LESERINNLEGG:

Mjøstårnet er et eksempel på imponerende trebygg. Det trenger ikke være så stort for at bruken av tre er viktig. Også for eksempel pappkopper i stedet for plast gir stor klima- og miljøeffekt

Den norske skog- og tresektoren kompenserer for 60 % av de norske klimagassutslippene

En ny rapport avdekker enda større klimaeffekt fra skog- og tresektoren i Norge og Sverige enn vi har vært klar over. Og ikke minst viser den at det er helt nødvendig å se hele verdikjeden i sammenheng. Vi kan ikke fortsette å skille mellom CO2-opptak som skjer i skogen og effekten av å bruke trevirke til samfunnsnyttige formål. De to effektene har direkte sammenheng og kan ikke oppnås ensidig; uten skogbruk, ikke noe tømmer til samfunnet; uten et marked, ingen grunn til å drive et aktivt skogbruk med ressursoppbygging.

Men bransjen som fikser 60 % av Norges klimagassutslipp, samtidig som den skaper store verdier, får nærmest ingen oppmerksomhet i den norske klimadebatten. I Norge vil vi heller jobbe med elbiler, vindmøller på land og til havs og fange CO2 fra fossile kilder.

De nevnte klimatiltakene er viktige å diskutere. Men de er svært dyre og har store miljøkonsekvenser. Hvorfor legger ikke politikerne og samfunnet opp et løp der vi i langt større grad utnytter mulighetene som finnes innen skogbruk og bruk av trevirke?

Kompensasjonen av 60 % av Norges klimagassutslipp, som oppnås gjennom skogbruk og anvendelse av tre i bygg og til en rekke biobaserte materialer, er ikke sjølsagt. Skog- og trebruken må fremmes og gis muligheter. Klimaeffekten kan til og med økes betydelig fra dagens nivå, noe vi ser i rapporten at de har lyktes med i Sverige. Dette kan gjøres med ingen eller svært små negative miljøkonsekvenser, samtidig som det gir en stor positiv økonomisk effekt. Her er en forenklet smørbrødliste med noen eksempler.

1. Sørg for at arealene som hogges plantes til og stelles. Sett inn virkemidler som sørger for optimal innsats i skogkulturen. Miljødiskusjonen dreier seg primært rundt hogsten, ikke det å sørge for god produksjon av framtidsskog etter hogst.

2. Reduser avskogingen og gjør det vanskeligere å bruke de beste skogarealer til nedbygging, beite og oppdyrkning. Slike arealbruksendringer gir store klimagassutslipp og fører til at det ikke lenger produseres fornybart tømmer på arealet. Avskoging er dessuten svært skadelig med tanke på avrenning, klimagassutslipp og biologisk mangfold. Det avskoges 60 000 dekar hvert år i Norge! (Landbruksdirektoratet).

3. Plant skog på arealer som ikke lenger brukes til det opprinnelige formålet - påskoging. I stor grad gjelder dette tidligere beite og dyrka mark som ikke lenger er i bruk. Det er grundig utredet at det finnes store arealer som kan plantes til, uten konflikt med miljø eller kulturminner (Nibio, Landbruks- og Miljødirektoratet). Det ble satt av midler til dette i statsbudsjettet for flere år siden, men det skjer ingen ting. Et mulig tiltak er krav om tilplanting (påskoging) av nye areal når skogareal tas til andre formål.

4. Øk bruken av trevirke og resirkuler trematerialer/-produkter. Tre eller produkter fra tre kan benyttes på de aller fleste samfunnsområder og er mer miljøvennlige enn alternativene. Bruken kan økes gjennom økonomiske og juridiske stimuleringsordninger. Forbudet mot engangs plastbestikk er omdiskutert, men bør likevel bare være starten.

Det offentlige kjøper inn for svimlende summer hvert år. Her er det store muligheter til å påvirke materialbruken. Fra og med i år, er hovedregelen ved offentlige anskaffelser at innkjøpere skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og. Gjennomføres dette, vil trebruken vinne fram. Trematerialer bør resirkuleres bedre enn i dag, så på det området trengs det krav. Trevirke er kanskje det materialet det er lettest å resirkulere, …. men det er så enkelt å brenne det!

Sett krav om å bygge i høyden. Da utnytter man allerede nedbygd areal bedre og sparer natur og grøntområder. Tre er et meget godt valg når det skal bygges en eller flere etasjer på toppen av eksiterende bygg, på grunn av lav vekt og stor fleksibilitet.

Den framlagte rapporten over treverdikjedens klimaeffekt viser at Sverige har dobbelt så stor klimanytte av sin skog som Norge, regnet pr arealenhet. Vi kan også komme dit, men da må samfunnet ville det og sette inn de nødvendige tiltakene, der noen eksempler er nevnt over. Les hele rapporten her:

www.statskog.no/skogbruk/skogens-klimabidrag/ny-rapport-om-skog-og-norske-klimagassutslipp

Rune Hedegart, WoodWorks! Cluster

Powered by Labrador CMS