Rindal og bygdevekst - noen høstrefleksjoner

I Rindal har vi nå en tid hatt gående et par utviklingsprosjekter (?) som er kalt «Rindal inn i Framtida» og «Bygdevekst». Det siste er som kjent organisert med fulltids prosjektleder og vesentlig støtte fra statlige og fylkeskommunale finansieringskilder. Begge må vel sies å være tiltak som settes i gang fordi en ser nødvendigheten av å skape et bredt engasjement for å gjøre f.eks. befolkningsprognosene til skamme. Som «menig» innbygger har jeg gjort noen forsøk på å finne løpende status for begge prosjektene uten å lykkes særlig godt. Når en nå i tillegg fikk resultatet fra NHO sitt «Kommune- NM» (https://www.nho.no/tema/offentlig-sektor-og-naeringslivet/kommune-nm/kommuneresultater) som har som formål : «… å måle kommunens økonomiske bærekraft og potensiale for vekst…», er det kanskje ikke så rart at en tør å gjøre seg noen egne refleksjoner?

For det første er jeg av den soleklare oppfatning at selve grunnforutsetningen for folketallsvekst er økt antall gode og lønnsomme arbeidsplasser. Det skaper attraktivitet som igjen fører til behov for utvikling på andre områder (barnehager, skoler, boliger mm). Vi kan gjerne bruke tid og krefter på en «..høna og egget-diskusjon» her, men det er etter min mening forgjeves tidsbruk. Derfor kan en ikke bare bortforklare eller overse f.eks. NHO sitt kommune – NM. Den analysen peker nemlig på hvilke rammer og potensiale hver enkelt kommune har for å kunne skape vekst!

Hva er så vår plassering i dette NM-et?

• På området Næringsliv som skal reflektere vekstkraften med hjelp av spesielle indikatorer for verdiskaping , nyetableringer og sysselsetting: Nr. 244 av 365 norske kommuner.
• På området arbeidsmarked som har som utgangspunkt at høy deltakelse i arbeidslivet er en viktig drivkraft for vekst og verdiskaping er vi nr. 195 av 365 selv om vi har svært lav arbeidsledighet.
• På demografi (befolkningssammensetning) der vekst i en befolkning sies å indikere attraktive arbeidsmarkeder og forventninger om vekst i næringslivet, er vi nr. 307 av 365.
• På området kompetanse som sies å være viktige faktorer for kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet og for næringslivets konkurranseevne, er vi nr. 98 av 365 og det viser en mulighet og et potensial!
• På Kommuneøkonomi der lave administrasjonsutgifter, høye inntekter i forhold til utgifter og høyt nivå på arbeidskapital sies å være indikasjoner på effektiv drift og god økonomistyring, gir NHO oss en 312. plass av 365 norske kommuner! Kjøp av private tjenester sies også å bidra til å styrke privat næringsliv og påvirker plasseringen.

Etter min mening skal vi heller ikke her kaste bort tid på «politikerbortforklaringer», heller ta tallene som gode innspill «utenfra» i arbeidet med å prioritere hva som er viktig å arbeide aktivt med. At vi har en stor jobb å gjøre, er utvilsomt. Tempo, kontinuitet, god involvering, kommunikasjon med innbyggerne, løpende informasjon om framdrift og effektivt og praktisk utviklingsarbeid er viktig. Prosjektene må aldri i seg selv bli det viktigste på bekostning av formålet og forventningen om resultater av prosjektarbeidet!

Til slutt: For små foretak, både private og offentlige (bla. små kommuner), vil det framover være en stor utfordring å produsere sine tjenester og dokumentere at virksomheten alltid drives i henhold til alle (nye og gamle) offentlige lover, regler, forskrifter og pålegg. Det krever nok ressurser, kompetanse og tid til oppfølging, større fagmiljø og større driftsgrunnlag (flere å dele på!) for å forsvare ressursbruken. Arbeidstilsynets rapport datert 02.09. 24 fra tilsyn ved Rindal Helsetun (https://rindal.pj.360online.com/Download/DownloadFile/?journalid=2024-358-4&variant=A&version=1&sequence=2&filereference=334739_1_1.PDF) er et godt eksempel på hva som kreves på et bestemt enkeltområde (personal).

Rindal 02.10.24, Odd Inge Løfald