspektiv, så bruker denne gjetteleken syv ganger Googles globale virksomhet i strøm. Det brukes mer strøm enn vi i Norge totalt bruker til sammen. Det gjetteleken gir tilbake til kryptovalutaen er at mange tippere gir en desentral struktur, hvor den ene vinneren i gjetteleken får æren av å verifisere og bokføre en ny blokkjede. Det tunge systemet gir også sikkerhet, ettersom det kan være mer lønnsomt å utvinne bitcoin enn å bruke energi på å hacke systemet. Den siste måneden ser vi også at flere av de største kryptobørsene har gått konkurs, og markedet er preget av useriøse aktører og kriminelle. Det finnes kryptovaluta hvor energiproblemet er fjernet og mining eliminert, men den vil ikke være desentral, og så spørs det om bitcoin har fått så stor verdi at den er "too big to fail" når bedre alternativer er på plass.

Saken fra Alvdal begynner å bli godt kjent for mange. Jula 2017 lovet investorer gull og grønne skoger. I dette tilfellet var julegaven til lokalsamfunnet 1 milliard i investeringer, 65 nye arbeidsplasser og et datasenter som skulle bidra til kunstig intelligens og vitenskapelig forskning. Det endte med flere entreprenører og en kommune som ikke fikk betalt for jobben de utførte, og det kommunen fikk tilbake var noen konteinere som forbrukte store mengder strøm for å delta i en gjettelek. I Åsen er det stor skepsis til etablering av et datasenter som er presentert som digitale skytjenester, eller «cloud mining services» som det også heter. Lengre nord i Sortland og Vesterålen føres en rettslig kamp for å hindre nyetablering og å avvikle eksisterende kryptoanlegg, et anlegg som kommer til å bruke 40% av kommunens strøm. I tillegg blir naboer «gale, forbannet og fortvilt» over støy.

Grønn kraft er en begrenset ressurs. Den strømmen vi i Midt-Norge har til overs eksporterer vil til andre deler av Norge eller Europa til erstatning for kull. Så lenge vi har kull i vår energimiks, er vi langt fra å ha noe energioverskudd. Norsk grønn strøm forbrukt på kryptomining er økt bruk av utenlandsk kullkraft en annen plass. Med krig i Europa er riktig bruk av energi viktigere enn noen gang. Vi har akkurat lagt bak oss en varm sommer, men det er ti ganger flere som dør av kulde enn av varme, og med dagens energisituasjon i Europa er den kommende vinteren mer kritisk enn noen gang. Energi må brukes til å varme våre hjem, ikke fyre for kråka. Bygging av ny grønn kraft vil også medføre betydelige subsidier, konflikter og nedbygging av norsk natur, og da bør vi forvalte den krafta vi allerede har på en god måte.

Vanligvis når det utføres aktiviteter med negative eksternaliteter så innføres det avgifter eller forbud. Hvis vi innførte 1.000% i avgift på strøm forbruk til kryptomining, vil det bli dyrere å tippe et tall, minerne vil reagere med å tippe mindre og systemet vil gjøre tippeleken lettere for at tilbud og etterspørsel igjen skal møtes. En kraftig avgift ville med andre ord redusert strømforbruket betydelig, og antall bitcoin utvunnet vil forbli det samme. Utfordringen er at kryptomining ikke vil vært konkurransedyktig i Norge med en slik avgift, men i det store så er ikke det så farlig.

Folk skal selvsagt få bruke pengene sine til hva de selv ønsker, om det så er å investere i aksjer, kryptovaluta eller Pokémonkort. Men når vi ser den enorme energisløsingen som skjer ved gjennomføringen av denne gjetteleken, som kryptomining er, så må noen ta politiske grep.

Når politikere og kommuner ønsker at denne aktiviteten etableres, er det som å ønske parasitten hodelus velkommen til bygda. Sløseriet gir ingen verdi til samfunnet, der den hopper fra kommune til kommune med sine kontainere, alt etter hvor det er rimeligst strøm. Bare for å billigst mulig kunne delta i en gjettelek med mål om å vinne en bitcoin.

Ole Joar Bruset / Surnadal Høyre